Politikk

Rødt vil fremskynde trygdeoppgjøret

– Det er ingen politikere som ville ha gått inn for å redusere trygda til folk med flere tusen kroner i måneden. Men det er det som skjer i praksis, i det skjulte, når levekostnadene har økt så mye, sier Mímir Kristjánsson.

Dagsavisen skrev torsdag forrige uke at hver tredje person i matkø er mottakere av Nav-stønad. Det har fått partiet Rødt til å agere. Torsdag fremmet de et forslag i Stortinget om å enten fremskynde trygdeoppgjøret, eller å gå inn for engangsutbetalinger i påvente av økte trygdesatser.

– Det at hver tredje som står i matkø hos Frelsesarmeen er på ytelse hos Nav, viser at ytelsene må opp. Vi kan ikke vente til revidert budsjett i sommer eller trygdeoppgjøret i juni, sier Mímir Kristjánsson.

Taper tusenvis

Han mener at situasjonen kunne ha vært unngått, hvis man i november i fjor hadde vist politisk vilje til å sette av nok penger til å demme opp for den eksplosjonsartede prisveksten som man allerede da visste at ville kommet.

– Da budsjettet ble satt fram, og det ikke var satt fram forslag for å øke ytelsene nok, hadde man allerede brukt penger på det de mente var viktig. Hadde man prioritert dette høyere allerede da, så kunne man ha satt av penger. Nå er vi bakpå. Jeg tror ingen politikere er imot at de trenger økte stønader, men de har ikke skjønt det før matkøene strekker seg rundt mange kvartaler i flere av de store norske byene, sier Kristjánsson.

– Det er ingen politikere som ville ha gått inn for å redusere trygda til folk med flere tusen kroner i måneden. Men det er det som skjer i praksis, i det skjulte, når levekostnadene har økt så mye, sier han.

Fordi mange opplever å stå i en økonomisk spagat der de ender opp med å mangle mat på bordet, krever Rødt forslaget hastebehandlet.

– Hva innebærer det, hvor snart kan folk i så fall få økning i ytelsene?

– Det er flere ting som spiller inn. Nå er det møtefri uke, så den kommer tidligst opp på tirsdag. Først må Stortinget behandle hvorvidt de vil hastebehandle saken. Hvis de bestemmer at de vil hastebehandle den, kan det gå ganske raskt. Vi har bitte litt erfaring med utbetalinger via Nav-systemet nå, men det er en stor organisasjon. Vi håper det uansett kan komme før det ordinære trygdeoppgjøret. For hver uke fra til 20. juni, stiger prisene. Og for hvert museskritt vi tar i riktig retning, tar prisene sjumilssteg den andre veien. Derfor må vi gire om nå. Hovedpoenget er at vi ikke kan vente til revidert budsjett i sommer eller trygdeoppgjøret i juni.

Flere muligheter

Rødt-Mímir åpner for flere ulike løsninger som kan avhjelpe situasjonen. Først på listen er å fremskynde trygdeoppgjøret, og begynne å betale ut lønnsveksten til folk på ytelser umiddelbart, ettersom trygd og pensjon ikke har vært regulert siden i fjor.

Ordinære lønnsmottakere, som får også justert lønna årlig. Hva er den største forskjellen på dem og de som mottar trygd og pensjon?

– De som mottar ytelser har mindre fleksibilitet. De kan ikke jobbe ekstra for å spe på, i mange tilfeller straffes de økonomisk hvis de jobber ved siden av ettersom ytelsene avkortes. I tillegg er mange av dem såpass langt under fattigdomsgrena allerede, at prisveksten rammer dem hardere. Derfor blir den sosiale krisa større for dem, selv om også de med ordinær lønn kjenner dyrtidens effekt på økonomien.

Ved siden av at ytelsene må økes går Rødt inn for engangsutbetalinger måned for måned til de på minstesats, dersom ikke satsene kan økes umiddelbart. Alternativt kan man redusere skatter, gebyrer og avgifter for de med dårlig råd, eller som lever på stønader.

– Vi er for begge deler. For oss er det ikke så viktig om katten er hvit eller svart, så lenge den fanger mus. Vi har en fattigdomskrise, og å kutte i skattene til dem som tjener minst – under 400.000 for eksempel – så kunne det generere den samme vekstreduksjonen. Det går i alle fall fort for staten, for reduserer du skatten fikses det med én gang over skatteseddelen, sier Kristjánsson, og understreker at hovedkravet uansett er at ytelsene skal opp.

– Så er det mange ulike tiltak vi kan gjøre, men det gjøres for lite over hele fjøla. I stedet for å krangle på hvilke tiltak, så kan man heller gjøre noe, og gjøre det skikkelig.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen