Politikk

Lærerleder: – Veldig mange lærere kjenner på dette som et krysspress

Debatten raser om Aps tillitsreform i skolen. Elevene frykter at mer makt til lærerne vil ramme dem. Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, mener på sin side at tillitsreformen er prisgitt at både elever og lærere får mer makt.

Tilbudet fra KS var ikke godt nok, slår Unios forhandlingsleder Steffen Handal, som blant annet representerer lærere og sykepleiere, fast. Fredag ble lønnsforhandlingene for kommunesektoren brutt. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Jeg har veldig stor tro på elevmedvirkning. Jeg tro ikke en tillitsreform vil lykkes hvis ikke elever og lærere får utvikle skolen sammen. Jeg tror dette først og fremst handler om å flytte makt fra regjering, storting og kommunene til skolen og de som jobber der, sier Steffen Handel, leder i Utdanningsforbundet.

Han mener Elevorganisasjonen har helt rett når de sier at økt medbestemmelse for elevene kan gi både bedre faglig og sosial læring i skolen.

– Fremtiden ligger i å bruke elevmedvirkning i skolehverdagen for å styrke motivasjon, sosialt fellesskap og bidra til mer læring. Dette fremstilles ofte som kos og hygge. I realiteten handler det om å ta hverandre på det dypeste alvor for å finne ut hva som er elevens beste, sier Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

- Stol på profesjonelt skjønn

Vil du forstå om noen mener dette er en bombe fra deg som lærerleder på den internasjonale lærerdagen?

– Ikke i det hele tatt. Jeg tror veldig mange lærere ønsker å samarbeide enda tettere med elevene sine om det faglige og sosiale. Men jeg tror de lenge har opplevd et press mot det som er målbart, kontrollerbart og det som samfunnet har som ambisjon for skolen, svarer Steffen Handal, som mener det er mye frustrasjon ute i skolen:

– Veldig mange lærere kjenner på dette som et krysspress. Jeg tror vi er tjent med mer elevmedvirkning for å utvikle skolen i riktig retning. Og heldigvis ligger dette også inne i de nye læreplanene, sier Steffen Handal.

Han viser blant annet til læreplanens overordnede del der det heter: «Alle elever er ulike, og hva som er elevens beste, er et kjernespørsmål i all opplæring. Dette spørsmålet må besvares på nytt hver dag av alle som jobber i skolen.»

– Det handler om å slippe profesjonen litt fri og stole på de profesjonelle avveiningene lærerne gjør i det daglige. Dette kan være ubehagelig fordi noe kan bli prioritert bort. Men dette er framtida, og ikke minst er det en nordisk måte å tilnærme seg den på, sier Steffen Handal.

- Vil løfte elevenes beste

Økt elevmedvirkning har vært et mål lenge. Mener du Høyres måle- og testkultur må bære en stor del av ansvaret for at skolen ikke har kommet lenger på dette punktet?

– Jeg tror vi er blitt mer opptatt av å stille våre krav og arbeidslivets krav til skolen snarere enn å lytte til hva elevene har behov for, og dernest gjøre gode vurderinger av hva som er elevens beste, sier Handal.

– Det er alltid en balansegang mellom samfunnets behov og elevenes behov når du skal utvikle skolen. Jeg tror det er på tide at pendelen må svinge litt mer tilbake til hva som er elevenes beste.

Du tenker ikke at dette står i et motsetningsforhold til lærernes interesser som du representerer?

– Nei. Det er ingen motsetning mellom å ha mer tillit til lærerne og mer tillit til elevene. Makt er ikke en gitt størrelse, den kan faktisk øke. Både lærere og elever må få mer makt i skolehverdagen, mener Steffen Handal, som ser en åpenbar gevinst.

Fingrene av fatet

I tillegg til bedre trivsel og mer motivasjon, tenker Handal at økt elevmedvirkning vil gjøre det lettere å drive dybdelæring i tråd med de nye læreplanene. Han mener det er en stor fordel at elevene får konsentrere seg mer om det de er interessert i.

Likevel retter han en advarende pekefinger til ansvarlige myndigheter:

– Dette får vi ikke til hvis ikke nasjonale og kommunale myndigheter trekker seg litt tilbake. Det betyr ikke at de ikke skal ha høye ambisjoner for skolen. Men de må la være å detaljstyre og tro at alt kan kontrolleres, rapporteres og telles, fastslår Steffen Handal.

Han påpeker at den nordiske skolen tradisjonelt har vært opptatt av å se hele eleven og lytte til barn og unge, og forvalte deres stemme på en god måte når skoledagen bestemmes.

– De er faktisk veldig gode på dette og skal bli enda bedre, sier Handal, som også vil gi Elevorganisasjonen (EO) honnør:

– Jeg mener EO klarer å forvalte elevstemmen på en fornuftig måte, konstaterer Handal.

Likevel mener han EO-leder, Edvard Botterli Udnæs, bommer på et sentral punkt i sin analyse:

– Det virker som han mener at det å styrke lærerens rettssikkerhet når elever opplever seg krenket av læreren, svekker elevenes rettssikkerhet. Slik er det ikke. Vi kan faktisk sikre alle parter tilstrekkelig god rettssikkerhet, sier Steffen Handal.

- Prisverdig

– Har Arbeiderpartiet forstått hva de må gjøre for å lykkes med sin tillitsreform i skolen?

– Jeg tror det viktigste er at de har forstått at vi må gjøre noe. Jeg er glad for at de vil lete etter svar sammen med oss i sektoren. Ingen har noen fasit på hva løsningen skal bli. Men jeg er ikke så redd for det, jeg synes det er veldig spennende.

– Tvert imot har jeg sansen for at Ap vil åpne opp et rom der ingen har klare svar. Det er prisverdig. Vi har nok av politikere som bare turer fram med det de selv mener er lurt, konkluderer Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen