Politikk

Atomvåpenforbudet: Regjeringen sier nei, ungdommen sier ja

Mens Ap/Sp-regjeringen sier nei til FNs atomvåpenforbud, reiser AUF og Senterungdommen til toppmøtet i Wien for å jobbe for at Norge skal si ja.

FN - toppmøte

De norske politiske ungdomsorganisasjonene er bredt representert på det første statspartsmøtet for de 65 landene som allerede har ratifisert FN-traktaten om et forbud mot atomvåpen. Unge Høyre og FpU holder seg hjemme, mens KrFU, Unge Venstre, Unge Sentrum, Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom (SU) alle er til stede ved det første statspartsmøtet for atomvåpenforbudet i Wien. Det samme er regjeringspartienes ungdomsorganisasjoner, AUF og Senterungdommen.

– Den brede oppslutningen fra ungdomspartiene viser at ungdom er mer positive til nedrustning, og har mer tro på at et atomvåpenforbud vil føre til en fredeligere verden, enn at man oppnår sikkerhet gjennom avskrekking, sier Johanne Jæger, som representerer AUF på toppmøtet i Wien. Torstein Buskaker representer Senterungdommen:

– Vi har i partiprogrammet vårt at Norge skal signere og ratifisere traktaten om forbud mot atomvåpen, og det har også moderpartiet vårt. Det går på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og at vi mener vi skal kjempe for en verden uten atomvåpen, sier han til Dagsavisen på telefon fra Wien.

Torstein Buskaker.

– Uforenlig med Nato

Møtet i Wien pågår mellom 21. og 23. juni, med nærmere 100 land til stede. 86 av dem har signert FN-traktaten som forbyr all tilknytning til atomvåpen, men bare 65 land har hittil ratifisert den. Ingen Nato-land vil foreløpig ratifisere fordi de mener det er uforenlig med Natos avskrekkingsstrategi. Det vil heller ikke de ni atommaktene USA, Russland, Kina, India, Pakistan, Nord-Korea, Israel, Storbritannia og Frankrike.

Selv om også den norske Støre-regjeringen sier nei, i likhet med sine forgjengere i Solberg-regjeringen, så deltar Norge som observatør, og har etter hvert fått følge av tre andre Nato-land, Tyskland, Nederland og Belgia. Men statssekretær i UD, Eivind Vad Petersson (Ap), slår overfor Dagsavisen fast at Norges observatørstatus på ingen måte må tolkes som et skritt nærmere ratifisering av FN-traktaten.

– Norge deltar som observatør på statspartskonferansen for forbudstraktaten. Det er en erkjennelse av at 86 av verdens land faktisk har undertegnet traktaten. Det er fornuftig bruk av ressurser at UDs fagfolk er til stede når så mange av verdens land møtes på en FN-konferanse for å diskutere nedrustning. Det er uaktuelt for Norges del å slutte seg til traktaten. Det ville stride mot våre Nato-forpliktelser, skriver han i en e-post til Dagsavisen.

– Utrolig stolte

Men i Aps ungdomsparti AUF ser man annerledes på det. Jæger innrømmer at Peterssons argumenter er noe AUF ofte har støtt på fra Aps og regjeringens side, og som de er helt uenige i.

– Dette er en utrolig viktig sak for AUF, som vi har jobbet med lenge. Vi er utrolig stolte av at Norge velger å delta som observatør, selv om Norge ikke har valgt å signere og ratifisere avtalen, sier Jæger til Dagsavisen.

– Samtidig har de valgt å reise hit ned, og det syns jeg sier mer. Dette har endret status quo, for andre Nato-land har jo fulgt etter Norge. Det er ikke sikkert de ville gjort det hvis ikke Norge hadde gått foran, mener Jæger.

– Nå skal vi jobbe for at Norge går lenger. Det er nå en bevegelse i Nato, og kanskje blir det nå lettere for Norge å ta enda flere steg, mener hun.

– Når også både Sverige og Finland er observatører, og er søkerland til Nato, så åpner det opp for nye muligheter. Norden kan bli en sterk stemme mot atomvåpen innad i NATO, håper AUF-eren.

Johanne Jæger

– Et flott forsvarsallianse

Torstein Buskaker i Senterungdommen mener de kan ta noe av æren for at det i Hurdalsplattformen står at Norge skal delta som observatør i Wien, fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og jobbe for avskaffelse av atomvåpen. Han påpeker at både Sp og Senterungdommen har i sine partiprogrammer at Norge bør ratifisere FNs atomvåpenforbud. Samtidig sier altså hans Ap/Sp-egen regjering nei og at det er «uforenlig med Nato-medlemskap».

– Vi mener jo at dette er forenlig Nato-medlemskapet. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig, sier Buskaker.

– Vi i Senterungdommen er jo veldig for Nato, det er en uvurderlig sikkerhetsgaranti og en flott forsvarsallianse. Vi kan være medlemmer av Nato – samtidig som vi jobber for å få atomvåpen forbudt og avskaffet. Risikoen nå er at så lenge atommaktene har atomvåpen, så kan de bli brukt, med helt uakseptable humanitære konsekvenser. Dette atomvåpenforbudet har blitt enda mer aktualisert etter krigen i Ukraina, og etter at stater som Russland har begynt å true med å bruke atomvåpen i en krigssituasjon, sier Buskaker, men legger til:

– Nedrustningen må selvsagt være gjensidig. Det kan ikke være slik at bare de vestlige atomstatene og Nato-landene som ruster ned.

– Lover godt for framtiden

Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen, fredsprisvinneren ICAN, er en av flere organisasjoner som følger toppmøtet i Wien. Det er også i ICAN Norges regi at de norske politiske ungdomsorganisasjonene er til stede i Wien. ICAN Norges koordinator, Tuva Widskjold, er glad for å se at den unge politikergenerasjonen engasjerer seg i atomvåpensaken.

– Ungdomsengasjementet speiler det viser at store deler av den norske befolkningen støtter et forbud mot atomvåpen og ønsker at Norge skal være med. Det er bred støtte fra ungdomspartiene, og de bruker mye tid på å løfte denne saken blant sine medlemmer og opp i sine moderpartier. Jeg tenker at dette lover godt for framtiden, at vi har generasjoner som kommer, som ser at atomvåpen er en fare for oss alle. Vi må stå sammen på tvers av politisk ståsted for å klare å avskaffe atomvåpen, sier Widskjold.

Bra med stigma

Hun og ICAN Norge har store forventninger til hva man kan få til på møtet.

– FNs atomvåpenforbud er i dag er det eneste stedet der verdens stater har ordentlige og reelle diskusjoner om hvordan vi kan få til nedrustning og avskaffelse av atomvåpen. Det er her det skjer, om man ønsker å oppnå noe, sier hun.

– Nå ser vi at fire Nato-land skal delta som observatører, og får med seg diskusjonene her i Wien. Atomvåpenstatene og stater som legitimerer atomvåpen må i stadig større grad forsvare at de besitter og legitimerer med masseødeleggelsesvåpen. Det er bra at de blir konfrontert med dette igjen og igjen, mener hun.

– Atomvåpenforbudet bidrar til å stigmatisere atomvåpen, til å heve terskelen for bruk, og ellers vise verden at atomvåpnene er uakseptable og umenneskelige. Når vi stigmatiserer disse våpnene, og mange land sier fra at de ikke godtar dem, så ser vi at det har effekter, som at finansinstitusjoner trekker seg ut av atomvåpenindustrien, sier Widskjold til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


---

Fakta om atomvåpen

Ni land har i dag atomvåpen i sitt arsenal. Det er USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea.

  • Det er i hovedsak to typer atomvåpen. Langtrekkende strategiske våpen med kraftige stridshoder som kan utslette byer, og taktiske atomvåpen med kortere rekkevidde og mindre sprengkraft.
  • Det fins nå 12.705 atomstridshoder i verden, men kun 9.440 av disse skal være i brukbar stand, og kun 3.732 av dem er montert på bomber og raketter og klare til umiddelbar bruk.
  • USA har i dag 1.744 stridshoder klare til umiddelbar bruk, Russland har 1.588, Frankrike 280 og Storbritannia 120.
  • Atommaktene brukte i 2021 minst 818 milliarder kroner på å utvikle og produsere nye atomvåpen. Det var en økning på drøyt 8 prosent fra året før.
  • USA brukte 438 milliarder kroner, Kina 116, Russland 85, Storbritannia 67, Frankrike 59, India 23, Israel og Pakistan 12 og Nord-Korea litt over 6 milliarder kroner.
  • FNs traktat om forbud mot utvikling, produksjon, testing, anskaffelse og bruk av atomvåpen, trådte i kraft i januar 2021 og er nå ratifisert av 65 land. Forbudet har støtte fra ytterligere 21 land som ennå ikke har ratifisert traktaten. Norge og de øvrige Nato-landene er ikke blant dem.

Kilder: Sipri, ICAN, FN, NTB

---