Opposisjonen gir kutt-hjelp til Vedum: Slik vil de spare milliarder i statsbudsjettet

6. oktober kommer regjeringen med sitt forslag til statsbudsjett. Nøyaktig hva det inneholder vet veldig få, men statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har allerede varslet at det vil bli bråk om budsjettet. Også finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har varslet et stramt budsjett med få oljekroner til å bruke på fest og moro. Bakgrunnen er det galopperende prisveksten og renta som er på vei oppover.

Men hvor bør regjeringen kutte? Dagsavisen har spurt alle opposisjonspartiene på Stortinget om deres topp 3-liste over kuttforslag de mener regjeringen bør komme med i statsbudsjettet.

[ Støre advarer: Disse vil bli skuffet av statsbudsjettet ]

MDG: Vei og olje

Finanspolitisk talsperson i MDG, Lan Marie Nguyen Berg, peker på dyre samferdselsprosjekter og fossilindustrien som naturlige steder for MDG å kutte statens utgifter.

– Vi må dra inn mer kjøpekraft fra de rikeste og gi mer til de som har minst. Det er en tydelig forventning jeg har til Støre for dette budsjettet. Det vil også bidra til mindre presset økonomi, sier Berg til Dagsavisen.

Samtidig understreker hun at MDG mener det viktigste kuttet regjeringen kan gjøre er å kutte i klimagassutslipp.

– Ambisiøs klimapolitikk nå er det som vil kutte kostnadene ved klimaendringer og klimatilpasning mest på sikt. Klimakrisa blir mye dyrere, både i penger og menneskelige kostnader, jo lengre vi venter, sier Berg.

1. Kutte i motorveiutbygging

– Det ville gitt et kutt på 7,5 milliarder bare i 2023, og hundrevis av milliarder spart på sikt. Det går enorme summer til å bygge monsterveier. For eksempel vil fergefri E39 koste staten 3-4 milliarder kroner bare neste år, men totalt er veien beregnet til å koste 382 milliarder, sier Berg.

2. Kutte penger til oljeselskapene

– Regjeringen må stanse leting etter mer olje og si nei til oljefelt som Wisting, som nå hastes gjennom med manglende konsekvensutredninger med stor fare for at det bare er lønnsomt på grunn av oljeskattepakken. Den skyhøye aktiviteten på norsk sokkel som følge av oljeskattepakken er med på å drive opp renta, det har også finansministeren innrømmet. I tillegg er FN tydelig på at klimaet ikke tåler nye investeringer i fossil energi. Ap og Sp, med støtte fra SV, må slutte å kaste milliarder etter oljelobbyen, som låser kapital og hjernekraft i fossil, sier MDG-politikeren.

3. Grønn omstillingsavgift

– I følge Finansdepartementet vil dette gi 24 milliarder kroner i inntekter. Vi vil endre i oljeskattepolitikken så skattebetalerne ikke sponser mye felt. På den måten demper vi aktiviteten i oljesektoren, og frigjør ressurser for å starte omstillingen umiddelbart, sier Berg.

[ Sykkelvei, kollektivtransport og karbonfangst: Her er klimadommen over byrådet ]

Frp: Bistand og flyktninger

Stortingsrepresentant i finanskomitéen for Fremskrittspartiet Roy Steffensens topp 3-liste ser slik ut:

1. Kutte 10 milliarder i bistand

– Ved å legge ambisjonsnivået på linje med for eksempel Danmark og Tyskland, og FN sitt anbefalte bistandsnivå på 0,7 prosent av BNI i stedet for 1 prosent så vil vi kutte om lag 10 milliarder, sier Steffensen.

2. Reduksjon av flyktninger

– Ifølge SSB er livsløpskostnaden på ikke-vestlige flyktninger ca. 19,3 millioner per flyktning. Det betyr at et årlig inntak på 3000 kvoteflyktninger vil koste om lag 60 milliarder, sier Frp-politikeren, som også understreker at innsparingen på neste års statsbudsjett kan ligge på mellom 1,5 og 2 milliarder ved å kutte i antallet kvoteflyktninger, men at dette avhenger av situasjonen i Ukraina. Frp støtter å ta imot Ukrainske flyktninger til Norge.

3. Droppe elektrifisering av sokkelen

– Equinor har beregnet at elektrifisering av sokkelen vil koste om lag 50 milliarder kroner bare for deres anlegg. Dette er investeringer som riktignok gjøres over en del år, men totalsummen for å elektrifisere hele sokkelen er altså enorm. Dette er en kostnad skattebetalerne vil ta mesteparten av, og resultatet vil ikke være annet enn at man flytter utslipp av gass fra plattformene og over til Tyskland, sier Steffensen.

Rødt: Skattekuttekutt

Nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen, mener det aller viktigste punktet nå som regjeringen har varslet strammere oljepengebruk er å øke inntektene til staten gjennom skatteøkninger.

– Vi vil kutte i skattekuttene til de rike. Der har vi allerede en liste på 36 milliarder fra den borgerlige regjeringen. Ap og Sp har begynt å kutte i skattekuttene, men det er mye igjen, sier Martiniussen. Når det er sagt er hennes topp 3-kuttliste slik:

1. Kutte i store motorveiprosjekter

– Hordfast er det største eksempelet, og skal koste 40 milliarder. Dette er prosjekter som bygger ned natur, øker klimagassutslipp og koster mye penger. Det er et negativt kinderegg, sier Rødt-politikeren.

2. Kutt i store byggeprosjekter

– Vi mener for eksempel at vi må nedskalere regjeringskvartalet og la vær å bygge Ocean Space Center i Trondheim, sier Martiniussen.

3. Kutte i konsulenter og lederlønninger

– Vi må ha en stor opprydning i konsulentbruk og lederlønninger i staten og statlige selskaper. Det er unødvendige kostnader, unødvendig høye lønninger og mange har misforstått helt og outsourcer alt fra innkjøp til visjonsstrategiprosesser til konsulentbyråer.

På det siste punktet understreker Rødt-politikeren at det ikke er milliarder å hente, men anslagsvis noen få hundre millioner.

[ – Menn nærmer seg helst kvinner som har en uttrykksfull flørtestil (+) ]

SV: Skatt, vei og olje

Etter at regjeringen har lagt fram sitt budsjettforslag er det SV de skal forhandle med på Stortinget for å lande et flertall. Nestleder (og fungerende leder mens Audun Lysbakken er i pappaperm) i SV, Kirsti Bergstø, understreker at de ikke kan gi noen konkrete tall på kuttforslagene før budsjettforslaget har kommet og de har kunnet stille spørsmål til finansdepartementet. Med det i bakhodet foreslår SV disse kuttene:

1. Kutt i skattekuttene fra Høyre-regjeringen

– Det viktigste i dette statsbudsjettet for oss vil være kraftfulle grep for økonomisk omfordeling og miljø. Vi må kutte skattelettelsene som Høyre-regjeringa ga til de som har mest. Nå er det virkelig ikke tid for å verne de aller rikeste mot økte skatter. Derfor vil vi stramme inn for de øverst på toppen for å sikre trygghet og velferd for vanlige folk.

2. Kutt i motorveiutbygging og store byggeprosjekter

– Vi må ha en omfordeling også innen transport, og da mener vi at vi må skrinlegge mange av de upopulære og naturødeleggende gigantprosjektene den forrige regjeringen satte i gang - som motorveiprosjektet E39. Der mener vi det er mange penger å spare, samtidig som vi får brukt mer av de samferdselspengene på kollektivtrafikk. Det er bra for folk og det er bra for miljøet, sier SV-politikeren.

3. Kutt i oljeskattepakken

– Så vil vi kutte i oljeskattepakken. Den har jo selv Høyre og toppene i oljeselskapene erkjent at ble for raus. Den baner vei for bygging av oljefelt der man kan stille spørsmål ved lønnsomheten. Det er virkelig ikke nye felt i sårbare områder som trengs nå. Nå trengs det et grønt skifte, sier den fungerende SV-lederen.

Oljeskattepakken utløper 1. januar 2023, men selv om søknadsfristen da er ute vil det gis støtte i mange år framover. SV vil kutte både i størrelse og varighet.

Venter på regjeringen

Verken partiene Høyre eller Venstre har ønsket å gi Dagsavisen noen konkrete kuttforslag nå.

– Vi kan ikke si konkret hvor mye som bør kuttes før vi ser hva regjeringen legger frem. Når det kommer til enkeltområder må dere nok også smøre dere med tålmodighet og vente til vi legger frem vårt alternative budsjett, men det er ingen hemmelighet at Høyre ikke vil prioritere milliardbeløp på å lage nye fylkeskommuner, splitte opp kommuner og reversere reformer som sparer skattebetalerne for penger, skriver stortingsrepresentant i finanskomitéen for Høyre, Helge Orten, i en e-post.

– Den økonomiske situasjonen er så usikker at vi må se regjeringens forslag til budsjett og Finansdepartementets beregninger før vi kan være konkret på kutt og tall. Det må vi komme tilbake til i vårt alternative budsjett, skriver kommunikasjonssjef i Venstre, Thomas Tangen, i en e-post.

KrF hadde ikke anledning til å svare Dagsavisen om dette fredag.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen