Valget 2021

Rekordmange har forhåndsstemt: – Kan være en fordel for MDG

Over halvannen million nordmenn har avlagt stemme før selve valgdagen. Det kan gi en liten fordel til partiene som har gjort en dårlig valgkamp, sier valgforsker.

– I denne valgkampen har vi sett litt ulike stemningsbølger på ulike tidspunkt. Vi så en endring på målingene like etter at FNs klimarapport kom ut der MDG fikk en boost. Og etter at den nye oljeskatten ble lagt fram har Høyre falt, særlig her i Rogaland. Det er en fordel for de to partiene jo flere som stemte tidlig.

Det sier valgforsker Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger til Dagsavisen.

Rekordmange nordmenn har forhåndsstemt ved årets stortingsvalg. Da forhåndsstemmelokalene stengte fredag kveld hadde rekordmange 1.645.762 av de stemmeberettigede forhåndsstemt. Dermed har 42,3 prosent av alle velgere allerede stemt. Til sammenligning forhåndsstemte 36 prosent av velgerne for fire år sida.

Tuastad understreker at det er svært usikkert hva det i realiteten vil bety for valgresultatet, men at det kan gi en liten fordel til partiene som har falt på målingene gjennom valgkampen, som Høyre og MDG, og være en liten dårlig nyhet til partiene som har gjort en god valgkamp, som Frp og Venstre.

Valgforsker Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger.

– Vi vet fra valgforskningen at det er de mest ressurssterke som forhåndsstemmer, typisk velgerne til Høyre, Venstre, MDG og SV. Vi kan ikke si det helt sikkert, men jeg vil tro at MDG har en fordel av at så mange har forhåndsstemt fordi de hadde en boost da forhåndsstemmingen begynte, men har gått nedover siden. Sannsynligvis ville de fått noe lavere oppslutning dersom alle hadde stemt på selve valgdagen, sier valgforskeren.

Drama om sperregrensa

Men om det egentlig gir noen voldsomme utslag at så mange har forhåndsstemt er han heller usikker på.

– Spørsmålet er om valgresultatet ville blitt veldig annerledes dersom færre hadde forhåndsstemt. Ja, kanskje litt, men hovedbildet i dette valget er at velgerovergangene er blokkinterne. Det ville i liten grad spilt inn i konkurransen mellom blokkene, sier Tuasland.

Målingene så langt tyder på at Ap-leder Jonas Gahr Støre nærmest kan pakke koffertene sine og gjøre seg klar for å flytte inn i statsministerboligen. Det som derimot blir svært spennende er om hans foretrukne regjeringsalternativ Ap, Sp og SV får flertall, eller om de trenger støtte fra enda et parti i Stortinget. Og ikke minst, hvilke partier som klarer å karre seg over sperregrensa på 4 prosent.

– Det er alltid drama med sperregrensa, og denne gangen er det drama i andre potens. For å ta litt i handler det om vi får et helt nytt partisystem. Krf og Venstre har lenge ligget an til å ligge under, mens Rødt og MDG har ligget an til å komme over. Det kan ha virker mobiliserende. For Venstre kom FNs klimarapport som en gave fra himmelen, så det jeg er helt klart mest spent på nå er om Rødt og MDG kommer seg over sperregrensa, sier valgforskeren.

Kort valgkveld?

At så mange forhåndsstemmer kan også gjøre at valgresultatet blir klart på rekordtid. Allerede på søndag begynner man å telle opp forhåndsstemmene. Valgdirektoratet og TV 2 lager prognoser basert på forhåndsstemmene som publiseres når valglokalene stenger klokka 21 på mandag. At så mange har forhåndsstemt kan bety at vi får valgresultatet klart tidligere enn vanlig, og at prognosene treffer bedre enn vanlig, skriver NTB.

– Valgkvelden kan bli kort i år, konstaterer Johan Giertsen i Poll of polls til NTB.

– Siden det er så mange forhåndsstemmer, vil nok prognosen ligge nær det endelige valgresultatet, sier valgforsker Johannes Bergh til NTB.

Tuastad er på sin side ikke helt sikker på den analysen.

– På den ene sida kan man si at det rent logisk er sånn at når en større andel forhåndsstemmer så blir det sånn. Spørsmålet er om disse forhåndsstemmene ligner på et representativt utvalg, og det gjør de ikke. Det er fremdeles usikkerhetsmoment knyttet til ting som utdanning og by/land fordi de som forhåndsstemmer sannsynligvis oftere bor i byer og har høyere utdanning. Jeg tror ikke de klarer å vekte prognosene og treffe 100 prosent, sier han.




Mer fra Dagsavisen