– Det er godt mulig det er gode kontrollrutiner og godt nok innsyn selv om selskapene er i privat, utenlandsk eierskap, men jeg opplever at folk nå er utrygge på børsen og hvordan denne fungerer. Derfor mener jeg at vi bør vurdere å få den norske delen av børsen tilbake under offentlig kontroll, sier LO-sekretær Are Tomasgard til Dagsavisen.
Tidligere i vinter la Energikommisjonen, der Tomasgard var et av medlemmene, fram sin rapport om kraftbehovet i Norge. Kommisjonen kom med en lang rekke anbefalinger og forslag, men også flere mindretallsforslag der kommisjonens medlemmer ikke klarte å bli enige.
Et av disse handler om å sikre statlig kontroll over kraftbørsen Nord Pool. Størsteparten av den tidligere offentlige kraftbørsen ble solgt til private, utenlandske hender i 2019.
«Det siste årets store svingninger i energiprisene, både i Norge og i Europa, har gitt en gryende mistillit til børssystemet. Disse medlemmene mener det er viktig å etablere gode tillitsforhold mellom befolkningen og kraftsystemet (herunder kraftbørsen), og dersom det er formålstjenlig for å sikre slik tillit, bør det offentlige ha tilstrekkelig myndighet til å ivareta kundenes interesser. Det bør vurderes å sikre helt eller delvis offentlig eierskap av børsen» skriver mindretallet, som Tomasgard er en del av.
– Da deler av kraftbørsen ble privatisert i flere omganger var det nærmest ingen politisk debatt om dette i Norge. Nå har vi sjansen til å både evaluere hvordan børsen har fungert med private eiere, og vi kan få kunnskap om hvorvidt folk syntes det er en trygg og god løsning. Og vi kan ha en opplyst debatt om forslaget mindretallet i kommisjonen fremmet har et rasjonelle, sier Tomasgard.
[ Jon Fosses dikt: En liten perle av en poesiforestilling (+) ]
Offentlig kontroll
I tillegg til representanten fra LO står også Sp-ordfører Gyro Heia, Ap-ordfører Hans-Erik Ringkjøb og forretningsadvokat og tidligere Sp-politiker Liv Monica Stubholt bak mindretallsforslaget.
– Tanken er ikke at et offentlig eierskap skal diktere den løpende strømprisen. Offentlig eierskap handler om at det offentlige skal ha full kontroll og fullt innsyn i mekanismene som fastsetter pris og alle forhold som påvirker prisfastsetting. Og eiermakt til å sette inn tiltak dersom ting ikke fungerer, sier Tomasgard.
– Spørsmål som hvordan den finansielle børsen påvirker kraftbørsen og motsatt kan selvsagt påvirke pris. Det handler i så måte om at fellesskapet skal være 100 prosent trygge på at vi hele tiden ser hvem som betaler hva, som tjener hva og hvor det skattes av inntektene, legger han til.
– Hva slags positive effekter ser dere for dere at en eventuell statlig overtakelse av kraftbørsen vil gi?
– Det er nettopp noe av det en utredning om offentlig eierskap må bringe kunnskap om. Jeg minner om at børsen opprinnelig var fullt og helt eid av det offentlige. Spørsmålet kan og bør snus: Hvordan en fortsatt privatisering bedre skal kunne ivareta dine og mine interesser enn et offentlig eierskap er et bedre spørsmål sett fra norske strømkunders perspektiv? sier LO-toppen.
Da Statnett og de andre statlige nettselskapene i Norden og Baltikum solgte 66 prosent av Nord Pool til det private selskapet Euronext i 2019 var noe av begrunnelsen at flere konkurrerende børser kunne etablere seg i kraftmarkedet, og at det da ville være feil om staten hadde kontroll på én børs i et konkurranseutsatt marked
– Som eier av det nasjonale kraftnettet og systemansvarlig i det norske kraftsystemet, mener vi at det ikke er naturlig at vi skal være dominerende eier i en slik konkurranseutsatt virksomhet. Vi må som systemansvarlig likebehandle de ulike børsene. Samtidig er det viktig for forsyningssikkerheten at markedet og børsen gjennom priskoblingen bidrar til balanse mellom produksjon og forbruk fra dag til dag. Disse hensynene mener vi at Statnett og de andre systemansvarlige kan ivareta når vi beholder en eierandel på 34 prosent, skrev daværende konserndirektør Gunnar G. Løvås i en pressemelding i 2019.
Tomasgard i LO foreslår en meningsmåling for å avklare om forslaget om offentlig kontroll over strømbørsen er en god íde.
– Er folk trygge på at alt dette går for seg på en god måte med utenlandske private eiere, så er forslaget til mindretallet unødvendig. En meningsmåling vil raskt kunne gi en indikasjon på om mindretallet representerer flertallet i folket eller ikke, sier han.
[ Avviser at bedre strømstøtte skal redde lønnsoppgjøret ]
Demokratisk kontroll
Mindretallet i Energikommisjonen får støtte fra Rødt på Stortinget.
– Det er en god idé. Alle forslag som kan bidra til å ta tilbake den demokratiske kontrollen over kraften og norsk energipolitikk er noe vi ønsker velkommen, sier stortingsrepresentant Sofie Marhaug til Dagsavisen.
Hun peker på at det er politikere fra Sp og Ap, i tillegg til Tomasgard fra LO som står bak forslaget. Det kan gjøre veien fra forslag til vedtak kortere.
– Det er ikke direkte representanter for regjeringen, men det er stemmer som ligger ganske tett på regjeringspartiene, noe som gjør dette aktuelt å hente fram. Hvis man ønsker å ta større kontroll over krafta er dette første skritt, sier Marhaug.
[ – Få klarer å kjempe mot blodpropp, men Hennie fikk aldri sjansen til å ta kampen ]
Konsekvenser
Hun mener at det gir en del uheldige konsekvenser at det er private, utenlandske eiere som eier kraftbørsen.
– I dag er opplysningene fra Nord Pool bak betalingsmur. Du må betale en ganske dyr sum for å få tilgang til dataene. Det er et demokratisk problem. Hvis du vil tilgjengeliggjøre dataene er en sikker måte å gjøre det på å nasjonalisere kraftbørsen. Det at data, som pleide å være offentlig tilgjengelig, sluttet å bli det da kraftbørsen ble privatisert skaper mistillit. Strømdebatten er ofte preget av at man beskylder hverandre for å ikke være faktabasert. En første skritt i riktig retning mot en mer faktabasert debatt må være at alle får tilgangen på de samme dataene, sier Marhaug.
– Vil renasjonalisering av kraftbørsen i seg selv føre til lavere strømpris?
– Nei. Det kommer an på hvordan man bruker det offentlige eierskapet. Det vil være et skritt i riktig retning, men det er veldig mye mer vi vil gjøre med kraftpolitikken for å sikre lavere strømpriser, sier Marhaug.
