Politikk

Gamle fylker, nye skilsmisser

Det koker i Innlandet foran folkeavstemningen om oppdeling, og vi går mot en vår med mange «skilsmisser» i norske fylker. For som vi vet: Skilsmisser kan gjøre vondt og skape uro.

– Det er nok riktig å si at det koker her nå! Jeg er utrolig spent på resultatet selv, innrømmer statsviter Mona Strand ved Høgskolen Innlandet. I likhet med de andre innbyggerne i Innlandet fylke har hun deltatt i de siste dagenes digitale folkeavstemning om det politiske ekteskapet mellom de gamle fylkene Oppland og Hedmark nå skal oppløses.

Resultatet blir offentliggjort torsdag og er bare rådgivende, men kan likevel føre til at Innlandet sender inn søknad om skilsmisse. Den må sendes før 1. mars, som er regjeringens frist for tvangssammenslåtte fylker og kommuner som vil oppløses. Det er uansett Stortinget som har siste ordet. Etter planen skal regjeringen‪ legge fram en proposisjon om dette i løpet av mai i år. Regjeringen har lovet å kompensere for kostnadene ved oppsplittingen, men kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har sagt at han forventer nøkternhet i søknadene.

– Mye brudulje

Utfallet i Innlandet er usikkert. Utad virket det lenge som om Hedmark og Oppland var fornøyde som «nygifte» etter at de slo seg sammen da Solberg-regjeringens store kommune- og regionreform trådte i kraft 1. januar 2020. Landet fikk 43 nye kommuner og seks nye fylkeskommuner. Så kom regjeringsskiftet i høst og den nye Ap/Sp-regjeringens løfter om at de fylker og kommuner som vil, skal få lov til reversere reformen. Med ett var nærmest hele norgeskartet i spill – og uroen blusset også opp i det fram til da tilsynelatende så fredelige og sammenslåtte Innlandet.

– Det har vært to meningsmålinger, der den som kom i høst viste et klart flertall for å oppløse Innlandet. Den siste meningsmålingen viste at flertallet har skrumpet noe inn, sier Strand.

– Vedtaket om folkeavstemning ble bestemt med en stemmes overvekt, så det har jo skapt mye brudulje i fylkespolitikken. Mange er aktive i sosiale medier, og det er et overraskende stort engasjement, sier Strand.

– Regjeringen vi har nå har lagt seg på en linje om at fylkene skal få lov å reversere, uten at det virker som om de har forberedt seg så godt på det. Det tok tid før Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ga beskjed om at regjeringen skal dekke kostnadene ved oppløsningen. Det er mye som er uklart ennå, sier Strand, og legger til:

– Dette har blitt en veldig rar politisk prosess helt fra starten av. Vi samfunnsforskere skal jo være nøytrale, men det må da være lov å si at regionreformen har vært veldig ruskete og skapt mye trøbbel. Det var vanskelig å se noen logikk i det hele når du så resultatet på det nye regionkartet, med rare fasonger og veldig store forskjeller i folketallet. Det er heller ikke lett å forstå hvorfor noen fylker «slapp unna» sammenslåing, sier Strand.

– Alt så nok mye lettere ut før valget, når man kunne argumentere mot regionreformen og si «dette skal vi gjøre om». Så kommer den politiske hverdagen, med alle realiteter, kostnader og alt dette vil medføre. Det er fristende å si at også denne prosessen ble litt ruskete og rotete, slår samfunnsforskeren fast.

Vi samfunnsforskere skal jo være nøytrale, men det må da være lov å si at regionreformen har vært veldig ruskete og skapt mye trøbbel.

—  Mona Strand, statsviter
Mona Strand

– En del etterarbeid

Med «trøbbel», «rusk» og «rot» tenker Strand også på at regjeringen har sagt at kommuner som er tvangssammenslåtte kan søke om å gjøre om skilsmisse. I tillegg kommer en rekke uventede hendelsesforløp i enkelte kommuner, som at politikere i Alta vil ut av Finnmark og bli en del av Troms, eller at Kongsvinger i Innlandet vurderer å bytte fra gamle Hedmark til en ny framtid i gamle Akershus.

– I skyggen av denne «nye» regionreformen har vi disse kommunene som ønsker å reversere sammenslåingen, og andre kommuner som tenker på å bytte fylke. Nye Oppland er ikke det samme som gamle Oppland, for der er det to kommuner som har havnet i Viken. I andre fylker er det de som vil hoppe over til et annet fylke. Hva skjer med dem? Det blir en del etterarbeid, sier Strand.

– Vi blir ikke så fort ferdige med denne regionreformen og reverseringen, og jeg antar at dette vil prege store deler av den første regjeringstida til Ap/Sp-regjeringen. De som går inn for at kommunene skal ha stor sjølråderett, hva skjer når de vil noe helt annet? Det vil bli fryktelig vanskelig for Senterpartiet i regjering å svelge at Alta stemmer for å fortsatt tilhøre Troms, tror Strand.

Disse søker skilsmisse:

Fristen 1. mars gjelder ellers bare for «tvangsekteskapene» mellom Hedmark og Oppland, Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark og ikke minst: De gamle fylkene som utgjør Viken, nemlig Akershus, Buskerud og Østfold.

Inntil videre regner man med at agderfylkene og trøndelagsfylkene fortsatt ønsker å holde sammen, mens det er økende motstand mot Vestland i gamle Hordaland og Sogn og Fjordane, som ikke regnes som tvangssammenslått. Rogaland, Nordland og Møre og Romsdal slapp som kjent å gifte seg med noen.

Slik er stoda for de fem fylkene som vurderer skilsmisse denne våren:

Innlandet:

Avventer resultat av digital folkeavstemning 18. februar, der resultatet blir offentliggjort klokka 17. Flertallet i fylkestinget i Innlandet hadde opprinnelig vedtatt å beholde Innlandet, men Ap har åpnet for å endre syn hvis det blir flertall for ja. Størrelsen på flertallet og valgdeltakelsen vil få betydning, varsler fylkesordføreren fra Ap.

Viken:

Her var det styret i Akershus Ap som fikk i stand en politisk thriller da de, inkludert statsrådene Tonje Brenna og Anniken Huitfeldt, gikk inn for å beholde Viken, mens Østfold og Buskerud gikk for å oppløse storfylket. Etter at Akershus Ap kom inn i folden igjen, stemte et flertall i Viken Arbeiderparti for deling under et representantskapsmøte 5. februar. 24. februar skal fylkestinget i Viken avgjøre om de skal søke om skilsmisse.

Troms og Finnmark:

Det nye fylkesrådet i Troms og Finnmark bekjentgjorde i november i fjor at de vil oppløse seg selv. I 2018 stemte hele 87 prosent i Finnmark nei til sammenslåing med Troms. Arbeidet med oppløsningen er allerede i gang, og en ny meningsmåling viser at 6 av 10 ønsker skilsmisse fra Troms. Jokeren er vekstsenteret Alta, som har varslet folkeavstemning i løpet av våren om de skal bli igjen i Troms.

Vestfold og Telemark:

Fylkestinget i Vestfold og Telemark gikk tirsdag inn for å dele opp fylket, etter en følelsesladet debatt som varte i fire timer. 42 stemte for å dele opp fylket, 19 stemte mot.

Vestland:

Her øker den politiske motstanden mot sammenslåingen. Fylket regnes ikke som tvangssammenslått, men SV i Vestland mener vilkårene Sogn og Fjordane og Hordaland i sin tid satte for sammenslåing, ikke er blitt innfridd. De ønsker derfor folkeavstemning om Vestland fylke skal bestå. Her kan flere partier hive seg på.

– Regjeringen bestemmer

Førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, Sigrid Stokstad, mener det som foregår nå med norgeskartet, er uhyre interessant å følge med for en som er opptatt av norsk forvaltning.

– Historisk sett har det skjedd en god del endringer på kommunenivå, mens fylkesstrukturen har ligget mer fast. Så dette er jo veldig spennende å følge med på, sier Stokstad.

– Jeg vil tro at hovedengasjementet for regjeringen har vært å løse opp fylkene, og at de kommunene som har blitt slått sammen med tvang skulle få gå tilbake. Så er det åpenbart at disse prosessene kan bli litt innviklet, og at en kan få opp nye momenter, sier Stokstad, som legger til at det likevel ikke er så spesielt at det kommer synspunkter fra kommunene på hvilket fylke en ønsker å være i.

At politikere i både Alta og Kongsvinger ønsker seg en annen fylkestilhørighet, har jo vært kjent også før reverseringen, mener Stokstad, som tror det kan være fornuftig å behandle fylker og kommuner hver for seg. Først splitte opp fylkene, så se på kommunene.

– Dette er egentlig ulike prosesser som ikke nødvendigvis henger sammen. Jeg tenker at det er mulig å holde disse to prosessene fra hverandre, sier Stokstad, som påpeker at det ikke er noen automatikk i at en kommune kan bytte fylke bare fordi fylket skal splittes opp.

– Rettslig sett er ikke det å bytte fylke noe som en kommune har krav på. Formelt sett er det ikke kommunene sjøl som bestemmer, sier hun, og viser til inndelingsloven, der det heter at skal det foretas en grensejustering i fylkene, så er det Kommunal- og distriktsdepartementet som bestemmer dette. Et kommunestyre kan ta initiativ til grensejustering, men det er ikke de som bestemmer. Det er det nasjonalt nivå som gjør, sier hun, men legger til:

– Det regjeringen møtes på nå, er at de har sagt på politisk nivå at dette skal være opp til kommunene og fylkestingene, og at de er innstilt på å følge opp det de lokale ønsker. Det kan jo bli litt vanskelig, hvis det er flertall i et fylkesting for å oppløse et fylke, men flertall i et kommunestyre for å bytte fylkestilhørighet, sier Stokstad.

– Det at en kommune skifter fylkestilhørighet har konsekvenser, blant annet for valgdistrikt og mandater fra de ulike fylkene til Stortinget. Det tenker jeg er veldig viktig å belyse i en slik prosess. Jeg har ikke inntrykk av at dette er fullt belyst ennå, sier hun til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen