I månedene etter at Støreregjeringen tiltrådte, har den gang på gang sendt ut pressemeldinger og fortalt ulike aviser om opprettelsen av nye råd og utvalg. I april, for eksempel, orienterte daværende kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) om det nye topplederforumet for bærekraftsmålene, og på tampen av mai kunne klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) informere om et nytt råd for rettferdig omstilling i arbeidslivet.
Men dette er bare toppen av isfjellet, selv om det ikke har vært enkelt for Dagsavisen å finne resten av det. Da vi spurte Statsministerens kontor om vi kunne få en oversikt over hva som så langt er gjort på dette området, fikk vi nemlig følgende tilbakemelding:
«For å få oversikt over hvilke styrer, råd, utvalg og fora denne regjeringen har opprettet, må du ta kontakt med hvert enkelt departement. De sitter selv på oversikten for sitt fagområde.»
Dagsavisen kontaktet derfor samtlige 15 departementer per e-post og begynte å vente på svar.
[ Venstre om abortutvalget: – Dette er trenering ]
Daterte oversikter
Kunnskapsdepartementet svarte allerede samme dag med å vise til en oversikt som også omfattet råd, utvalg og tilsvarende som ble opprettet av Solbergregjeringen. Dagsavisen påpekte da at vi var interesserte i hva nåværende regjering har gjort.
Også flere andre departementer viste etter hvert til oversikter som omfattet råd, utvalg og mer til, opprettet til dels mange år tilbake i tid. «NB! Oversikten er ikke komplett», ble det dessuten påpekt i en av oversiktene det ble henvist til.
Olje- og energidepartementet var første departement til å svare direkte på Dagsavisens spørsmål.
– Til spørsmålet ditt om hva som er opprettet av denne regjeringen, gjelder dette kun Energikommisjonen, var tilbakemeldingen etter ett døgn.
Noen minutter senere svarte Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
– Denne regjeringen har ikke opprettet styrer, råd, utvalg og fora i AID.
Ett døgn senere ramset Kunnskapsdepartementet opp både det ene og det andre.
[ Tidligere miljøvernministre: Nå er det akutt krise ]
– Varierer veldig
To dager senere kunne Dagsavisen konstatere at vi fortsatt manglet tilbakemeldinger fra åtte departementer. Etter purring svarte fem av dem på ulikt vis, ett ved å vise til en oversikt som blant annet inkluderte en nemnd opprettet i 1948.
To dager etter første purring, purret vi igjen på de resterende tre departementene.
«Har ikke full oversikt per nå». «Kommer tilbake til deg så raskt som mulig». «Håper å få svart deg i løpet av dagen», var tilbakemeldingene noen timer senere.
Likevel drøyde det til neste dag før vi fikk svar – fra ett av dem.
I skrivende stund er det fortsatt to departementer som ikke har svart.
Hva kan vi regne med nå? Fører innsatsen til slike råd og utvalg til store endringer?
– Dette varierer veldig, men ser vi over tid, så har viktige endringer på sentrale områder, for eksempel skatt, pensjon, helse, familie og miljø, gjerne vært forberedt i årene forut gjennom utredninger, svarer Cathrine Holst.
Hun er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, og har forsket på nettopp utredningsutvalg og generell bruk av ekspertkunnskap og ekspertråd i utformingen av politikk. Særlig har hun sammen med kolleger studert NOU-systemet (Norges offentlige utredninger).
[ – Få oss ut av dette rotet ]
– Utreder framfor å handle
– Utredninger kan legges i skuffen i første omgang og tas opp igjen senere, som når situasjonen er en annen, politikernes prioriteringer er blitt annerledes eller stridende parter har kommet fram til en felles virkelighetsforståelse, fortsetter Holst.
Utredninger kan også havne i skuffen fordi regjeringen egentlig ikke var så interessert i å gjøre så mye substansielt, påpeker hun.
– Det viktigste var at det skulle se ut som om man gjorde noe eller var opptatt av noe. Man kan også trenere en sak gjennom å si at saken må utredes mer. Man utreder framfor å handle, sier Holst.
– Om vi holder oss til NOU-ene, så settes de gjerne ned i en tidlig fase av politikkutformingen. De utreder et problem eller saksfelt og kommer med forslag til lovendringer eller ny politikk. NOU-en leveres til oppdragsdepartementet. Etter det kan det gjerne komme en stortingsmelding eller et proposisjonsforslag til Stortinget basert på NOU-en.
– NOU-er kan ha innflytelse på den politiske dagsorden, på hvilke temaer, problemer og løsninger som diskuteres. Tenk for eksempel på 22. juli-kommisjonen eller Ytringsfrihetskommisjonen.
– Men så er det ikke alltid at politikerne følger de konkrete konklusjonene eller anbefalingene fra NOU-en, påpeker Holst også.
Hun nevner Rusreformutvalgets anbefalinger som ett eksempel på det.
– Det ble ikke flertall for avkriminalisering, men utvalget bidro utvilsomt til å få ruspolitikk høyere på den politiske dagsorden, og utfallet kan bli annerledes over tid, sier Holst.
[ Radioaktivitet i rovdyr avslører hva de spiser ]
Lovet 46 utredninger
– Har Støreregjeringen vært spesielt ivrig på å sette ned råd og utvalg, så langt?
– Det er litt vanskelig å si. Det settes ned i gjennomsnitt 15 til 25 NOU-er årlig. I tillegg kommer andre utvalg og grupper. Men alt i alt tenker jeg at det ikke ser oppsiktsvekkende uvanlig ut, og det er som lovet er at det skulle bli en del utredninger. Hurdalsplattformen lover vel utredning av i alt 46 saker innenfor ulike politikkfelt, svarer Holst.
– Et viktig funn fra forskningen vår er at det over tid har blitt stadig flere forskere i NOU-utvalgene. Veksten i andelen forskere har vært enda større blant utvalgslederne, fortsetter hun.
– Jeg har ikke oversikt nok til å si om denne trenden fortsetter under Støre, men i noen profilerte utvalg, som Forsvarskommisjonen, Energikommisjonen og EØS-utredningen, ser jeg at man har gått for bredere deltakelse fra organisasjonsliv, sivilsamfunn, næringsliv og kommuner, framfor utvalg som primært består av forskere.
Dette er utvalgene
Her følger en slags oversikt over alle rådene og utvalgene som er opprettet av Støreregjeringen siden den tiltrådte for om lag åtte måneder siden.
Det er slett ikke sikkert at oversikten er komplett, ettersom den baserer seg på informasjon av varierende kvalitet fra bare 13 av 15 departementer. Ett av departementene som har svart, glemte for eksempel å nevne Topplederforum for bærekraftsmålene, som hadde sitt første møte 1. juni.
Dette er status per 10. juni 2022, med de nevnte forbeholdene:
- Energikommisjonen.
- Ekspertgruppe Akkreditering
- Utvalg for gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet i skolen.
- Ekspertgruppe Krisehåndtering.
- Forsvarskommisjonen.
- Nasjonalt råd for rettferdig omstilling i arbeidslivet.
- Sykehusutvalget.
- Ekspertgruppe for samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak.
- Varselutvalget.
- Ekspertgruppe om tvang.
- Drosjeutvalget.
- Ekspertgruppe for deling av industridata.
- Ekspertutvalg som skal vurdere inntektssystemet for fylkeskommunene.
- Arbeidsgruppe for utredning av framtidig organisering av arbeidet med nasjonale regnskapsstandarder.
- Utvalg for utredning av erfaringer med EØS-avtalen.
- Ekspertutvalg om politiets bruk av maktmidler.
- Totalberedskapskommisjonen.
- Utvalg som skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien.
- Topplederforum for bærekraftsmålene.
- Et mannsutvalg kommer også etter hvert, opplyser Kultur- og likestillingsdepartementet.
Et eget utvalg som holder oversikt over utvalgene, mangler så langt.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
