Politikk

Håper på LO-ja til forbud mot atomvåpen

Røde Kors setter nå sin lit til at LO-kongressen sier ja til et internasjonalt forbud mot atomvåpen, selv om dette er noe regjeringen ikke vil like.

– Noen må gå foran. Hvis LO med så mange medlemmer som de har, sier at de ønsker et atomvåpenforbud, så sender det et tydelig og viktig politisk signal om en marsjordre i denne saken, som vi håper politikerne vil ta på alvor, sier Ivar Stokkereit, som er enhetsleder for folkerett i Røde Kors.

Han ser nå med spenning mot LO-kongressen, som kan komme til å vedta støtte til det internasjonale forbudet mot atomvåpen, noe som vil bety mye for både Røde Kors og resten av nedrustningsbevegelsen. Det skjer i så fall fredag, når alle vedtak på LO-kongressen skal gjøres.

Håper på ja fra kongressen

I forslaget står det at LO vil: «Arbeide for at Norge jobber for et internasjonalt forbud mot atomvåpen og avskaffelse av biologiske og kjemiske våpen, og signerer og ratifiserer det internasjonale forbudet mot atomvåpen». Blir dette vedtatt fredag, vil det i så fall bli et LO-råd Støre-regjeringen ikke ønsker seg, for Norge vil ikke ratifisere denne avtalen. Det er LO-ledelsen som står bak forslaget, og det er særlig Fagforbundets leder Mette Nord som har frontet denne saken.

– Dersom ingen noen gang er villig til å bryte isen og ta det første initiativet, vil vi aldri kunne få verden til å gå i riktig retning, sa Fagforbundet-leder Mette Nord til Aftenposten.

Til Dagsavisen skriver Nord i en tekstmelding at hun håper LO-kongressen vedtar forbudet.

– Vi står på innstillinga og på at det er i vår egeninteresse å styrke arbeidet for gjensidig nedrustning. Og det håper og tror vi at kongressen er enig med oss i, sier Nord.

– Grusomme konsekvenser

Traktaten er omstridt. Ingen Nato-land og ingen atommakter støtter avtalen. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har advart mot å signere denne traktaten, som ble vedtatt i 2017 av FNs generalforsamling og som forbyr alle former for tilknytning til atomvåpen. Hittil har 86 land signert avtalen, mens 57 har ratifisert den. Norge er altså ikke blant disse. Traktaten trådte i kraft i januar i år, og 21. til 23. juni arrangeres det første såkalte statspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud i Wien. Der skal også Røde Kors og Ivar Stokkereit delta.

– Røde Kors har arbeidet for et forbud mot atomvåpen siden 1945, sier Stokkereit til Dagsavisen.

– Røde Kors-bevegelsen hadde delegater til Hiroshima og Nagasaki etter at USA bombet disse to byene i 1945, og så de grusomme humanitære konsekvensene bruken av atomvåpen hadde. Siden den gang har vi vært opptatt av at disse våpnene aldri må brukes igjen. Nå har vi i snart 80 år belaget oss på flaks for å unngå at denne typen våpen brukes igjen, og nå har vi endelig fått på plass en avtale som ikke bare forbyr atomvåpen, men som også er tydelig på at alle stater må jobbe for nedrustning. Vi mener dette er noe Norge må være med på, sier han.

– Viktig første steg

Stoltenberg har ifølge NTB tidligere presisert at han mener det er farlig å gi avkall på Natos avskrekkingsstrategi uten garantier for at andre gjør det samme, selv om han understreket at Natos mål er en verden uten atomvåpen. Men så lenge det fins atomvåpen i verden, vil også Nato ha dem.

– Vi ser at myndighetene argumenterer med sikkerhet, at man bruker atomvåpen som en sikkerhetsgaranti i Nato, men fra vår side mener vi at atomvåpen egentlig handler om å skape større usikkerhet og frykt i verden, sier Stokkereit til Dagsavisen.

– Så lenge det finnes så mange atomvåpen i verden som det gjør, og så lenge ikke alle har ratifisert denne traktaten, så lever vi som mennesker i stor usikkerhet. Dersom denne typen våpen blir brukt igjen, så vil det ha katastrofale konsekvenser for oss mennesker, sier Stokkereit, som ellers er fornøyd med at det står i Hurdalsplattformen at regjeringen vil jobbe mot de humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen, og at Norge vil delta som observatør på statspartsmøtet i Wien 21. juni.

– Det er et viktig første steg for Norge. Men så mener vi det er viktig og riktig at Norge også blir ett av landene som ratifiserer avtalen til slutt, sier Stokkereit.

– Globalt ser vi at det er bevegelse i denne saken, og en stor interesse for saken, spesielt i en tid med krig i Ukraina og der atomtrusselen har kommet oss mye nærmere. Også Tyskland blir observatør på møtet i Wien i juni, og den australske regjeringen som nettopp tiltrådte hadde tilslutning til atomvåpenforbudet som en av sine valgkampsaker og sine uttalte politiske målsettinger. Vi ser også at det er bevegelse i Nato-stater som Italia og Spania. I sum håper vi dette kan bidra til at flere Nato-land slutter seg til, sier Stokkereit.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen