Politikk

SV lover omkamp: – Dette forslaget er flaut for regjeringen og farlig for verden

SV vil gi regjeringen sjansen til å snu i den omstridte saken om bistandskutt. Partiet kommer til å løfte dette inn i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

Ingrid Fiskaa i SV lover omkamp om regjeringens forslag om å bruke bistand til å finansiere flyktningmottak i Norge.

– Vårt utgangspunkt for forhandlingene er at det ikke skal kuttes i bistandsbudsjettet. Nå har regjeringen en sjanse til gjøre om på dette, for de skal jo forhandle med oss, sier SVs utenrikspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa til Dagsavisen.

– Dette forslaget er flaut for regjeringen og farlig for verden. Vi er i veldig kritisk situasjon over store deler av verden, og er ikke enige i prinsippet om å bruke av bistandsbudsjettet til formål i Norge, sier Fiskaa.

– Sender regningen til de fattigste

Som ventet foreslår regjeringen i revidert nasjonalbudsjett at det skal tas i alt fire milliarder midler fra bistandsbudsjettet for å finansiere utgifter til mottak av Ukraina-flyktninger i Norge. Fiskaa bekrefter overfor Dagsavisen at dette er noe SV, regjeringens budsjettpartner når de skal sikre seg flertall i Stortinget, kommer til å løfte inn i de kommende forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

– Det regjeringen gjør nå, er jo å sende regningen til de aller fattigste på det verst tenkelige tidspunktet. Her må regjeringspartiene ta et ansvar for en verden som trenger det mer enn noen gang. Vi forventer nå at regjeringspartiene ser dette alvoret og er med på å ta det ansvaret, sier SVs utenrikspolitiske talsperson.

Øker bistandsbudsjettet

Det har i lengre tid vært debatt om at regjeringen planlegger å finansiere økte flyktningutgifter i Norge med penger fra bistandsbudsjettet.

I alt foreslår regjeringen å bruke 44,9 milliarder kroner på bistand i 2022, en økning på 3,6 milliarder kroner. Halvparten av den foreslåtte økningen i bistandsbudsjettet, 1,8 milliarder kroner, blir prioritert til flyktningtiltak i Norge. I tillegg foreslår regjeringen å omprioritere fire milliarder kroner innenfor bistandsbudsjettet for å finansiere økte flyktningutgifter i Norge, skriver NTB.

– Selv om vi omprioriterer fire milliarder kroner som vi skal bruke til å ta godt vare på ukrainske flyktninger til Norge, har vi et rekordhøyt bistandsbudsjett. Det skal vi bruke til å kjempe mot sult, bedre mattrygghet, lindre nød og gi vern, i tillegg til innsats for klimatilpasning og langsiktig utvikling, sier utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim (Sp) til NTB.

– Ikke riktig

41 bistandsorganisasjoner har i et felles opprop advart regjeringen mot å ta av bistandsbudsjettet for å dekke inn flyktningutgifter i Norge, og har i stedet tatt til orde for en egen krisepakke i forbindelse med Ukraina-situasjonen.

I tillegg til SV, er også Rødt og KrF sterkt kritiske til å bruke bistandspenger på mottak av flyktninger. KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad sier at forslaget må stoppes.

– Jeg er veldig opprørt over kuttet, sier Ropstad til NTB.

Han mener regjeringen reelt sett kutter 2,3 milliarder i bistand og gjør Norge til største mottakerland.

– Det langsiktige bistandsarbeidet kuttes med 5 milliarder kroner. Det er snakk om viktig utdanningsbistand, viktig helsebistand, sier Ropstad.

Kutt i WHO-bidrag

Vårt Land har laget en liste over store kutt som bidrar til å finansiere flyktningregningen i Norge. Blant annet kuttes utdanningsbistanden med 553 millioner kroner, og bidraget til FNs barnefond med 357,5 millioner kroner. WHO får også et kutt på 118 millioner kroner. Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland mener kuttene er hårreisende.

– Det er uforståelig at regjeringen i møte med en alarmerende global sultkrise velger å sende store deler av Ukraina-regningen til verdens fattigste. Dette kommer på det verst tenkelige tidspunktet og sender et farlig internasjonalt signal, sier Egeland.

Caritas Norge reagerer på kuttet på 300 millioner kroner fra Klima- og skoginitiativet.

– Vi forventer at regjeringen styrker klimafinansieringen, og at midlene i større grad hentes utenfor bistandsbudsjettet, sier generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i Caritas Norge.

Anklages for talljuks

Bistanden til Ukraina og nabolandene økes med 1,75 milliarder kroner, slik at Norge i år skal bidra med minst to milliarder kroner til Ukraina og de nabolandene som er mest påvirket av flyktningkrisen. Bistandsbudsjettet utgjør ifølge regjeringen 1,09 prosent av bruttonasjonalinntekten. Redd Barna hevder imidlertid at de jukser med tallene og bruker et gammelt tall fra oktober 2021.

– Skulle bistandsbudsjettet være 1 prosent av BNI, måtte det vært på minst 50,38 milliarder kroner. Her har regjeringen brukt BNI fra oktober 2021, som ikke gjenspeiler den drastiske endringen i BNI siden da. Bistandsbudsjettet utgjør med andre ord 0,89 prosent av bruttonasjonalinntekten, mener de, ifølge NTB.

Regjeringens planer om å bruke bistand i eget land vekker oppsikt ute i Europa, sa generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten, til Dagsavisen før revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram torsdag.

– Det er forskrekkelse som preger reaksjonene over at Norge, som profitterer grovt på denne krigen gjennom økte olje- og gassinntekter, skal finansiere sin egen innsats i Norge for flyktningene i Ukraina ved å kutte i innsatsen for fattige land andre steder i verden. De rister på hodet av Norge ute i Europa, sa Høybråten.

Utviklingsfondet berømmer derimot regjeringen og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim for å styrke matsikkerhet i det internasjonale utviklingsarbeidet, men er som andre organisasjoner kritiske til øvrige kutt i bistandsbudsjett.

– Økt støtte til bærekraftig matproduksjon i sårbare utviklingsland er noe av det viktigste Norge kan gjøre for å motvirke de negative virkningene av klimaendringene og økende sult og underernæring, sier Utviklingsfondets generalsekretær Jan Thomas Odegard i en pressemelding.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen