Politikk

Får stortingsskandalene i fanget: Skal granske sin gamle arbeidsplass

Tidligere Ap-statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er i gang med sitt første store oppdrag som fersk riksrevisor. Han skal granske sin gamle arbeidsplass Stortinget, som sårt trenger å gjenreise tilliten etter økonomisk rot og skandaler.

Det har gått noen år siden NRKs «Nytt på nytt» fleipet med den tilsynelatende usynlige Ap-statsråden uten portefølje, i humorspalten «Hvor er Schjøtt-Pedersen?». Før han ble samordningsminister i Stoltenberg II-regjeringen i 2009, hadde den nye riksrevisoren Karl Eirik Schjøtt-Pedersen plass på Stortinget i 24 år (1985-2009). Det er altså sin gamle arbeidsplass gjennom mange år han nå skal granske.

For første gang skal Riksrevisjonen gå inn i den enkelte stortingsrepresentants sfære, og avdekke om reglene er brutt.

Et særskilt oppdrag

Klarsignalet for oppdraget gikk formelt sett torsdag, når Stortinget vedtok presidentskapets innstilling om å be Riksrevisjonen om å gjennomføre «særlige undersøkelser av saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger».

Riksrevisjonen må også be om lovhjemmel for å innhente informasjon om enkeltrepresentanter, for Riksrevisjonens folk skal altså sjekke om nåværende eller tidligere stortingsrepresentanter har fått ytelser som er i strid med reglene.

– Dette er virkelig et helt spesielt og særskilt oppdrag. Det er helt særskilt at vi gjør en slik undersøkelse, og helt særskilt at vi går inn og gransker de enkelte stortingsrepresentantene og dermed enkeltpersoner. Dette gjør vi vanligvis ikke, sier Schjøtt-Pedersen til Dagsavisen.

– Har stortingsrepresentantene grunn til å føle seg nervøse nå? Kan det bli flere rettssaker og skandaler?

– Alle har jo et løpende ansvar for å selv vurdere om måten de gjør bruk av de ulike ordningene på er etter gjeldende regler. Det forutsetter vi at den enkelte representant har gjort, men vår rolle er å avdekke om det har vært svikt, enten i Stortingets forvaltning av reglene eller hos enkeltrepresentanter. Så er det opp til Stortinget å trekke konklusjonen om hva slags konsekvenser dette vil få, sier Schjøtt-Pedersen.

Må avgrense

Riksrevisjonens rapport skal etter planen være ferdig i løpet av høsten.

– Vi må avgrense hvor mange år vi skal gå tilbake, og hvilke ordninger vi skal se på, ut fra vanlige revisjonsfaglige kriterier. Dette er en så stor jobb at man kunne holdt på i lang tid framover, sier den ferske riksrevisoren.

– Utfordringen for oss er at vi ønsker å gjøre en god og grundig undersøkelse, samt at vi bør gjøre det relativt raskt fordi dette er av stor offentlig interesse. Vi tar derfor sikte på å legge fram rapporten allerede til høsten, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonens styre skal etter planen behandle oppdraget i et møte den 18. januar, og vil etter det kunne si noe mer om rammeverket for undersøkelsen.

I samme løype

I likhet med sin forgjenger, nylig avgått riksrevisor Per-Kristian Foss, har Schjøtt-Pedersen blant annet vært leder for finanskomiteen i Stortinget.

– Det som er interessant, er at Per-Kristian i sin tid var leder av finanskomiteen, og jeg etterfulgte ham. Så ble han finansminister, og han etterfulgte meg. Nå har han vært riksrevisor, og jeg etterfølger ham. Vi har liksom gått den samme løypa! sier Schjøtt-Pedersen til Dagsavisen.

– Jeg tror likevel man vil se stor kontinuitet i Riksrevisjonens arbeid. Han er fra Oslo, jeg er fra Finnmark, han er fra Høyre og jeg er fra Arbeiderpartiet, og så kan vi ha litt forskjellig måte å være på. Men i synet på Riksrevisjonens rolle og hvordan vi opptrer i offentligheten: Der tror jeg vi er like, sier Schjøtt-Pedersen.

Kjent fjes

62 år gamle Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var tidligere et svært så kjent fjes i norsk politikk. Han var fiskeriminister i Thorbjørn Jaglands regjering på 1990-tallet, han var finansminister i Jens Stoltenbergs første regjering og altså samordningsminister i Stoltenberg II-regjeringen. Etter det har han vært en mer tilbaketrukket direktør i Norsk olje og gass, samt vært ansatt i konsulentselskapet Menon Economics.

Schjøtt-Pedersen overtok som riksrevisor 1. januar, og nå skal han altså gå løs på Riksrevisjonens største og viktigste oppdrag det neste året.

Riksrevisjonen skal også undersøke stortingsadministrasjonens håndtering av disse sakene, og ikke minst: Se spesielt på ordningene med pendlerboliger, etterlønn og andre såkalte «fratredelsesytelser» som har skapt så mye debatt de siste årene.

Forhistorien er dessuten den at Stortinget i en periode ikke ønsket at Riksrevisjonen skulle kikke dem i kortene.

– Det er av stor betydning at Stortinget gjør dette. Det viser også at Stortinget selv tar dette på stort alvor, sier Schjøtt-Pedersen.

– Riksrevisjonen har mange oppdrag, men dette er nok hovedoppdraget vårt i år. Når nasjonalforsamlingen ber oss om å foreta en særskilt gjennomgang knytta til forhold som har så stor betydning for Stortinget, og med det demokratiet, så er det klart at det er det viktigste vi står overfor nå. Det er viktig for tilliten til den viktigste demokratiske institusjonen vi har.

Tre forskjellige undersøkelser

Lederen for det eksterne utvalget som skal granske Stortinget, Therese Johnsen, har for øvrig bakgrunn som ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen. For det er ikke bare Riksrevisjonen som skal gå Stortinget etter i sømmene. Det samme skal dette eksterne granskingsutvalget, hvis medlemmer ble offentliggjort samme dag som Eva Kristin Hansen (Ap) trakk seg som stortingspresident, den 18. november i fjor.

– Det er tre typer undersøkelser som nå foregår. Det er et utvalg ledet av Therese Johnsen, som skal se på hvordan ordningene skal være framover, de skal altså være framoverskuende. Vi i Riksrevisjonen skal gå gjennom hva som har skjedd tidligere, hvordan reglene har blitt praktisert og om reglene har blitt fulgt, altså være tilbakeskuende, sier Schjøtt-Pedersen, og trekker i tillegg fram politiets etterforskning av pendlerboligordningen.

Den startet også 18. november i fjor, og var den direkte årsaken til at stortingspresident Eva Kristin Hansen trakk seg.

– Det er viktig å ha respekt for at det er tre forskjellige arbeid som er satt i gang, og som grenser til hverandre, sier Schjøtt-Pedersen, som trolig blir mer synlig i offentligheten nå enn da han var samordningsminister og Jens Stoltenbergs høyre hånd.

Det er ikke sikkert at han får ny spalte i Nytt på Nytt, men han kommer helt sikkert til å dukke opp i Dagsnytt Atten

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen