Politikk

Støre forsvarer 100-dagersplan: – Vi er utålmodige etter å gi landet en ny og mer rettferdig kurs

Er det lurt å ha en hasteplan for de første 100 dagene i regjering? Nei, mener statsminister Erna Solberg, mens Ap-leder Jonas Gahr Støre gjør som Joe Biden.

Erna og Jonas

– Vi er utålmodige etter å gi landet en ny og mer rettferdig kurs, og i 100-dagersplanen vår viser vi de første konkrete skrittene vi vil ta for å nå de ambisiøse målene i programmet vårt, er Ap-leder Jonas Gahr Støres kommentar til statsminister Erna Solbergs uttalelser i Dagsavisen mandag.

I en tale til en rekke Høyre-topper gikk hun hardt ut mot «100-dagersplaner og hasteplaner» i regi av Ap og Sp, kalte dem «gode gimmicker», og la i stedet fram sin langtidsplan for å styre Norge de fire neste årene. Både Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum kom i juni med sine planer for de første 100 dagene i en eventuell ny rødgrønn regjering, med de sakene de syns haster mest.

– Men hastverk er en dårlig måte å styre et land på. Det er ikke slik man styrer et land, mente Solberg, og sa til Dagsavisen:

– Jeg sier ikke at det er useriøst, men jeg sier det er kortsiktig.

Har også en langtidsplan

Men Ap-leder og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre understreker at Ap ikke bare har en kortsiktig plan for å styre Norge. Han mener de største utfordringene for Norge etter åtte år med Solberg-regjeringen er at forskjellene har økt, at utslippene kuttes for sakte, og at altfor mange står uten arbeid.

– Vi har et helt partiprogram for hvordan vi best kan møte disse store utfordringene, skriver Støre i e-post til Dagsavisen, og gir uttrykk for at han syns det haster med å komme i gang:

– Vi står som land overfor enorme oppgaver. Vi skal omstille hele økonomien, ta vare på stadig flere eldre, og vi trenger å få veldig mange flere inn i arbeid. Erna Solberg og hennes tre regjeringer har hatt åtte år på seg, og resultatet har vi sett.

– Vi står som land overfor enorme oppgaver.

—  Jonas Gahr Støre

Amerikansk tradisjon

Å gi seg selv en frist på 100 dager for å vise handlekraft, er noe vi særlig kjenner fra amerikansk politikk. USAs president Joe Biden lanserte sin 100-dagersplan da han tiltrådte i januar. Etter de 100 dagene hadde gått, gikk den politiske diskusjonen høyt om Biden hadde innfridd eller ikke.

– Denne tradisjonen med å bruke de første hundre dagene i en presidentperiode som et mål på hva regjeringen prioriterer og får til, strekker seg tilbake til Franklin D. Roosevelt, som på 30-tallet tok raske og effektive grep i en krisetid, sier Vårin Alme, som er ekspert på amerikansk politikk.

– Siden er dette blitt stående som et mål både presse, kommentatorer og regjeringen selv forholder seg til, skriver Alme i en tekstmelding til Dagsavisen.

– Det henger nok også sammen med at det to år etter amerikanske presidentvalg kommer mellomvalg som gjerne snevrer inn presidentens handlingsrom, mener hun.

Støres 2. plan

Om de rødgrønne partiene vinner regjeringsmakten kan de få muligheten til å sitte i fred i fire sammenhengende år.

Støre la fram en 100-dagersplan også foran stortingsvalget i 2017, men da ble det som kjent tap, og planen aldri satt ut i livet.

Nå har Ap forpliktet seg til å prioritere 40 konkrete saker i løpet av de første 100 dagene i regjering. Partiet lover blant annet å redusere barnehagepriser, gjeninnføre feriepengetillegget for permitterte og arbeidsledige, og innføre full momskompensasjon for kultur, frivillighet og idrett i budsjettet for 2022.

– Fra første dag vil folk merke en kraftinnsats for å få flere i jobb, kutte utslipp og for å styrke vår felles velferd i hele landet, sa Støre da han lanserte planen i juni.

Hastverk

Også Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum lot seg før sommeren intervjue i Dagbladet om de sakene han mener det haster med å få gjort noe med straks partiet hans eventuelt kommer i regjering.

De sakene han mener haster mest, er å oppløse Viken og Troms og Finnmark, få billigere flyreiser og flere avganger på kortbanenettet, og dessuten stoppe EUs fjerde jernbanepakke.

– I løpet av 100 dager har venstresiden altså mer hastverk med å reversere den politikken vi har gjennomført de siste årene enn å finne svar på de utfordringene vi som samfunn står overfor fremover, sa Solberg i sin tale til Høyre-toppene mandag.

Samme dag viste TV2s siste måling et overveldende rødgrønt flertall, der partiet Rødt ville fått inn 14 mandater på Stortinget om det hadde vært valgresultatet. Det ble også den dårligste målingen på 26 år for de borgerlige partiene samlet sett.

Erna Solbergs Høyre fikk bare 18,2 prosent, Frp falt ned til 9,3 prosent, mens både Venstre og KrF havnet under sperregrensen med henholdsvis 3,2 og 3,8 prosent. De borgerlige partiene ville bare ha fått 55 stortingsmandater dersom målingen var valgresultatet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen