Politikk

Dette sier de om mangfold i Ap-toppen: – Vi skal speile det landet vi styrer

Det ligger an til endringer i ledelsen i et Ap som sliter i motvind. Både Ap-leder Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik mener det er naturlig med flere Ap-folk med minoritetsbakgrunn i toppsjiktet i partiet.

Etter pendlerboligsaken i mars gikk stortingsrepresentant Hadia Tajik ut av regjering, partiledelse og sentralstyre. Da ble det brått helt tomt for Ap-folk med minoritetsbakgrunn i regjeringskollegiet, i partiledelsen og i sentralstyret. Den eneste i partiets toppsjikt med minoritetsbakgrunn er stortingspresident Masud Gharahkhani, som er en av dem som i ettertid har uttalt til Dagsavisen at mangfold «er en selvfølgelighet i et sosialdemokratisk parti».

– Dette er jeg helt enig i, sier statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre til Dagsavisen, og understreker at slik som dette skal det ikke være i Ap.

– Jeg vil anta at en valgkomité som skal innstille til både partiledelse og sentralstyre på landsmøtet i mai, vil tenke gjennom dette, for å få en så representativ ledelse i Arbeiderpartiet som mulig, sier Støre.

– Det er tradisjon i Ap at vi skal speile det landet vi styrer, både med geografi, alder og bakgrunn. Valgkomiteen må legge vekt på at disse vervene skal gjenspeile befolkningen, og ta det ansvaret. Ved forrige stortingsvalg fikk vi en som stortingspresident og en som nestleder. Så får vi se ved neste korsvei, sier Støre til Dagsavisen.

Dystert bakteppe

Tirsdag holdt Støre den tradisjonelle oppsummerende pressekonferansen før jul i statsministerens representasjonsbolig bak Slottet. Det var med et dystert bakteppe. Tidligere tirsdag slapp Vårt Land en ny meningsmåling som målte partiet til rekordlave 14,6 prosents oppslutning. Støre fikk flere spørsmål på pressekonferansen om den dårlige oppslutningen, og om dette eventuelt vil få konsekvenser for dagens partiledelse som består av ham selv, nestleder Bjørnar Skjæran og partisekretær Kjersti Stenseng. Støre ville ikke kommentere enkeltnavn, men understreket at hele partiledelsen er på valg på landsmøtet i mai. Han har også tidligere sagt at det kan være «klokt» med to nestledere i en krevende tid for et regjeringsparti. Overfor Dagsavisen vil han ikke kommentere hvem han mener bør lede valgkomiteen som settes ned i februar, om det blir LO-leder Peggy Hessen Følsvik eller en annen.

– Jeg leser målingene. Dette er ikke målinger som bringer glede. Jeg ønsker selvfølgelig at vi skal løfte oss gjennom det nye året. Men jeg har tro på politikken vi har utarbeidet og at vi skal komme oss gjennom tiden vi nå er i med nye muligheter for Norge, sa Støre.

Takknemlig Tajik

Også tidligere nestleder Hadia Tajik er enig i at Ap må få mer mangfold også i toppsjiktet, som vil si regjering, partiledelse og sentralstyre.

– Arbeiderpartiet har mange dyktige og erfarne politikere med minoritetsbakgrunn, både i stortingsgruppa vår og med ansvarsfulle verv i ulike deler av landet. Det er flere som er i stand til å bekle større oppgaver. Det er naturlig at vi viser fram denne bredden på alle nivåer i partiet, skriver Tajik i en e-post til Dagsavisen. På spørsmål fra Dagsavisen om hvordan hun ser på sine egne muligheter til å komme tilbake i ledelsen eller sentralstyret, svarer hun:

– Jeg er takknemlig for de vervene jeg har, og så får framtida bringe det den gjør.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) holder oppsummerende pressekonferanse i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo tirsdag.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Kimen til krisene

Støre brukte ellers pressekonferansen til å forklare hvordan Russlands invasjon av Ukraina i februar har vært kimen til alle krisene Norge og regjeringen nå står oppi: Priskrise, inflasjon, energikrise og fattigdomskrise.

– 24. februar 2022 har grepet inn i alle påfølgende dager, og alle valg og prioriteringer denne regjeringen har tatt, sa Støre.

Han påpekte at regjeringen nå har fire hovedoppgaver: Holde prisveksten nede, unngå at renta blir for høy, holde arbeidsledigheten nede og sørge for at de som rammes hardest av prisveksten tas vare på.

Fattigdom og strøm

Han advarte mot at selv om vannmagasinene er fulle nok til at Norge sannsynligvis vil unngå strømrasjonering må folk forvente høyere strømpriser framover enn vi er vant til i Norge fra før Russland kuttet gasstrømmen til Europa.

– I år og neste år bruker vi like mye på strømstøtte som vi bruker på å gi barn og unge grunnskole hvert år. Strømstøtten tilsvarer kostnaden til opplæring til 600.000 barn og unge, sa Støre.

Støre snakket også om fattigdomskrisen som har truffet Norge. Som Dagsavisen skrev forrige uke har antallet mennesker som har søkt om sosialhjelp økt med 18 prosent siden i fjor.

– Økningen i antallet som søker sosialhjelp og økningen i matkøene er i all hovedsak ukrainere som har kommet til Norge. Aldri før har vi tatt imot så mange flyktninger i løpet av ett år som i 2022, sa Støre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen