Politikk

Valgforsker: – Frp har ikke klart å mobilisere. De har havnet litt i skyggen

Partileder Sylvi Listhaug forsikrer at stemningen i Frp er god foran landsmøtet. Men partiet sliter med å markere seg og vokse som opposisjonsparti, mener valgforsker.

Dagsavisen treffer partileder Sylvi Listhaug på kontoret hennes i Stortinget like før helgens landsmøte, der jobben hennes blir å motivere partiet til å gå løs på enda et år som opposisjonsparti på borgerlig side. Særlig er det knyttet forventninger til partilederens tale fredag.

– Jeg er heldigvis ferdig med talen allerede. Det er en lettelse. Den skal handle om frihet, sier hun fornøyd når vi kommer inn på kontoret.

– Stemningen i partiet er veldig god nå, og jeg tror alle sammen gleder seg ekstremt til å møtes fysisk igjen, etter flere år med amputerte landsmøter, sier Listhaug, som kommer rett fra stortingssalen.

Der har hun igjen konfrontert finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) med regjeringens avgiftspolitikk og det hun mener er manglende tiltak mot høye drivstoffpriser.

– Hvordan kan Senterpartiet og regjeringen forsvare at oljelandet Norge ikke løfter en finger for å hjelpe bilister og næringsliv, når Sverige kutter avgifter og greier dette? sa Listhaug til Vedum, vel vitende om at hun nå kjemper om å få tilbake de velgerne Frp mistet til Sp under stortingsvalget.

En av forklaringene på Sps vekst før valget var denne overgangen av velgere fra Frp og Høyre til Sp, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

– Der burde det ligge et potensial for Frp nå som Sp går så kraftig tilbake. Men det har de ikke klart å utnytte fullt ut. Det kan være at de velgerne fortsatt sitter på gjerdet, eller har gått til andre partier, sier han.

– Ligger dårlig an

Bergh mener Sylvi Listhaugs Frp ikke har greid å utnytte opposisjonsrollen til å komme på offensiven igjen etter de borgerliges valgnederlag i fjor høst.

– Frp ligger dårlig an hvis man ser det i et lengre perspektiv. De ligger ganske flatt på meningsmålingene om man ser det over tid. Det er Høyre som best har klart å utnytte sin rolle i opposisjon, sier Bergh til Dagsavisen.

– Frp har ikke klart å mobilisere og de har havnet litt i skyggen av de politiske begivenhetene siden valget. De har ikke klart å få fokus over på saker der de selv kunne mobilisert velgere, sier Bergh, som mener det politiske klimaet akkurat nå ikke er så gunstig for Frp. Han nevner pandemien og Ukraina-krigen, men også fraværet av innvandring som politisk sak, ellers lite samferdselspolitikk – saker som Frp ellers pleier å mobilisere velgere på.

– Det har vært fokus på skatter og avgifter og strømkrise, men heller ikke der har debatten vært helt på Frps premisser. De har ikke klart å komme på offensiven der heller. Det er dessuten mange partier som er opptatt av dette med økte priser. Frp har ikke klart å stikke seg ut på en måte som gjør at de vinner oppmerksomhet på dette, mener valgforskeren.

Vil trenge gjennom lydmuren

Valgresultatet i høst endte med 11,6 prosent for Frp. Men mens Høyre nærmest har vokst inn i himmelen som regjeringens største opposisjonsparti, har Frp mer eller mindre blitt stående på stedet hvil på vinteren og vårens målinger. Partiet vokser ikke, selv ikke i en tid der regjeringspartiet Sp har falt som en stein og der finansministeren ser ut til å være en yndet skyteskive for Frp-representantene i stortingssalen.

I en enkelt spørretime i mars fikk for eksempel Vedum hele 11 Frp-spørsmål bare om avgifter og drivstoffpriser, i et nøye koordinert forsøk på «å få ham på banen».

Samtidig hadde Frp i vinter hard konkurranse fra Rødt om å være regjeringens kritikere på strøm- og drivstoffpriser. Frps stortingsgruppe slår det selv fast i sin årsberetning til landsmøtet: «For det første har regjeringen mulighet til å gjennomføre mye politikk som FrP er sterkt imot, bare ved å søke støtte fra SV» skriver gruppen. «For det andre må FrP jobbe enda hardere for å trenge gjennom den politiske lydmuren. FrP er verken i regjering eller i vippeposisjon, noe som gjør at det ofte er andre partier som blir spurt om politiske saker før oss». Men gruppa legger til at denne situasjonen også kan gi «store muligheter», som at Frp kan «rendyrke vår profil uten å måtte ta hensyn til andre partiers ståsted og posisjon».

Sylvi Listhaug (Frp) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i den muntlige spørretimen i Stortinget onsdag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Stein på stein

Dagsavisen spør Listhaug om hun er fornøyd med Frps nåværende oppslutning som et utgangspunkt for det neste halvannet året fram mot kommune- og fylkestingsvalget i 2023.

– Nå må vi jobbe jevnt og trutt. Det har jo nå gått litt oppover, og det er hyggelig. Det handler om å bygge tilliten til velgerne, være tydelige og vise hva slags saker vi syns er viktige. Jeg har visst hele tida at dette kommer til å ta tid. Det finnes ikke noen kvikk fiks, det er bare å bygge stein for stein. Vi går i alle fall i riktig retning nå, sier hun, men er ikke enig i at finansministeren er blitt alle Frp-eres favorittskyteskive i Stortinget.

– Det handler egentlig mer om at vi er veldig skuffet over at ikke finansministeren har levert bedre på avgifter. Han var jo veldig tydelig i valgkampen på at avgiftene skulle ned på drivstoff for vanlige folk og så videre. Men så ser jo vanlige folk nå at det aldri har vært så dyrt. Dette er jo for å presse regjeringen til å forstå at de må foreta seg noe for å hjelpe folk og bedrifter. Kjennetegnet for denne regjeringen helt fra starten er jo at de er helt handlingslammet, både på korona, strøm og krig. Landbruket er nå i en den mest dramatiske situasjonen i min levetid. Vedum sier jo nå at han følger situasjonen nøye, ja, faktisk «ekstremt nøye»! Så nå er det nok tett før han gjør noe, spøker Listhaug.

– Mange skuffet over Sp

Frp-lederen protesterer ikke når Dagsavisen spør om Frps mål nå er å stjele misfornøyde Sp-velgere tilbake.

– Vi ønsker jo selvsagt å få flest mulig velgere til å stemme på Frp. Jeg har møtt mange nå i påsken når jeg var hjemme på Sunnmøre, og jeg opplever jo at veldig mange er skuffet over Sp. Jeg har forståelse for at dette er en vanskelig tid å styre landet i, men jeg hadde forventet at Sp fulgte opp litt mer av det de sa i valgkampen.

Hun beskriver sitt første år som partileder som «veldig hektisk», særlig foran valgkampen i høst.

– Det var som å gå inn i en tunnel som bare går og går. Jeg hadde jo så kort tid på meg fra jeg ble valgt til partileder om våren til vi skulle ha stortingsvalg, sier hun, men legger til at hun syns valgkampen i høst ble «fantastisk artig».

– Jeg syns det var kjekt å være med på partilederdebattene, selv om det jo er en ekstremsport. Selv om ett av hovedtemaene ble klima, så skilte vi oss ut når vi snakket om en mer realistisk klimapolitikk, der vi ikke omtalte oljen som et problem for landet. Vi klarte å løfte oss på det. Vi lå jo veldig lavt før valgkampen, sier Listhaug.

For som Frps stortingsgruppe formulerer det: «I store deler av 2021 lå FrP på rundt 10 prosent eller lavere på meningsmålingene. Valgresultatet på 11,6 prosent ble lavere enn hva vi er fornøyd med, men altså bedre enn målingene hadde vært et helt år i forkant. Dette viser at partiet traff godt med valgkampen, til tross for vanskelige forutsetninger». Likevel krympet stortingsgruppa fra 26 representanter i forrige periode, til 21 fra oktober 2021.

Høyre og Frp er lik sant

I alle fall gikk valgkampen i fjor bedre for Listhaug enn i 2017, syns hun selv.

– Jeg husker valgkampen i 2017 som en sammenhengende mare. Da begynte jeg valgkampen med en tre måneder gammel baby, og var i fullstendig ammetåke i begynnelsen. Jeg husker jeg var på besøk på et aluminiumsverk på Sunndalsøra. Jeg måtte amme før jeg gikk inn, så måtte jeg rase rundt og se på verket, ut igjen for å amme i bilen, og så var det bare å kjøre videre. Det var liksom starten på valgkampen. Det var helt kaos oppi her, sier hun.

– Men så gikk det bra, da. Heldigvis!

For i 2017 ble Høyre/Frp-regjeringen uansett gjenvalgt for fire nye år. Siden fikk de med seg Venstre, så KrF, før Frp i januar 2020 marsjerte ut av regjeringen med brask og bram, blant annet i protest mot at regjeringen hentet hjem den såkalte IS-kvinnen og hennes barn. Listhaug virker veldig sikker på at hun ikke vil samarbeide med KrF og Venstre i framtida.

– Erfaringen med de to partiene var dårlig. De regjeringsårene der bare Høyre og Frp satt sammen, var helt klart de beste.

– Du kalte nettopp Erna Solbergs Høyre for et «Støre-støttehjul» i VG. Hvordan ser du egentlig på framtidig borgerlig samarbeid?

– Vi har god erfaring med å samarbeide med Høyre, og vi har fått vist at vi kan styre landet på en trygg og god måte sammen med dem. Det så det ut til at velgerne syntes også, i 2017. Vårt mål er å få skiftet ut de som styrer nå, men regjeringsspørsmålet er jo ikke aktuelt før om tre og et halvt år. Nå er det viktig å snakke om politikk, og ikke rote oss inn i regjeringsdiskusjoner. Først kommer uansett kommune- og fylkestingsvalget i 2023. Da håper vi på å få inn mange flere Frp-ere i kommunene, og flere ordførere. Jeg ser alle muligheter for å gjøre det bra, men først har vi en jobb å gjøre med å få på plass lister og få inn gode, engasjerte medlemmer.

– Kanskje også få inn flere kvinner i partiet?

– Absolutt! Det håper jeg virkelig at vi får. I FpU har vi allerede fått inn mange, flinke unge jenter.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen