Politikk

KrF i krise. Nå tviler også egne velgere på partiet

Kun uker etter at KrF gjorde sitt dårligste valg siden krigen, har partiet mange usikre velgere. Det betyr krise for partiet som er midt i en prosess med valg av ny leder.

Olaug Bollestad overtok et parti i krise etter at Kjell Ingolf Ropstad gikk av som følge av pendlerbolig-saken.

Samtidig som Olaug Bollestad (fungerende leder) og Dag Inge Ulstein pakker seg ut av hvert sitt departement for å ta fatt på en opposisjonstilværelse på Stortinget, sliter KrF på meningsmålingene.

Partiet kom ikke over den magiske sperregrensen, og fikk ved høstens valg en tilbakegang på 0,4 prosentpoeng fra det foreløpige bunnpunktet i 2017.

Oktobermålingen til FriFagbevegelse, Dagsavisen og Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) gir ingen ytterligere tilbakegang. Men sifrene bak resultatet på 3,8 prosent bør bekymre mer: Hver fjerde velger som ga sin stemme til KrF, tviler nå på at de ville gjort det samme om det var valg i morgen. Mens de andre partiene har en velgerlojalitet opp mot 90 prosent, sier bare 76 prosent av dem som stemte KrF ved høstens valg at de ville gjort det samme hvis det var valg i morgen.

Saken fortsetter under videoen

Valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, vil ikke være med på at det er høydramatisk for partiet, men innrømmer at det er et dårlig tegn.

– KrF er et parti som til vanlig er kjent for å ha høy velgerlojalitet. Selv om partiet gjorde et dårlig valg, er mange velgere usikre om de vil holde fast ved partiet. I tillegg er trenden motsatt hos alle andre partier. Velgerne har i hovedsak ikke ombestemt seg. I all hovedsak står de derimot fast på valget de tok for en måned siden, sier Johannes Bergh til FriFagbevegelse.

Som kjent måtte Kjell Ingolf Ropstad gå av både som barne- og familieminister og leder rett før valget. Olaug Bollestad er konstituert som ny leder for KrF. Etter at Dag-Inge Ulstein onsdag meddelte at han ikke stiller i noen kamp om ledervervet, er det nettopp Olaug Bollestad som kommer til å få oppgaven med å reise partiet opp fra asken.

Ingen Ap/Sp-effekt

Regjeringskameratene Arbeiderpartiet (minus 0,5 til 25,8 prosent) og Senterpartiet (minus 0,4 til 13,1 prosent) går litt tilbake på Opinions første måling etter høstens valg. Valgresultatet har dermed ikke fått noen stor positiv effekt foreløpig.

Høstens valg ga en ny regjering med god margin, men det ble ikke det foretrukne alternativet til Ap-leder Jonas Gahr Støre. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er avhengig av støtte fra minst SV for å få gjennomslag for sin politikk i Stortinget.

Denne målingen er tatt opp etter at SV forlot forhandlingsbordet på Hurdalsjøen hotell, og før regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett tirsdag. Målingen gir en framgang på 0,9 til 8,5 prosent for SV.

– Vi har fått flere gode målinger etter at vi forlot sonderingene på Hurdal, og vi har fått flere positive tilbakemeldinger både fra egne velgere og Ap-velgere, som ønsker en kraftig politikk for å få ned ulikhetene og som er for miljø, sier SV-leder Audun Lysbakken til FriFagbevegelse.

Partibarometer for oktober 2021, gjennomført av Opinion på oppdrag fra FriFagbevegelse, Dagsavisen og ANB

Det er likevel ingen stor endring i styrkeforholdene i norsk politikk. Og rangeringen av partiene etter oppslutning er også fortsatt den samme som under høstens stortingsvalg. Det samme gjelder styrkeforholdet mellom rød-grønn og borgerlig side. Og det er fortsatt et klart rød-grønt flertall når vi ser de to hovedblokkene mot hverandre (99 mot 70 mandater).

I tillegg: Ap, Sp og SV har fortsatt flertall (87 mandater).

Erna Solberg kan trøste seg med en framgang på 1,1 prosentpoeng og en oppslutning på 21,5 prosent mens hun avslutter ryddejobben i statsministerboligen.

KrF sliter altså med velgerlojaliteten og MDG (3,8 prosent) fortsatt er under sperregrensa. De to partiene som ble regnet som taperne ved valget har heller ikke klart å mobilisere etter et dårlig valgresultat.

– Det virker som de to partiene har kommet i skyggen av norsk politikk, mener Johannes Bergh.

Samtidig opplever Rødt at de har den største velgerlojaliteten av alle partier. Partiet får en oppslutning på 5,3 prosent og mister altså færrest velgere til andre partier, selv om de lekker noe til SV.

Rødts velgere lojale

Rødt-leder Bjørnar Moxnes synes det er veldig gode tall.

– Jeg tror folk har merket seg at vi er godt i gang med å fremme forslag på Stortinget om å forby profitt for velferd, forby bemanningsbyråene og stanse oljeleting. At vi vil sikre at også barn i familier som mottar sosialhjelp får beholde barnetrygden. Dette er vår rolle. Vi skal være en utålmodig pådriver for forandring. Det trengs når vi nå får en sentrumsregjering. Vi skal samarbeide, men også legge press på regjeringen, sier Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.

Fremskrittspartiet ligger stabilt. Partiet har fortsatt mindre oppslutning enn Sp, og ligger på 11 prosent. Venstre ligger også stabilt, på 4,7 mens andre partier får en oppslutning på 2,6 prosent.

KrF sliter altså med velgerlojaliteten og MDG (3,8 prosent) fortsatt er under sperregrensa. De to partiene som ble regnet som taperne ved valget har heller ikke klart å mobilisere etter et dårlig valgresultat.

– Det virker som de to partiene har kommet i skyggen av norsk politikk, mener Johannes Bergh.

Samtidig opplever Rødt at de har den største velgerlojaliteten av alle partier. Partiet får en oppslutning på 5,3 prosent og mister altså færrest velgere til andre partier, selv om de lekker noe til SV.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes synes det er veldig gode tall.

– Jeg tror folk har merket seg at vi er godt i gang med å fremme forslag på Stortinget om å forby profitt for velferd, forby bemanningsbyråene og stanse oljeleting. At vi vil sikre at også barn i familier som mottar sosialhjelp får beholde barnetrygden. Dette er vår rolle. Vi skal være en utålmodig pådriver for forandring. Det trengs når vi nå får en sentrumsregjering. Vi skal samarbeide, men også legge press på regjeringen, sier Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.

Fremskrittspartiet ligger stabilt. Partiet har fortsatt mindre oppslutning enn Sp, og ligger på 11 prosent. Venstre ligger også stabilt på 4,7, mens andre partier får en oppslutning på 2,6 prosent. (FriFagbevegelse)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen