Nå er andelen politikere i regjeringen med innvandrerbakgrunn null

– Det er en tid for alt. Jeg har bedt om og fått avskjed i nåde fra og med i dag. Det har vært et privilegium å få være statssekretær med ansvar for integreringsfeltet i snart ett og et halvt år. Jeg er takknemlig for alle jeg har møtt, alt jeg har lært, og alt det viktige arbeidet jeg har fått være med på, skriver Nancy Herz på Facebook.

Hun ble kjent for hele Norge i 2017 som en av de «skamløse jentene». Da Hadia Tajik ble utnevnt som arbeids- og integreringsminister i 2021 tok hun Herz med på laget, og utnevnte henne til statssekretær.

De to var de to eneste politikerne i regjeringen med innvandrerbakgrunn. Tajik gikk av som følge av pendlerboligsaken i fjor. Og nå har altså også Herz gått av.

Det betyr at det ikke er noen regjeringspolitikere med innvandrerbakgrunn igjen blant statsrådene og statssekretærene. I tillegg til statsministeren består regjeringen av 18 statsråder og deres 50 statssekretærer.

– Veldig trist

Den eneste blant statsrådene og statssekretærene nå som har flerkulturell bakgrunn i det hele tatt er samiske Nancy Porsanger Anti. Hun er statssekretær for samiske saker i kommunaldepartementet. I rådgiverkorpset til regjeringen er det én med innvandrerbakgrunn, Bhanuja Rasiah er rådgiver for næringsminister Jan Christian Vestre.

Daglig leder i tenketanken Minotenk, som jobber med minoritetspolitiske spørsmål, Linda Noor rister på hodet.

– Det er veldig trist at vi i 2023 ikke har en regjering som vet å nyttiggjøre seg av kompetansen som finnes, og ikke er opptatt av å speile samfunnet i større grad enn de gjør, sier hun.

Demokratisk problem

Hun mener det er et demokratisk problem når regjeringen ikke gjenspeiler befolkningen, og ikke har en eneste representant for det flerkulturelle Norge.

– Det er jo disse som skal styre for oss, og da må de speile befolkningen i størst mulig grad. Vi har snart 20 prosent med innvandrerbakgrunn i Norge. Da er det ganske dårlig speilet sånn ting er nå. Men det kan jo hende at de er sitt ansvar bevisst og finner en erstatter for Nancy som også har mangfoldig bakgrunn, sier Noor, og legger til:

– Dette viser dessverre at det fortsatt er glasstak som må knuses for minoritetsbefolkningen for å nå til topps i politikken. Signaleffekten dette har til den oppvoksende generasjonen er ikke positiv. Manglende mangfold gjør seg ikke bare gjeldende i politisk ledelse, men også i ledergrupper og lederposisjoner ellers i samfunnet, både i det private og offentlige. Det samme gjelder redaksjoner i mediene.

[ Nå blir også folk i full jobb fattige i Norge ]

– Jobb å gjøre

I fjor ledet stortingsrepresentant Mani Hussaini et minoritetsutvalg i Arbeiderpartiet som skulle komme med forslag for å gjøre Ap til et mer mangfoldig og inkluderende parti.

Han vil ikke si rett ut at det er for dårlig at regjeringen nå har null politikere med innvandrerbakgrunn, men mener Arbeiderpartiet og regjeringen har et ansvar for at de som bestemmer i samfunnet gjenspeiler befolkningen.

– Vi har en jobb å gjøre, både lokalt, regionalt og nasjonalt for å sørge for at vi hele tiden har politikere som gjenspeiler befolkningen, sier han, og legger til:

– Før valget i 2021 gjorde Arbeiderpartiet rundt i hele landet en veldig god jobb for å få folk med minoritetsbakgrunn på sine lister. Vi fikk valgt inn Masud fra Buskerud, Hadia fra Rogaland, Kamzy fra Oslo, Lubna fra Hordaland og meg fra Akershus. Sånn sett mener jeg vi har gjort en god jobb. Men det er også viktig at det er folk i regjeringsapparatet med eksotisk bakgrunn, sier Hussaini.

– I Ap har vi mange dyktige folk som kunne bekledd ulike roller. Jeg er helt sikker på at de som jobber for å finne en erstatter for Nancy og folk til andre roller har med det perspektivet, og sørger for at laget som representerer oss i regjering også gjenspeiler befolkningen.

– Er det ikke litt flaut for Arbeiderpartiet at dere ikke har en eneste med innvandrerbakgrunn i regjeringen?

– Jeg vil ikke karakterisere det, men det må være et mål at også regjeringen gjenspeiler befolkningen så godt det lar seg gjøre. Grunnen til at jeg ikke sier at det er for dårlig eller krise eller noe sånt er at det ikke finnes noen quick fix. Det er et langsiktig arbeid som begynner i lokallagene våre. I utvalget kom vi fram til at vi er imot kvotering av folk med eksotisk bakgrunn eller noen ekstra pigmenter i huden eller et eksotisk navn, man må til syvende og sist bli valgt basert på kvalifikasjoner og ferdigheter.

[ Redd barna advarer mot «baklengspolitisk tankegang» ]

Ulike hensyn

Dagsavisen har bedt statsminister og regjeringssjef Jonas Gahr Støre om hans refleksjoner rundt at sammensetningen av regjeringen ikke gjenspeiler befolkningen.

Statssekretær Halvard Hølleland på Statsministerens kontor skriver følgende i en e-post til Dagsavisen:

– Regjeringen og de som jobber i regjeringsapparatet er satt sammen på bakgrunn av ulike hensyn, som erfaring, geografi og kjønn. Folk med minoritetsbakgrunn er ikke godt nok representert i politikken generelt og heller ikke i regjeringsapparatet. Det er rom for mer mangfold og flere ulike stemmer, og vi vil jobbe for at befolkningen med innvandrerbakgrunn i større grad skal være representert.

[ Ulik barnetrygd: – Ikke åpenbart at satsene skal være som de er ]