Politikk

Vil gi engangsamnesti til ureturnerbare asylsøkere

Seks partier på Stortinget går sammen og krever en engangsløsning som kan gi permanent opphold til over 500 lengeværende asylsøkere og statsløse i Norge.

– Vi har en situasjon der enkelte lengeværende, ureturnerbare asylsøkere i Norge sitter år etter år på asylmottak uten en mulighet for å leve fullverdige liv. De har ikke mulighet til å skaffe jobb, få helsehjelp, så seg bolig eller bli fullverdige borgere. Derfor har flere partier gått sammen for å finne en ordentlig løsning for disse menneskene, sier stortingsrepresentant for Rødt, Tobias Drevland Lund til Dagsavisen.

I 2019 ble de fire borgerlige partiene i regjering enige om en engangsløsning for eldre, lengeværende ureturnerbare asylsøkere i Norge. Da fikk asylsøkere som hadde vært over 16 år i Norge og der alder pluss oppholdstid tilsvarte minst 65 år muligheten til å få permanent opphold i Norge. 140 mennesker søkte på ordningen, og 58 fikk innvilget opphold ifølge Utlendingsnemnda. 24 fikk innvilget varig opphold.

En ureturnerbar asylsøker er en som har fått avslag på asylsøknaden sin i Norge, men som av ulike grunner ikke kan uttransporteres til landet de kom fra.

Nå har Rødt, SV, Venstre, KrF, MDG og Pasientfokus gått sammen på Stortinget om å kreve en ny engangsløsning for lengeværende asylsøkere og statsløse som oppholder seg i Norge. De vil at alle som har vært i Norge i mer enn 5 år skal få mulighet for permanent opphold uavhengig av alder. De seks partiene har til sammen 36 mandater og er langt unna et flertall.

– Dette er mennesker som har fått avslag på asylsøknadene sine, men som tross det ikke har mulighet til å forlate landet. Vi har en uforholdsmessig streng praksis i disse sakene. På et tidspunkt må vi si at nok er nok. Folk må ha verdige liv når man oppholder seg i landet vårt. Det handler om grunnleggende respekt for mennesker, sier Grete Wold, stortingsrepresentant for SV.

Stortingsrepresentant for SV, Grete Wold.

– Håndterbart antall

Ifølge Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (NOAS) bor det i dag 329 personer med utreiseplikt på norske asylmottak som har botid på mer enn 5 år. I tillegg kommer rundt 1300 personer som politiet ikke har kontroll på hvor er, men hvor man antar at de fleste har reist videre til andre land. NOAS anslår at amnestiforslaget vil omfatte rundt 5-600 personer.

– Det er et håndterbart antall. Politiet er selv tydelige på at de aldri har hatt så god oversikt og kontroll som nå. Det er snakk om godt under 2000 mennesker, hvor de aller fleste allerede har forlatt Norge. Dette er mennesker som har flyktet fra land som er i alvorlig borgerkrig eller har diktatoriske styrer med omfattende menneskerettighetsbrudd som Somalia, Eritrea, Iran eller Irak, sier Dag-Inge Ulstein i KrF.

Dag-Inge Ulstein (KrF) er utålmodig og bekymret, og ber regjeringen komme på banen. 
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Han satt selv i regjering da KrF fikk framforhandlet avtalen om at eldre, lengeværende asylsøkere skulle få muligheten for amnesti. Han sier KrF aller helst skulle hatt en permanent løsning for denne gruppa på plass, og at amnestiet de fikk kjempet gjennom gjaldt altfor få.

– Dette er mennesker som av ulike årsaker ikke kan bli uttransportert, og som virkelig står bom fast. De har satt livene sine tilsynelatende på evig vent, og så lenge det finnes noen av dem har vi et ansvar for å sikre dem grunnleggende menneskerettigheter, sier Ulstein.

I 2003 kom UDI selv med et forslag til løsning for ureturnerbare asylsøkere i samarbeid med Senter for menneskerettigheter. De ville gi opphold etter 5 år dersom identiteten var kjent og 8 år dersom det var tvil om identitet. Forslaget ble ikke vedtatt.

– Engangsløsninger er definitivt ikke det perfekte svaret på dette problemet. Men det vitner om hvor uholdbar situasjonen er blitt for denne gruppa når vi må ty til engangsløsninger, sier Ingvild Wetrhus Thorsvik i Venstre.

Frp vil ha lukkede mottak

I Frp rister man på hodet over forslaget om en engangsløsning. Innvandringspolitisk talsperson Erlend Wiborg kaller engangsløsningen for et «veldig dårlig forslag».

– Det vil stimulere flere til å illegalt oppholde seg i Norge i håp om at det vil komme en ny amnestiordning om noen år. Vi er avhengige av at de som får endelig avslag på sin søknad faktisk forlater landet. De aller, aller fleste kan forlate landet, men det er ikke alle vi kan sende ut med tvang fordi vi ikke har en returavtale med alle land. Men alle disse har en plikt til selv å forlate Norge. Det er en veldig farlig vei å gå og belønne folk for å illegalt oppholde seg i Norge, sier Wiborg.

– Tvert imot vil jeg heller si at personer som har fått endelig avslag på asylsøknaden, men som illegalt oppholder seg i Norge, bør plasseres i lukkede mottak fram til vedkommende kan bli uttransportert, legger han til.

– I dagens situasjon er det uansvarlig å ta imot et høyt antall kvoteflyktninger mener Erlend Wiborg (Frp). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

At det er snakk om få mennesker som lever så godt som uten rettigheter i Norge mener han ikke spiller noen rolle.

– Uansett om det er 100 eller 500 eller 2000 mennesker dette gjelder er jeg imot at folk som har brutt sitt vedtak, brutt norsk lov og oppholder seg illegalt i Norge skal belønnes med opphold. De skal sendes ut, slik at vi kan hjelpe de som har et reelt beskyttelsesbehov. Akkurat nå er det krig i vårt nærområde. Da mener Frp det er bedre å hjelpe reelle krigsflyktninger fra Ukraina enn velferdsmigranter uten behov for beskyttelse, sier Wiborg.

– Bunnløs frustrasjon og frykt

Ingen av politikerne bak forslaget er bekymret for at et engangsamnesti for denne gruppen vil sende uheldige signaler om at det er mulig å jukse seg til opphold i Norge, selv om man ikke har et reelt beskyttelsesbehov.

– Jeg tror de færreste vil komme til et fremmed land og bo der i årevis uten rettigheter. Det at noen velger å bli forteller litt om den bunnløse frustrasjonen og frykten de har for å dra hjem og bli drept eller forfulgt. FN og andre internasjonale organer har kritisert Norge flere ganger for hvordan vi behandler ureturnerbare asylsøkere, og jeg tror de færreste vil sette seg i situasjonen ureturnerbare må leve med i Norge, sier Lund i Rødt.

– Å bruke innvandringsregulerende hensyn som forsvar for den umenneskelige behandlingen mange av disse menneskene har opplevd og opplever, holder rett og slett ikke, sier Ulstein i KrF.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen