Politikk

– Regjeringen planlegger å sende en vesentlig del av regningen for denne krigen til verdens fattige. Det mener vi er feil

SV-leder Audun Lysbakken advarer regjeringen foran forhandlingene om Ukraina-pakken: Å bruke penger fra bistandsbudsjettet er å sende regningen til verdens fattige.

– Regjeringen varsler nå at de vil dekke inn Ukraina-pakken ved å ta fra bistandsbudsjettet. Det betyr jo at vi må forvente at regjeringen planlegger å sende en vesentlig del av regningen for denne krigen til verdens fattige. Det mener vi er feil, sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagsavisen.

– Vi kan ikke kutte dypt i bistandsbudsjettet i en situasjon der behovene ute i verden kommer til å vokse dramatisk i månedene som kommer, sier Lysbakken, etter at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum fredag la fram regjeringens Ukraina-proposisjon på en pressekonferanse.

I alt 14,4 milliarder kroner skal gå til en krisepakke som følge av krigen i Ukraina. Pengene skal gå til styrking av forsvar og beredskap og håndtering av flyktningstrømmen. Finansministeren gjentok flere ganger på pressekonferansen at regjeringen sterkt ønsker et bredt politisk forlik om denne krisepakken i Stortinget, og at de vil invitere alle partiene til samtaler neste uke.

– Det er en god norsk tradisjon at vi i krevende tider står sammen om brede, samlende løsninger. Dette skal ikke bli noe politisk spill, sa Vedum på pressekonferansen.

Bistandsministeren bekrefter

Verken Støre eller Vedum sa noe på pressekonferansen at deler av pakken skal dekkes inn med midler fra bistandsbudsjettet, men Støre har ifølge NTB varslet at han ikke ville utelukke det.

«En betydelig andel av utgiftene til flyktningtiltak i Norge som fremmes i denne proposisjonen, kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA) i henhold til regelverket til OECDs utviklingskomité», skriver regjeringen i Ukraina-proposisjonen som ble lagt fram fredag, og fortsetter: «Regjeringen vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2022 komme tilbake med forslag til bevilgning for ODA-andelen av disse utgiftene, samt en vurdering av tilhørende inndekning på bistandsbudsjettet».

Også bistandsminister Anne-Beate Tvinnereim bekrefter overfor Dagsavisen at det kan bli bidrag fra bistandsbudsjettet:

– Det er fortsatt usikkert hvor mange ukrainere som kommer til Norge, og hvor store de humanitære behovene i Ukraina blir. Vi går ut ifra at også bistandsbudsjettet må bidra inn i dette løftet for flyktningene som kommer hit, skriver Tvinnereim i en e-post til Dagsavisen.

– Hvor mye det blir, er det for tidlig å si noe om. Eventuelle tilleggsbevilgninger eller omdisponeringer i bistandsbudsjettet skal behandles av Stortinget. Vi er trygge på at vi klarer å finne en løsning som tar høyde for både vår innsats for ukrainerne som kommer til Norge, vår innsats i Ukraina og nabolandene, i tillegg til den innsatsen vi mener er viktig og riktig for å møte andre kriser i utviklingsland, skriver hun.

Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre under regjeringens pressekonferanse om krigen i Ukraina og konsekvenser for Norge.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Finne andre måter

SV-leder Lysbakken gir uttrykk for at de som regjeringens foretrukne budsjettpartner vil forhandle om bistandskutt når regjeringen starter sine samtaler med partiene på Stortinget neste uke.

– Det er det som er utfordringen nå: Vi diskuterer utgifter, uten å vite hvor pengene skal tas fra. Det er problematisk. Men vår advarsel er uansett veldig tydelig: Denne regningen må vi finne andre måter å dekke inn, i stedet for å sende den til verdens fattige, sier han til Dagsavisen.

– Vi ser ellers positivt på det meste regjeringen har lagt fram. Vi er selvfølgelig for å hjelpe flyktningene fra Ukraina, vi er for de økte forsvarsbevilgningene til vårt eget, nasjonale forsvar, men igjen: Deter en utfordring å behandle dette når vi ikke vet hvor pengene skal tas fra, sier Lysbakken.

Flere av de store humanitære organisasjonene reagerer også kraftig på at det kan bli kutt i bistandsbudsjettet.

– Nå må Stortinget rydde opp, og få til en grundig debatt om hvordan pakkene skal finansieres. Det vil være uansvarlig å bevilge penger til en rekke satsinger i Norge uten å vite om det er de fattige i verden eller oljefondet som skal dekke kostnadene, sier Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, i en pressemelding.

– Det er skrikende nødvendig med krisepakker for Ukraina og vi skal ta imot flyktningene på en verdig og god måte, men ikke på bekostning av de store krisene som fortsatt pågår en rekke steder i verden, sier hun.

– Sultkatastrofer

Også i KrF er motstanden stor mot å ta fra bistandsbudsjettet. KrF-leder Olaug Bollestad tok sterkt avstand fra dette i sin tale til partiets landsstyre fredag. Det samme gjør partiets finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad:

– KrF er innstilt på å få til et forlik på Stortinget om de økonomiske tiltakene som følge av den største krisen Europa har stått i nyere tid, men vi advarer kraftig mot at bidraget til flyktninger i Norge tas fra bistandsbudsjettet, sier Ropstad i en e-post til Dagsavisen.

– KrF forventer at et grunnlag for det som legges fram er en reell satsing og at ikke verdens fattige skal ta regningen for arbeidet med å motta flyktninger her hjemme. Vi vet at en alvorlig konsekvens av krigen i Ukraina er at matprisene stiger for verdens fattige og der sultkatastrofer kommer til å inntreffe, sier Ropstad.

– Et best mulig forlik

Høyre er også opptatt av hvor regjeringen skal finne inndekning, og kommer foreløpig med en generell kommentar:

– Jeg forventer at regjeringen også vil komme med forslag til inndekkinger. For Høyre er det viktig at inndekningen gjøres på en økonomisk ansvarlig måte som ikke skaper for stort press på økonomien som kan føre til enda høyere rente, sier Helge Orten i Høyres finansfraksjon i Stortinget i en pressemelding.

– For Høyre er det viktig at vi finner en løsning som sikrer landets trygghet og ivaretar flyktningene fra Ukraina. Høyre er et konstruktivt opposisjonsparti som setter nasjonens interesser først. Vi skal nå sette oss godt inn i forslagene fra regjeringen, og er beredt til å finne gode løsninger. For oss er det viktig at vi ivaretar flyktningene, samtidig som vi styrker forsvar og beredskap.

Rødt har på Dagsavisens spørsmål ikke noen spesiell kommentar til et eventuelt kutt i bistandsbudsjettet.

– Det er viktig at regjeringa nå kommer med en pakke som møter den krisesituasjonen verden og Norge står i. Rødt vil bidra til gode løsninger og forhandle om et best mulig forlik, skriver Rødts finanspolitiske talsperson Marie Sneve Martinussen i en e-post til Dagsavisen.

– Vi har vært opptatt av å styrke det nasjonale selvforsvaret, og derfor er det bra at det nå kommer bevilgninger til å fylle opp Forsvarets beredskapslager og en styrking av Sivilforsvaret og Heimevernet. Så vil vi gå nærmere inn i detaljene i det som nå er lagt fram, søke nærmere informasjon og jobbe for en best mulig pakke.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Dette inneholder Ukraina-pakken:

Styrking av den sivile og militære beredskapen:

* 3 milliarder kroner for raskt å styrke Forsvaret og militær beredskap, inkludert evnen til avskrekking og forsvar sammen med allierte og partnere.

* 512 millioner kroner for å styrke innsatsen mot etterretning, sabotasje og påvirkning fra fremmede stater, og tiltak for å bedre den sivile beredskapen.

Økt digital sikkerhet:

* Den sivile beredskapen bedres, herunder gjennom mer materiell og personell i Sivilforsvaret.

* Forslag om å etablere en moderne befolkningsvarsling, slik at varsel vil kunne sendes alle med mobil i hele landet.

Integrering og inkludering av flyktningene:

* 7,1 milliarder kroner i økte bevilgninger til UDI, politiet og IMDi for å håndtere økte asylankomster.

* 1,7 milliarder kroner i økt bevilgning til omfordeling av 2 500 flyktninger fra Ukrainas nærområder samt medisinsk evakuering av inntil 550 pasienter og deres pårørende.

* 718 millioner kroner i økt bevilgning til driftsposter under UDI, politiet, PST, IMDi og NAV for å dimensjonere mottaksapparatet til den høye flyktningstrømmen.

* 1 milliard kroner i økt tilsagnsramme for tilskudd til utleieboliger og istandsetting av boliger, for å bistå kommunene med å skaffe boliger for å bosette flyktninger.

* 170 millioner kroner i økt skjønnstilskudd for fordeling til vertskommuner som har vesentlige utgifter i mottaksfasen som ikke blir dekket av vertskommunetilskuddet.

* 150 millioner kroner til barnevernet for å håndtere økningen av flyktninger.

* 86,5 millioner kroner i tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge.

* 50 millioner kroner til læremidler og fjernundervisning i barnehage og grunnopplæring for barn, unge og voksne.

* 50 millioner kroner til frivillige organisasjoners arbeid med å inkludere flyktninger fra Ukraina.

* 50 millioner kroner i økt bevilgning til norskopplæringsordningen.

* 15 millioner kroner til norsktrening og engelsktrening i regi av frivillige organisasjoner.

* 64 millioner kroner til 1 000 midlertidige studieplasser.

* 15 millioner kroner til tiltak for økt psykososial beredskap, slik at flyktningenes behov for hjelp kan møtes på en god måte.

Tiltak for bedrifter som er særlig rammet av krigen i Ukraina:

* Etablering av en lånegarantiordning for bedrifter med likviditetsutfordringer, med en garantiramme på 400 millioner kroner og avsetninger til tap på 120 millioner kroner.

* Utvidelse av rammen for lavrisikolån gjennom Innovasjon Norge med 500 millioner kroner, rettet mot bedrifter i Øst-Finnmark.

* 55 millioner kroner til en støtteordning for bedrifter som har hatt vesentlig inntektsbortfall som følge av krigen i Ukraina.

* 50 millioner kroner til regionalpolitiske tiltak for å bidra til utvikling og omstilling av næringslivet i Øst-Finnmark. (NTB)

---



Mer fra Dagsavisen