LO-kongressen: Hvor mye makt har de egentlig?

– LO er en organisasjon med mye selvtillit. De er store og kan si at de snakker for mange, og de har innflytelse gjennom det de anbefaler sine medlemmer å gjøre, sier Kristine Nergaard til Dagsavisen.

Hun er forsker ved forskningsstiftelsen Fafo, med arbeids- og organisasjonsliv som spesiale.

– Men at regjeringen kommer til å utvide med SV fordi LO mener det, det er jeg mer usikker på, sier Nergaard.

[ LO har kongress ei hel uke, men betyr det noe for vanlige folk? ]

Det politiske verkstedet

I en hel uke har LO-kongressens rundt 300 delegater sittet samlet på Folkets Hus på Youngstorget. De kaller seg «Norges største politiske verksted», og ved siden av å produsere viktige vedtak innen arbeids- og næringslivspolitikk, kommer de også med uttalelser om Palestina, Ukraina og atomvåpenforbud. Det er i det hele tatt mye politikk på denne faglige kongressen.

De har hatt besøk av Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, byrådsleder Raymond Johansen (Ap), SVs nestleder Kirsti Bergstø og ikke minst, statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre. Alle disse rødgrønne politikerne har kommet med politiske innlegg fra talerstolen, og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har slått fast at de åtte årene med Solberg-regjeringen var som å «springe maraton i sirup». Hele kongressen åpnet dessuten med at LO-lederen påpekte at nå er det på tide at Ap, Sp og SV finner sammen i en flertallsregjering.

– Spørsmålet om å ta med SV, det er det nok helst Sp som får være med på å avgjøre, heller enn LO. Og de sa jo nei, sier Nergaard.

[ Riktig innhold, feil form fra LO om SV ]

Storrengjøringen

Hun understreker at LO likevel har en særlig innflytelse på de rødgrønne partiene.

– Vil disse partiene framstå som arbeidervennlige, så må de kunne si til LO: «Vi leverer på det dere ønsker». Både Sps Trygve Slagsvold Vedum og SVs Kirsti Bergstø skrøt jo veldig av hva de hadde fått til av saker som LO har prioritert, når de besøkte kongressen. LO har også hatt betydelig innflytelse på regjeringens arbeid med det de kaller «storrengjøringen i arbeidslivet», sier Nergaard.

Da Støre besøkte LO-kongressen onsdag, beskrev han ifølge NTB ganske riktig regjeringens innsats for en «storrengjøring» i arbeidslivet, etter de åtte årene med Solberg-regjeringen.

– Vi vasker for harde livet, forsikret Støre.

[ LO-lederen langet ut mot Høyre ]

Da LO sa nei

Historisk har også LO-kongressen hatt betydning ved flere store, politiske milepæler: Som da kongressen, stikk i strid med LO-ledelsens ønske, sa nei til EU på sin ekstraordinære kongress 22. september 1994. Det sendte sjokkbølger inn i norsk politikk og EU-debatt, og man regner med at LOs nei i høy grad var med på å påvirke nei-resultatet ved folkeavstemningen 28. november.

Ti år senere spilte LO en viktig rolle som en av fødselshjelperne for den nye, rødgrønne koalisjonen med Ap, Sp og SV. LO ble en viktig drivkraft i valgkampen som fulgte, og som endte med den første, rødgrønne regjeringen under Jens Stoltenbergs ledelse i 2005.

– Tanken om en rødgrønn regjering var veldig sterk i LO, og det påvirket nok Ap mye. At LO påvirket i den saken, er det i alle fall ingen tvil om, mener Nergaard.

– LO bestemmer ikke, men er med og setter dagsorden. De har nok større påvirkning på en rødgrønn regjering, enn en borgerlig regjering, mener Nergaard.

[ LO-kongressen i 1994 rystet hele det politiske Norge ]

– Betydelig innflytelse

Hun trekker fram det formelle samarbeidet mellom Ap og LO i samarbeidskomiteen, og det at LO er representert i Aps sentralstyre.

– LO kan presse fram bestemmelser innen arbeidslivspolitikk, de kan være tøffere og få det mer som de vil når det er Ap som styrer. Men LO er likevel ikke sjakk matt når det kommer en borgerlig regjering. Sterke organisasjoner vil alltid bli hørt, sier hun.

– LO er jo generelt en organisasjon med betydelig innflytelse. Sammen med NHO er de to de aller mektigste aktørene, utenom de politiske partiene, innen arbeidslivs- og næringspolitikk. Særlig mektige er de når de slår seg sammen, sier Nergaard.

– Dette gjelder kanskje særlig i spørsmål om oljeleting?

– Ja, men også når det gjelder saker som permitteringsordninger og de kompensasjonsordningene vi fikk under koronaen, for eksempel.

– Lener seg mot partene

Også en forskerkollega av Nergaard på Fafo, Jon Erik Dølvik, nevner kompensasjonspakkene under koronaen som eksempel på den makten LO og NHO særlig kan få når det er mindretallsregjeringer som styrer Norge.

–– Jo svakere regjeringer vi har og jo større problemer vi står overfor, jo mer lener politikken seg mot partene i arbeidslivet for å få støtte og finne forankring for valg man må gjøre, sier Dølvik.

– Under covid satt LO og NHO og samhandlet med opposisjonen i Stortinget om utformingen av kompensasjonspakkene under Ernas mindretallsregjering. Med under en firedel av de yrkesaktive som medlemmer, har LO kanskje fått større makt enn størrelsen deres skulle tilsi, mener han.

– Dette har nok også å gjøre med fragmenteringen i politikken, som gjør det vanskeligere å få til flertallskoalisjoner og styringsdyktige regjeringer. Politikerne blir derfor mer avhengig av partene i arbeidslivet, som er de største og bredeste og mest representative organisasjonene innenfor samfunnsøkonomien, for å sikre tillit og legitimitet til de avgjørelsene som tas.

[ Flere mener LO-kongressen er udemokratisk ]

Med LO og NHO på laget

Men det er ikke bare i tider med mindretallsstyre LO har stor makt.

– Selv om LO sin andel av de yrkesaktive nå skrumper i medlemstall, og de andre arbeidstakerorganisasjonene til sammen er større enn LO, så er LO fortsatt den største arbeidstakerorganisasjonen. Det er LO-forbund som forhandler de største og viktigste avtalene i privat sektor og frontfagene i eksportindustrien. Dette er på mange måter en krumtapp i samordningen av politisk og økonomisk styring i Norge, og har dermed gitt LO en unik forhandlingsmakt inn mot det politiske Norge og stor innvirkning på samfunnsutviklingen, mener Dølvik, og legger til:

– Det tror jeg gjelder uansett regjering. Det er ikke bare Ap som må lytte til LO, det må alle styringspartier gjøre. Også borgerlige partier må være på talefot med LO og samarbeide med partene i arbeidslivet. De er viktige for at politikerne skal få gjennomført sine mål. De som har politisk beslutningsmakt må ta hensyn til hva partene i arbeidslivet ønsker. Skal du løse sammensatte problemer eller få gjennomført en stor reform, så må du som regel ha LO og NHO med på laget, sier Fafo-forskeren.

Posisjonerer seg på pensjon

Men hva med alle vedtakene LO-kongressen produserer på løpende bånd fredag, som er Den store vedtaksdagen?

– Jeg tror nok ikke hvert enkeltvedtak har så stor innflytelse. Det er ikke på den måten LO påvirker den norske samfunnsutviklingen, mener Dølvik.

– Men hovedlinjen i de beslutninger, strategier en LO-kongress vedtar, er med å definere rammene for hva som er politisk mulig for norske regjeringer og for Stortinget å gjennomføre. Så om ikke alle enkeltvedtak får gjennomslag, har LO likevel betydelig innvirkning på retningen og hvilke hensyn som er viktige i politikken, i alle fall på de områdene som betyr mye for LO og deres motparter på arbeidsgiversiden.

Her tenker Dølvik også på det LO vedtar om pensjon.

– LO har på kongressen posisjonert seg veldig sentralt foran debatten om bedre pensjon for sliterne. Ikke med klare enkeltvedtak, men for å få handlingsrom og en forhandlingsposisjon. Jeg er helt sikker på at LO vil sette sitt stempel på denne reformen, sier Dølvik.

Saken fortsetter under videoen

Påvirker valg

Fafo-forskeren mener LO også er med på å påvirke velgerne i både kommune- og fylkestingsvalg og i stortingsvalg.

– LO, og arbeidstakerorganisasjoner generelt, har innflytelse på politikken også gjennom velgerkanalen. Kampen om LO-medlemmene er viktig for ethvert parti som vil danne regjering. Da må de utforme en politikk som ikke skremmer vekk fagorganiserte. Da Erna Solberg ble valgt i 2013 og 2017, stemte cirka 36 prosent av LO-medlemmene borgerlig. Det var antakelig avgjørende for at Erna kunne sitte i åtte år, mener Dølvik.

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (IFS) peker også på denne tendensen i LOs medlemsmasse: Flere og flere har med årene begynt å stemme borgerlig. Så mens han mener at LO har stor makt i kraft av sin størrelse og sitt formelle samarbeid med Ap, påpeker han at det ikke er slik at alle LO-medlemmer er lydig stemmekveg for Ap i hvert valg.

– LO-medlemmer stemmer riktignok litt oftere på Ap enn befolkningen for øvrig, og et flertall stemmer på rødgrønne partier. Men LO-medlemmer stemmer på Frp i større grad enn andre velgere, sier Bergh.

– Frp er dermed det partiet på borgerlig side som gjør det best i LO. Går man langt tilbake var det riktig at de fleste LO-medlemmer stemte på venstresiden, men dette har blitt svekket over tid. Dette betyr at ikke alle LO-medlemmer har den samme lojaliteten til Ap som de hadde før. LO-medlemmer ligner nå mer på befolkningen for øvrig, og er politisk sett en mangfoldig gruppe.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om LO

• LO er landets største arbeidstakerorganisasjon med over 970 000 medlemmer, og består av 25 forbund fra både privat og offentlig sektor.
• LO ønsker å bistå medlemmene slik at de får «rettferdig lønn, gode pensjoner og trygge arbeidsplasser», og gir «vanlige arbeidstakere en stemme overfor politiske myndigheter», ifølge LO selv.
• LO ble stiftet den 1. april 1899 som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) og byttet til dagens navn i 1957.
• Formelt er LO en tverrpolitisk organisasjon, men har LO hatt et tett samarbeid med Arbeiderpartiet.
• LO-kongressen arrangeres hvert fjerde år, men ble utsatt med ett år på grunn av koronaen.
• Kongressen startet mandag 30. mai og avsluttes fredag 3. juni.

---