Politikk

– Etter partilederdebatten ble jeg fryktelig redd

Sigrid (18) er redd for at hun ikke rekker å bli pensjonist på grunn av klimaødeleggelser.

18 år gamle Sigrid har klimaangst. Noen ganger blir hun apatisk, andre ganger blir hun sint, men oftest blir hun redd. Her fotografert under aksjon mot gruvedumping i Førdefjorden.

Hvem: Sigrid Hoddevik Losnegård (18)

Hva: Leder for Natur og Ungdom i Gloppen kommune.

Hvorfor: Ferske tall fra Senter for klimaforskning, Cicero, viser at litt over 50 prosent av de spurte under 30 år er «ganske eller veldig uroa» over klimaendringene. Sigrid har klimaangst.

Hei, Sigrid! Noen ganger blir du sint, andre ganger blir du apatisk av klimaendringene, sier du til NRK. Blir du også redd?

– Ja, det er det første jeg blir. Det blir jeg fordi jeg ser hva konsekvensene av det vi driver med nå kan være. Etter partilederdebatten ble jeg fryktelig redd, fordi det føles som at vi ikke kommer noen vei. Ingen politikere er villig til å ta tak i noe ordentlig, og de få som er det vil ikke få stor nok oppslutning eller så har de ikke gode nok metoder.

Hva får deg til å kjenne på sinne og apati, da?

– Når jeg ser at viktige poeng blir krangla vekk av politikere. Når de kommer med dårlige poeng som enten bare er dårlige eller ikke stemmer. Jeg blir sint og apatisk av å føle at det er ingen som er villig til å gjøre noe.

Som ung og klimaengasjert, får du til å også nyte livet, ungdomstiden og hverdagen?

– Hvis jeg får en bølge av apati over meg, føler jeg at ingenting jeg gjør har noe å si. At jeg ikke komme til å rekke å bli pensjonist uansett. At det ikke er noe poeng i å jobbe med skole eller ta en ordentlig utdanning fordi samfunnet uansett ikke vil trenge det når jeg er ferdig, eller fordi det ikke har noe å si når klimaet uansett ikke blir bedre.

Men ser du noe håp i fremtiden, da?

– Ja, ett av to alternativer er jo at det går bra. Noen ganger kan jeg tenke at det er mye som er bra, som når jeg er aktiv i Natur og Ungdom, eller når jeg er i demonstrasjoner og treffer andre folk som er likesinnede og kjenner på det jeg kjenner på. Da står vi på riktig side og jobber alt vi kan, og kanskje vinner vi gjennom. Jeg elsker virkelig å drive med dette, og det er forferdelig rørende hver gang jeg er i demonstrasjon og vi sammen roper og skriker for klima.

Møter du ofte motstand fordi du er kvinne, ung og opptatt av klima?

– Ja, jeg passer jo godt inn i en stereotype, det ser jeg selv også. Jeg får mange positive tilbakemeldinger fra voksne som sier jeg er flink som står på, men som likevel argumenterer imot meg, eller som jeg vet at ikke vil gjøre det som er nødvendig. Et eksempel er når jeg var på en demonstrasjon mot gruvedumping i Førdefjorden, etter å ha skrevet et leserinnlegg om det. Da sa ordføreren at det var fint og bra at jeg var engasjert, men så fortsatte han å argumentere for hvorfor vi bør dumpe i fjorden. Det er litt ironi i det også.

Ja, også er det kanskje noen som følger med på om du gjør alt riktig selv?

– Folk prøver å ta meg på det de kan. Så hvis jeg demonstrerer for klima, kan jeg for eksempel ikke bruke vanlig PC, har jeg hørt, for da er jeg dobbeltmoralsk og en del av problemet selv. Folk argumenterer med absurde ting som ikke er gode poenger, men fordi de er nødt til å fyre opp under et eller annet.

Av alle lite miljøvennlige vaner vi har, hvilken er enklest å kvitte seg med?

– Det er nok forbruk, for eksempel av klær. Der har jeg hatt en stor omveltning selv. Før kunne jeg sitte på Zalando og Nelly i flere timer og bare velge ting jeg ville ha, mens nå drar jeg til bestemor og arver klær, reparerer det som blir ødelagt og prøver å passe på at klærne mine kan vare. Man kan låne klær, bytte klær eller handle brukt. Det er så mange alternativer til å kjøpe nytt hele tiden.

Hva er den største misoppfattelsen folk har av klimasaken, slik du oppfatter det?

– At det ikke er så alvorlig som man tror. Noen tenker at vi bare får litt varmere vær, og det tåler vi jo. Men det påvirker ikke bare temperaturen, men alt.

Vi tar noen faste spørsmål også! Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Kanskje Beatles av Lars Saabye Christensen. Den er veldig fin, jeg leser den en gang i året.

Hva gjør deg lykkelig?

– Natur og ungdom.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er litt lat.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Kjører de to hundre meterne opp til skolen.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kanskje mamma.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!

Thale Engelsen

Thale Engelsen

Journalist