Politikk

Vil ha døgnåpent tilbud til barnehagebarn: – I dag taper både barna og foreldrene

Venstrekvinnelaget mener det er på tide å snakke om kvinners begrensinger for å delta i arbeidslivet. Nå foreslår de et døgnåpent omsorgstilbud for barna.

Leder av Venstrekvinnelaget og vara på Stortinget, Solveig Schytz.

– Vi må tørre å snakke om at barnehagens åpningstider er en begrensning for mange kvinners mulighet til deltagelse i arbeidslivet. Og at i dagens situasjon så taper både barna og foreldrene på det. Vi har ikke råd til å sette kvalitet i barnehagen og kvinners mulighet til å jobbe full stilling opp mot hverandre, sier Solveig Schytz til Dagsavisen.

Hun er leder for Venstrekvinnelaget. Venstrekvinnelaget er en feministisk sideorganisasjon til partiet Venstre. De har skrevet en politisk uttalelse om barnehagetilbudet i Norge, som de håper å få vedtatt på partiets landsstyremøte denne helgen.

De vil blant annet at partiet skal jobbe for et døgnåpent omsorgstilbud for barn som et supplement til det ordinære barnehagetilbudet. Tilbudet skal være der for dem som trenger det av hensyn til foreldrenes arbeidstid. De tenker da særlig på kvinner i omsorgsyrker som jobber deltid og i turnus.

Venstrekvinnelaget omtaler forslagene de kommer med som radikal politikk innen likestilling, arbeidsliv og barnehage.

– Det er ikke tvil om at dette er krevende, vi ønsker hverken å svekke det pedagogiske tilbudet i barnehagen eller gjøre det vanskelig for små kommuner, men her må man se på tiltak både i arbeidslivet og for barna, sier Schytz.

Ikke flere timer i uka

Selv om de vil åpne for et døgnåpent tilbud, skriver de at det ikke skal bety at barna skal være i verken barnehagen eller det supplerende omsorgstilbud flere timer i uka enn i dag.

– Men tilbudet skal være tilgjengelig når det er behov for det, slik at også barn og foreldre kan ha tid sammen på dagtid, de dagene foreldre arbeider på kvelden. Tilbudet må imidlertid utformes slik at fellesskapet og det pedagogiske tilbudet til barna ivaretas på en god måte, sier skriver de i uttalelsen.

De peker på at mange barn har foreldre som jobber turnus, eller har mye kvelds- og nattarbeid. De viser til yrker innen helse- og omsorg, media, beredskap, salg- og serviceyrker, renhold, transport som eksempel.

– De kan ikke være i barnehagen når foreldre er på jobb. Mange er da hos besteforeldre eller venner, og eldre barn kan ofte være mye alene hjemme. Vi vet for lite om hva slags tilbud og oppfølging disse barna har når foreldre er på jobb. Aleneforsørgere og barn uten besteforeldre i nærheten eller annet nettverk å spille på er særlig sårbare, skriver de.

Venstrekvinnelaget foreslår også at det skal forskes mer på hvordan barn som har foreldre som jobber mye utenom barnehagens åpningstider har det, hvor de er, hvor mye tid de har sammen med foreldrene sine.

Solveig Schytz ønsker debatt, selv om hun synes saken er krevende.

---

Så mange går i barnehagen:

  • I hele landet er barnehagen i snitt åpen i 9,5 timer per dag. I de fleste kommuner er barnehagene åpne fra 07.00 til kl. 17.00.
  • Slik er dekningsgraden i barnehage i snitt i hele landet:
  • 79.1 prosent av alle ettåringer går i barnehage.
  • 94.6 prosent av alle toåringer går i barnehage.
  • 96.8 prosent av alle treåringer.
  • 97.5 prosent av alle fireåringer.
  • 97.7 prosent av alle femåringer.

Kilde: Utdanningsdirektoratet.

---

Kjønnsdelt

Norge har et kjønnsdelt arbeidsliv. Det er nesten 80 prosent kvinner i jobbene innenfor helse- og sosialtjenester, som i hovedsak ligger i offentlig sektor, ifølge SSB.

Det er langt flere kvinner som jobber deltid enn menn. Blant kvinner er det 46 prosent som jobber deltid, mens det blant menn er 25 prosent. Det inkluderer arbeidstakere som har flere deltidsjobber samtidig.

– Mangelen på mulighet for fast og full stilling har store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. For den enkelte arbeidstaker, betyr det mindre lønn og pensjon og ingen mulighet til å få huslån. For samfunnet betyr det at det blir stadig vanskeligere rekruttere f.eks sykepleiere og helsefagarbeidere, som det allerede er stor mangel på, skriver Venstrekvinnelaget.

De mener at for å lykkes med flere hele stillinger, kreves det vilje til mer fleksibilitet i turnusene slik at de som ønsker det kan jobbe mer kveld og helg.

– Og at man kan øke bruken av alternativ turnus med lengre vakter og «nordsjøturnus» i i omsorgsyrker. En forutsetning for dette er imidlertid også et barnehagetilbud som er mer fleksibelt og relevant, skriver de.

Ulik arbeidstid

En såkalt «Nordsjøturnus» er det man kaller arbeidstiden til de som arbeider offshore ute på oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Fordi det vil ta for lang tid å reise hjem mellom vaktene, har de vanligvis 12 timer som arbeidstakeren er i arbeid for arbeidsgiver i løpet av et døgn og bor på oljeinstallasjonen. Det vanlige er at du arbeider 2–4 eller 2–3, det vil si to uker ute på jobb, deretter tre eller fire uker hjemme.

I enkelte omsorgsyrker på institusjoner jobber de ansatte etter lignende prinsipp med flere dager på og av, i det som kalles medleverturnus.

– Småbarnsforeldre jobber ulike turnuser, også nordsjøturnuser. Det er allerede en realitet. Så må vi finne gode løsninger for tilpasse oss realitetene, sier Solveig Schytz til Dagsavisen.

«For mange kan være vanskelig å finne jobber mellom kl. 8 til 16, og ikke alle har muligheten til å velge. Gratis kjernetid i barnehagen for familier med dårlig råd er veldig viktig for barna, men er ikke nødvendigvis til hjelp for at mor eller far kan arbeide.» skriver de i den politiske uttalelsen de foreslår for partiet.

– Hva slags reaksjoner forventer dere å få fra fagforeningene til barnehageansatte?

– Jeg håper mange ulike fagforeninger vil delta i denne debatten. For det handler både om hva vi må supplere dagens barnehagetilbud med og hvordan det kan tenkes nytt om organisering av turnusarbeid for å sikre at alle som vil kan jobbe i 100% stilling samtidig som barna har et godt tilbud. Realiteten i dag er at mange barn ikke har noe tilbud, eller har et helt tilfeldig tilbud mens foreldre er på jobb, sier Schytz.

Forventer debatt

Tidlig barnehagestart og hvor mye barna skal være i barnehagen er en het debatt. En norsk studie fra 2018 fant flere positive og negative sider ved barnehagestart fra under to år, og ned til 10 måneder. En annen studie fra samme år viste at stresshormonet hos de minste økte jo lenger de var i barnehagen.

– Hva med deler av forskningsmiljøet som er bekymret for stress i barnehagen for små barn, og andre politiske partier?

– Jeg forventer at det kommer mange motstemmer her. Det er bra, sier Solveig Schytz.

Hun er bekymret for at mange, særlig kvinner, ikke jobber eller ikke jobber i full stilling fordi arbeidstiden ikke er kompatibel med barnehagens åpningstid.

– Det er en blindsone som vi ikke lengre kan se forbi. Dagens situasjon rammer også de med færrest valgmuligheter i arbeidsmarkedet særlig hardt. Vi kan ikke fortsette å late som dette ikke er et hinder for heltidskultur og for likestilling i arbeidslivet, sier hun.

– Dere skriver at et døgnåpent tilbud skal ikke bety at barna skal være i barnehagen eller supplerende omsorgstilbud flere timer i uka enn i dag. Hva slags tilbud ser dere for dere? Er det en slags barnehage der de ansatte jobber i medleverturnus, eller en slags drop-in barnehage?

– Vi har ikke fasiten, men ønsker å reise debatten. De konkrete løsningene må finnes i dialog mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Det offentlige tjenestetilbudet må tilpasses til hvordan folks hverdag faktisk ser ut. Da vil også oppolsutningen om de offentlige løsningene øke.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen