– Vi blir straffa for godt jordmorarbeid

– Vi får minst penger når vi gjør godt jordmorarbeid. Vi blir straffa for godt jordmorarbeid. Det er veldig bakvendt. Hvis vi forebygger keisersnitt og blødning, og sørger for at mor og barn kommer godt ut av fødselen så får vi minst penger. Men hvis det blir komplikasjoner så får vi mer penger i dagens system, sier leder av Jordmorforbundet Hanne Charlotte Schjelderup i Debatten på NRK torsdag.

Utgangspunktet for debatten er finansieringen av fødselsomsorgen i Norge, og historien til Ingrid Leiråmo som Dagsavisen intervjuet i november. Hun måtte kjøre to timer alene i egen bil med et dødt foster i magen, fordi den lokale fødeavdelingen var sommerstengt.

– Underfinansiert

– Det gjør veldig sterkt inntrykk på oss som er fagfolk. Vi synes ikke dette er noe godt å høre på. Det skjer fordi fødselsomsorgen er underfinansiert. Vi har fødeavdelinger som er sommerstengt på tross av at vi har nok jordmødre og gynekologer. Det har vi i Sandnessjøen. Men på grunn av det skal spares i fødetilbudet, så stenger de fødetilbudet. Det synes ikke vi er ok, sa Schjelderup i Debatten.

Hun mener det er fullt mulig å få til ferieavvikling på fødeavdelingen der Ingrid Leiråmo bor, og avviser at det er årsaken til at avdelingen er sommerstengt. Hun mener det skyldes underfinansiering av fødselsomsorgen.

I dag får fødeavdelinger penger etter hvor mange fødsler de har. Kompliserte fødsler med inngrep som keisersnitt gir mer penger enn såkalt naturlig fødsel uten inngrep. Dette kalles innsatsstyrt finansiering (ISF).

[ Sommerstengte fødestuer i Nord-Norge: Når minuttene teller (+) ]

Kompenserer inngrep

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Karl Kristian Bekeng (Ap) erkjenner i debatten at det kan fremstå som at fødeavdelingene får mindre penger når de gjør en god jobb og sørger for at det ikke oppstår komplikasjoner.

Han understreker samtidig at systemet ikke gir høy uttelling for kompliserte inngrep fordi det er ønskelig med komplikasjoner.

– Ta hjertetransplantasjoner for eksempel. Det gir høy uttelling, men det er ikke sånn at vi ønsker veldig mange hjertetransplantasjoner. Men det krever mye fagfolk, medisiner og utstyr. Det gjør også at du får en høyere sats. Det samme er det innad i fødetilbudet. Det å gjøre akutte og omfattende inngrep gir mer uttelling rett og slett fordi det krever mer. Det er en måte å kompensere når det er høy aktivitet og mye press. Da skal man også få mer uttelling, sier Bekeng i debatten på NRK.

[ Kjerkol vil ha gjennomgang av fødetilbudet på norske sykehus ]

Mangel på helsepersonell

Han mener det er viktig å balansere mellom det som kommer som fast rammefinansiering til sykehusene, og det som kommer fra innsatsstyrt finansiering, og viser til at regjeringa har endret dagens system fra 50/50 til 60 prosent rammefinansiering for å løfte det forebyggende arbeidet.

Bekeng viser også til Helsepersonellkommisjonen som nylig la fram sin rapport som viste at det er stor mangel på helsepersonell. Han mener dette er den største utfordringen, også i fødselsomsorgen. Det er Schjelderup uenig i. Hun mener hovedutfordringen for fødselsomsorgen er underfinansieringen.

Jordmorforbundet og organisasjonen Barselopprøret har i lengre tid kritisert innsatsstyrt finansiering. De mener at konsekvensen er at føde- og barselavdelinger ofte må kutte i budsjettene, ifølge NTB.

Barselopprøret ble stiftet i februar 2021 og jobber for bedring av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge, med særlig fokus på barselomsorgen.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har tidligere i år varslet at hun vil gjennomgå ordningen med innsatsstyrt finansiering.

– Fordi det har kommet kritikk fra faglig hold, vil jeg be sykehusene se på finansieringen av den spesialiserte fødselsomsorgen for å sikre at inntekts- og budsjettmodeller understøtter tjenesten på ønsket måte, sa hun i årets sykehustale.

[ Jordmødre slutter ved Ullevål sykehus: – Det er bare et spørsmål om tid før noe ordentlig alvorlig skjer (+) ]