– Vi er veldig interessert i å få kloke hoder til å sette seg ned og utrede alternativene som ligger der, sier Lene Vågslid.
Vågslid er justispolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og leder justiskomiteen på Stortinget. På Aps landsmøte i april var hun en av dem som argumenterte mot en generell avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre brukerdoser narkotika.
I juni stemte Stortinget over regjeringens rusreform, og et flertall bestående av Ap, Senterpartiet og FrP sa nei. Samtidig gikk flertallet inn for flere oppmykninger i straffeloven.
Egen reform
Samtidig som Ap landet på et nei til regjeringens rusreform, vedtok partiet resolusjonen «En sosialdemokratisk rusreform». Her tar partiet til orde for en behandling- og forebyggingsreform som ifølge Vågslid tar sikte på å se på hvordan rusavhengige kan gis helsehjelp framfor straffereaksjoner.
I tillegg ønsker Ap å styrke politiets innsats mot narkotikakriminalitet og forebygging, samt åpne for en delvis avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre brukerdoser for det partiet omtaler som «tunge rusavhengige».
Denne formen for såkalt differensiert avkriminalisering innebærer at man ikke skal straffes dersom man defineres som «tungt rusavhengig», mens andre fremdeles skal kunne straffeforfølges.
Ap peker blant annet på at barn under 15 år og utilregnelige er unntatt fra straff i dag, og fremhever dette som en mulig modell for delvis avkriminalisering.
Lene Vågslid bekrefter overfor Dagsavisen at Ap fremdeles ønsker en «sosialdemokratisk rusreform» dersom det blir regjeringsskifte.
[ Retten dømmer mildere enn før i russaker. Elden: – Høyesterett er en del av samfunnet ]
Ønsker utredning
– Rent teknisk og juridisk, hvordan skal en differensiert modell se ut?
– Det har vi ikke alle svar på. Det vi har vært tydelige på, er at det er lovmessig og juridisk fult mulig å gjøre det. Men hvordan det skal gjøres, må utredes, svarer Vågslid.
Hun viser blant annet til tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn:
– De to har vært veldig tydelige på at det er fullt mulig å lage en differensiert modell.
Vågslid viser til brukerromsloven fra 2009, som tillater brukerrom for inntak av narkotika. Etter lovens første paragraf er et av vilkårene for å få tilgang til brukerrommene at man har «langvarig narkotikaavhengighet».
– Det ikke uten interesse å se til den type definisjoner, selv om jeg ikke sier det nødvendigvis er måten å gjøre det på, sier hun.
Vågslid mener spørsmålet om differensiert straff må utredes faglig og sier det er synd det ikke ble gjort av rusreformutvalget da de la fram sin utredning.
– Så vi kan forvente en utredning til høsten om det blir regjeringsskifte og dere får viljen deres?
– Ja, svarer Vågslid kontant.
Hun legger til at det ikke nødvendigvis vil være snakk om å sette ned et utvalg som skal legge fram en ny NOU, men at det skal utredes på egnet måte.
– Det vil være nødvendig å gjøre en faglig utredning av hvordan alternative modeller som vil være best. Vi må gjøre dette skikkelig, sier hun.
[ Skuffet over Oslo-byrådet: – Oslo har en lang historie med jaging og plaging av rusavhengige ]
Får kald skulder fra SV
Da rusreformen ble behandlet i Stortinget i juni, fremmet Ap og Sp forslag sammen om å gjennomføre nettopp en utredning for ulik straff. Forslaget fikk bare stemmene til de to partiene, mens resten av Stortinget stemte mot.
Aps mulige regjeringspartner SV, har ikke endret mening siden da:
– Vi kommer til å jobbe videre for den rusreformen som ble nedstemt i vår, sier Audun Lysbakken, partileder i SV.
Lysbakken har tro på at generell avkriminalisering vil vinne fram og håper Ap etter hvert vil snu. Han forteller at SV ønsker å erstatte straff med hjelp når det gjelder bruk og besittelse, sånn som regjeringen foreslo.
– Akkurat der var vi enige med Høyre og Venstre, sier Lysbakken.
Senterpartiet (Sp) gir på sin side full støtte til en utredning av differensiert straff:
– Vi ønsker også å utrede en modell for å se om det skal være full straffrihet eller alternativer til straff, sier Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet.
– Akkurat mandatet til en sånn utredning kan vi ikke si nå, men i det store og det hele er vi på linje med Arbeiderpartiet i denne saken, fortsetter hun.
[ Partier vil stoppe jernbane-privatisering - forsker mener det kan true EØS-avtalen ]
– Strider mot Grunnloven
Venstre-leder Guri Melby reagerer kraftig på Arbeiderpartiets planlagte utredning, skriver NTB.
– Ap fortsetter å presse på for et forslag som jurister sier strider direkte mot Grunnloven. Likhet for loven er grunnmuren i rettsstaten vår, det er ikke noe man skal leke med, sier Melby til NTB.
Hun sier at det allerede finnes en grundig utredning på 416 sider, og at Venstre vil løfte fram den etter valget og fremme rusreformen på nytt.
– Norges tyngste juridiske fagmiljøer peker på at såkalt «strafferettslig differensiering» strider mot likhetsprinsippet i Grunnloven. Det er fornedrende at Arbeiderpartiet mener mennesker med rusavhengighet har like lite skyldevne som barn og utilregnelige, sier Venstre-lederen.
Melby mener Arbeiderpartiet overser faglige funn som sier at straff verken er nødvendig eller forholdsmessig for å hindre unge i å utvikle rusproblemer.
– Kun ved å fjerne stigmaet kan vi sørge for at flere tør å be om hjelp, og det oppnår vi bare med en rusreform som innebærer generell avkriminalisering, sier Venstre-lederen.
Lene Vågslid anerkjenner overfor NTB at jurister strides i denne saken: – Det er ikke ett syn. Polene er skarpe, sier hun.
– Et flertall i Stortinget har stemt ned Venstre sitt forslag om en generell avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika. Venstre må innse at deres store kampsak ble nedstemt, sier Vågslid.
Vil evaluere ungdomskontrakter
Ifølge Vågslid kommer ikke Ap til å legge til rette for en generell avkriminalisering, og mener at dagens situasjon med blant annet påtaleunnlatelser og påtaledirektiv i så fall er et alternativ.
– Men vi vil jo lengre enn det, vi må sikre rusavhengige god helsehjelp og behandling, sier hun til Dagsavisen.
Hun viser til at Ap, sammen med flertallet på Stortinget, før sommeren vedtok at mindre narkotikalovbrudd skal slettes fra rullebladet etter tre år, mot stemmene til Sp og FrP.
– Hvis man har røyka hasj en gang i livet, så trenger ikke det forfølge deg resten av livet, sier Vågslid.
Kjersti Toppe i Senterpartiet, kaller forslaget om å slette mindre narkotikalovbrudd fra rullebladet for «snikinnføring av en generell avkriminalisering».
– Å gi amnesti etter et par år, uthuler hele ordningen med at det skal være straffbart å bruke narkotika, sier Toppe.
Hun sier at Sp heller vil utvide de ordningene som allerede finnes i dag, der ungdom under 18 år kan få fjernet lovbrudd fra rullebladet, dersom man følger opp programmer man blir pålagt.
– Det kan heller bli utvidet til for eksempel opp til 25 år, men at det skal gjelde for alle voksne, det er vi mot, sier hun.
Får Ap viljen sin, skal også bruk av ruskontrakter og ungdomsstraff evalueres. En ruskontrakt er en kontrakt ungdom som blir tatt for bruk eller besittelse av narkotika, inngår med politiet i stedet for bot og prikk på rullebladet. Den innebærer jevnlige urinprøver og oppfølgingssamtaler.
– Det er mye vi kan gjøre bedre uten å si at det er straffefritt for alle hvis man bruker narkotiske stoffer inntil et visst nivå, sier Vågslid.
Senterpartiet støtter langt på vei en evaluering av ungdomsstraff og ruskontrakter, men er tydelige på at det ikke skal avvikles.
– Vi er tydelig på at vi vil at ungdomsstraff og modeller for det, skal være tilbud i fremtiden også, sier Toppe.
[ Oslo sier nei til utendørs værested for rusavhengige: Slik er erfaringene fra Bergen ]
