Politikk

Danner norsk støttegruppe for Julian Assange

WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange kan få en egen tverrpolitisk støttegruppe i Stortinget.

Ytringsfrihetsorganisasjonen Norske PEN, en rekke internasjonale presse- og menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og Reporters Without Borders – alle har de engasjert seg for den fengslede Julian Assanges videre skjebne etter at han i 2010 publiserte store mengder hemmeligstemplet materiale på nettstedet WikiLeaks. Nå ønsker stortingsrepresentant Sofie Marhaug (Rødt) at også norske politikere kommer på banen. Om kort tid vil hun sende ut invitasjoner til alle stortingsrepresentanter om å bli med i en egen parlamentarisk støttegruppe for Julian Assange på Stortinget.

– Også vi politikere bør være opptatt av ytrings- og pressefrihet. Det er viktig for oss og for demokratiet vårt som sådan. Derfor har det noe å si hvordan parlamentarikerne i det øverste folkevalgte organet stiller seg, at vi sier klart ifra. Det er hensikten med en slik gruppe. Jeg håper få med så mange representanter som mulig, også fra regjeringspartiene, sier Marhaug til Dagsavisen.

Behandler USAs anke

Onsdag og torsdag denne uka er Assange-saken igjen oppe i en britisk domstol. Denne gangen behandles USAs anke på beslutningen fra januar i år om å ikke utlevere Julian Assange. Marhaug er spent på utfallet av denne anken.

– Det er mange autoritære stater som forfølger og mishandler sine egne varslere, journalister og utgivere. Men USA er i dag alene om bruke sitt eget rettsvesen til å angripe og straffeforfølge folk fra andre land i andre stater, her i Europa, slik det nå skjer i Assange-saken, sier Marhaug.

Sofie Marhaug

For stille

Hun syns det er altfor stille fra norske myndigheter. Rødt har tidligere forsøkt å få Solberg-regjeringen og utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide på banen i Assange-saken, uten hell. Nå håper hun Støre-regjeringen og den nye utenriksministeren, Anniken Huitfeldt, kommer med klarere tale. Hun viser til at alvoret har vokst enda mer etter avsløringer i blant annet The Guardian. De tyder på at CIA har hatt planer om å kidnappe og drepe Julian Assange.

– Nå som CIAs sjokkerende kidnappingsplaner og mulige drapsplaner er avslørt finnes det ingen unnskyldninger lenger. Støre-regjeringen må ta klart og tydelig avstand fra USAs brutale og åpne angrep på ytringsfriheten og menneskerettighetene, mener Marhaug, som mener saken har stor betydning også for pressen i Norge.

– Amerikanske presseorganisasjoner har fastslått at publiseringen Assange nå straffes for, i prinsippet ikke skiller seg fra Aftenpostens publisering av de samme WikiLeaks-dokumentene. Det betyr at enhver som publiserer lekket informasjon om amerikanske krigsforbrytelser og menneskerettsbrudd, også her i Norge, risikerer å bli forfulgt av USA, understreker Marhaug.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om Julian Assange

* I 2010 publiserte WikiLeaks store mengder hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan, delvis i samarbeid med aviser som britiske The Guardian og amerikanske New York Times.

* I november 2010 ble WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange (49) ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep mot to svenske kvinner.

* Han ble pågrepet i Storbritannia i desember samme år, men løslatt mot kausjon.

* I juni 2012 stadfestet britisk høyesterett at han kunne utleveres til Sverige. Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham videre til USA og søkte tilflukt i Ecuadors ambassade i London.

* 11. april 2019 trakk Ecuador tilbake beskyttelsen av Assange, og britisk politi gikk inn i ambassaden og pågrep ham. Samme dag offentliggjorde USA en tiltale om medvirkning til datainnbrudd.

* Siden har Assange sittet fengslet i høysikkerhetsfengslet Belmarsh.

* 1. mai 2019 ble Assange dømt i en britisk domstol til 50 ukers fengsel for å ha brutt kausjonsbetingelsene i 2012.

* 23. mai 2019 offentliggjorde USAs justisdepartement en omfattende tiltale på 18 punkter der Assange blant annet anklages for brudd på den amerikanske spionasjeloven.

* 19. november 2019 opplyser svensk påtalemyndighet at den henla voldtektssaken mot Assange, som hele tiden har avvist anklagene.

* Mandag 4. januar 2021 avviste dommer Vanessa Baraitser USAs begjæring om utlevering.

* USAs har anket, og onsdag og torsdag denne uka pågår rettsbehandlingen av denne anken.

Kilde: NTB

---




Mer fra Dagsavisen