Politikk

Fredsprisvinner refser regjeringen: – Det nytter ikke å skylde på Nato

Regjeringen hevder at Norges medlemskap i Nato er «uforenlig» med å ratifisere FNs atomvåpenforbud. – Det holder ikke, sier Beatrice Fihn, leder for fredsprisvinneren ICAN.

Beatrice Fihn, leder av Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN).

– Det er ingenting juridisk i veien for at Norge som Nato-medlem kan ratifisere FN-traktaten om atomvåpenforbud. Det nytter ikke å skylde på Nato og Nato-medlemskapet. Det holder ikke, mener svenske Beatrice Fihn, som leder fredsprisvinner-organisasjonen ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons).

– Dette handler bare om politikk, og at Norge syns det er vanskelig å ta en slik beslutning. Sannheten er at man tør ikke, mener Fihn.

– Tidligere hadde Norge en veldig sterk stemme på nedrustning, og jobbet mot både landminer og klasevåpen. Norge våget mer før.

Bruk av atomvåpen i krig

Onsdag deltok Fihn sammen med tidligere fredsprisvinnere og internasjonale aktører på en konferanse på Nobels Fredssenter om det de mener er en av de største truslene for menneskeheten akkurat nå, nemlig bruk av atomvåpen i krig. En viktig kampsak for den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen er å få flest mulig land til å ratifisere FN-traktaten om et forbud mot atomvåpen. Både den tidligere Solberg-regjeringen og den nåværende Støre-regjeringen sier nei til å ratifisere denne.

– Vi holder fast ved at atomvåpenforbudstraktaten er uforenlig med Nato-medlemskapet. Traktatteksten er langt på vei uforenlig med et sikkerhetssamarbeid med atomvåpenland som USA, Storbritannia og Frankrike, skriver statssekretær i Utenriksdepartementet (UD), Eivind Vad Petersson (Ap), i en e-post til Dagsavisen.

– Uaktuelt for Norges del

Pettersson deltok også på atom-konferansen på Nobels Fredssenter for å holde et innlegg om Norges perspektiv på kjernefysisk nedrustning. På spørsmål om hvordan han mener at Norge kan bidra til nedrustning når Norge ikke vil ratifisere FN-traktaten, viste Pettersson til at Norge deltar som observatør på FN-møtet om atomvåpenforbudet i Wien senere denne måneden.

– En viktig hensikt med at Norge skal delta som observatør, er å motvirke en større polarisering i nedrustningsarbeidet. Det er uaktuelt for Norges del å slutte seg til denne forbudstraktaten, men 86 av verdens land har signert den, skriver Petersson.

– Hvis man skal få reell bevegelse innen nedrustning så bør vi være til stede på de arenaene der nedrustning diskuteres, og vise at vi tar utålmodigheten til nesten halvparten av alle verdens land på alvor. Russlands krigføring i Ukraina og farlige språkbruk om kjernevåpen gjør det videre arbeidet med nedrustning og ikke-spredning mer krevende, men ikke mindre viktig, fortsetter Petersson, men legger til:

– Dette innebærer altså ikke et steg i retning av å slutte seg til traktaten. Det er snarere en erkjennelse av at traktaten nå eksisterer. Og regjeringen mener det er naturlig at Norge lytter til de diskusjonene. Vi vil ikke være representert på politisk nivå. Tyskland har gjort samme vurderinger som Norge, og vi er i tett dialog med våre tyske kolleger.

Atomvåpen

– Et lite steg

At LO-kongressen forrige uke sa ja til at Norge bør ratifisere avtalen, betyr heller ikke noe fra eller til for regjeringens standpunkt.

– LO er en stor og viktig organisasjon, men dette vedtaket rokker ikke ved regjeringens politikk, skriver Petersson.

ICAN-leder Beatrice Fihn har fulgt med den norske debatten om atomvåpenforbudet, og har fått med seg at LO og flere andre norske partier sier ja til ratifisering. Hun vet at Høyre støtter Støre-regjeringens linje om at Nato-medlemskapet gjør en ratifisering av atomvåpenforbudet helt uaktuelt, men også at regjeringspartiet Senterpartiet i partiprogrammet sier at de vil «at Norge skal signere og ratifisere FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og jobbe for at flere land gjør det samme».

– At Norge deltar som observatør, er et lite, men viktig steg, som også åpnet rommet for at Tyskland fulgte etter, sier Fihn.

– Den folkelige oppslutningen om atomvåpenforbudet virker stor i Norge. Jeg syns den norske regjeringen har et ansvar for å lytte til folket, og gjøre noe konkret for kjernefysisk nedrustning, ikke bare prate om det. Går Norge som Nato-land foran, tør andre Nato-land å følge etter, mener Fihn, som frykter at Finland og Sveriges Nato-søknader kan føre til at det blir vanskeligere for våre naboer å ratifisere FN-traktaten, fordi de føler presset fra Nato og USA.

– Et farlig valg

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har flere ganger tidligere understreket at et forbud mot atomvåpen ikke er mulig for Nato å gå med på.

– Å bare gi avkall på avskrekkingen vår uten noen garantier for at andre gjør det samme, er et farlig valg, sa Stoltenberg i en tale i november.

– En verden der Russland, Kina eller land som Nord-Korea har atomvåpen, men Nato ikke har noen, er ganske enkelt ikke en trygg verden, sa Stoltenberg til NTB.

Beatrice Fihn syns Natos avskrekkingsstrategi i beste fall er «naiv».

– Man legger ansvaret for Europas sikkerhet i Putins hender og bare håper at han skal oppføre seg rasjonelt. Hva skjer om Putin bruker atomvåpen? Hvorfor snakker ikke Norge og andre land høyere og mer om de humanitære konsekvensene av et atomangrep? spør ICAN-lederen.

– Slutte å bare prate

Hun håper konferansen på Nobel-senteret fører til mer kunnskap, og ikke minst: Mer handling.

– Med tanke på den sikkerhetspolitisk situasjonen med Russland, som truer med å bruke atomvåpen, er ikke kjernefysisk nedrustning lenger bare et slags teoretisk spørsmål. Den største utfordringen er å gå fra det vage målet om en kjernevåpenfri verden, til å faktisk gjøre noe konkret som hjelper. Slutte å bare prate, og ikke bare skyve problemet til neste generasjon. Dette gjelder spesielt Nato-landene som later som om de ikke har et ansvar, når de selv er en del av avskrekkingsstrategien.

Også Fredssenterets direktør Kjersti Fløgstad håper konferansen vil gi nytt liv i debatten om atomvåpen.

– Russlands invasjon av Ukraina 24. februar har dessverre gjort atomtrusselen mer aktuell, men vi begynte å planlegge denne konferansen lenge før krigen startet, sier Fløgstad til Dagsavisen.

– Det gjorde vi fordi vi mener det de siste tiårene har foregått en helt reell, kjernefysisk opprustning. Det har skjedd fordi atomvåpensystemene har blitt modernisert, noe som gjør våpnene kraftigere og gir dem større rekkevidde. Det ville vi sette søkelyset på, for vi tror det er mange som ikke er klar over det. De tror kanskje det holdt at vi rustet ned på 80-tallet. Slik er det dessverre ikke, sier Fløgstad, og legger til:

– Det er en lang rekke fredsprisvinnere som har kjempet for nedrustning av atomvåpen. Derfor er det naturlig for oss å sette søkelys på denne problemstillingen nå.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om atomvåpen

  • Det finnes i dag ca. 13.000 atomvåpen fordelt på ni land i verden, ifølge ICAN. Antallet slike våpen har blitt redusert med over 50.000 de siste 30 årene, men moderne atomvåpen er kraftigere og har en helt annen rekkevidde enn tidligere. I dag finnes det kjernevåpen som er 80 ganger kraftigere enn bomben som ble brukt i Hiroshima.
  • 150 av USAs atomvåpen oppbevares i Nato-medlemsland i Europa, inkludert Belgia, Tyskland, Italia, Nederland og Tyrkia
  • I 2017 vant ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) Nobels fredspris for sitt arbeid mot atomvåpen.
  • De ni statene som i dag fortsatt har atomvåpen er Russland, USA, Kina, Frankrike, Storbritannia, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea.
  • Ingen av disse atommaktene har ratifisert FN-traktaten om forbud mot atomvåpen. Det har heller ikke Norge, eller andre Nato-land.
  • 21.– 23. juni skjer det første møtet i Wien mellom de landene som har ratifisert FN-traktaten. Norge deltar som observatør.

---