«Pssssssh».
Kremen spruter over de nymalte, røde sykkelfeltene. Nysgjerrige skuelystne stanser bilen.
«Hva er det som foregår her?» hvisker en drosjesjåfør i det han ruller stille forbi.
Få gater i Norge er så vakre som Gyldenløves gate på Frogner i Oslo i juni. Fargerike byvillaer og klassiske 1890-bygårder med upåklagelige, nypussede fasader på hver side av veien skilles av den over 100 år gamle kongelige ridestien. Midt på stien går en allé med lindetrær, nærmest som en fransk bulevard, og bilfeltene på hver side har fått hvert sitt nye, rødmalte sykkelfelt.
Denne formiddagen er det påfallende stille på Frogner bak slottet. Men akkurat disse sykkelfeltene har skapt uvanlig mye støy. For der Gyldenløves gate for få måneder siden var Frogners mest brukte parkeringsplass har byrådet prioritert å omgjøre gateparkeringen til sykkelfelt for å gjøre det enklere, raskere og tryggere å sykle fra Majorstua til Oslo sentrum. Det satte sinnene i kok hos bileierne på Frogner, som mye heller ville ha parkeringsplasser enn sykkelfelt.
Det var her tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang lovte å lenke seg fast i protest mot sykkelfeltet (et løfte han på en måte holdt, han valgte å lenke seg fast med papirlenker) og lokale kjendiser som Frode Alnæs og Claudia Scott frontet naboopprøret mot at over 150 parkeringsplasser ble fjernet. Men byrådet sto på sitt.
Midt i ridealleen denne fredagen står det parkert to elbiler. Bilene er foliert med ordet NEI i en stor, rød sirkel og på den ene er det også et stort bilde av bompengedronning Cecilie Lyngby. Sommeren 2019 gikk det knapt en dag uten at Lyngby toppet nyhetssendingene. Hele lokalvalgkampen var totaldominert av motstanden mot bompenger landet rundt. Lyngby frontet opprøret for Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB). I dag er det fjerning av parkeringsplasser på Frogner som står på agendaen.
Saken fortsetter under bildet
Brakvalg
Tre bystyrepolitikere fra FNB, en velforeningsleder og en liten håndfull parkeringsentusiaster har valgt å ta saken i egne hender. Med pisket krem på flaske maler de nå nye parkeringsplasser i sykkelfeltene.
– Jeg drømte aldri om å bli politiker. Jeg er ikke der i det hele tatt. Jeg vil rett og slett at folket skal bli hørt. Jeg kaller meg ikke for politiker, men folkevalgt, sier Lyngby, mens hun skritter opp riktig avstand mellom plassene.
Men politiker er akkurat det hun ble. Da det politiske Norge våknet opp tirsdagsmorgenen etter lokalvalget i 2019 var det mange som måtte pusse brillene mer enn én gang da de fikk servert det endelige valgresultatet.
Vi ser at interessen dabber av når vi ikke får hatt demonstrasjoner på grunn av korona
— Cecilie Lyngby, bystyrerepresentant og leder for FNB i Oslo
FNB, et parti de aller færreste hadde hørt om kun få måneder i forveien, hadde gjort sensasjonelle valgresultat i flere norske storbyer og kommuner. I Bergen pustet de Arbeiderpartiet og Høyre i nakken med 16,7 prosents oppslutning. I Stavanger, partiets fødeby, satt de igjen med 9,2 prosent. Og i Oslo endte de på 5,8 prosent, og ble større enn etablerte partier som Fremskrittspartiet og Venstre. Også i en rekke andre norske byer som Drammen, Sandnes og Porsgrunn gjorde FNB eller beslektede protestlister brakvalg.
Spol knappe to år fram i tid til i dag. Det er under 100 dager igjen til stortingsvalget. De siste månedene har FNB vært gjennom flere partisplittelser, følelsesladde utmeldinger, masseeksklusjoner og en opprivende lederstrid. Og på meningsmålingene er partiet nå så godt som borte vekk.
«Nå må man bruke mikroskop om en skal finne Folkeaksjonen Nei til mer bompenger på NRKs meningsmåling» skrev NRKs Håvard Grønli etter at kanalen tidligere i år publiserte sin såkalte supermåling basert på svar fra 11.000 respondenter.
Opp som en løve, ned som en skinnfell. Hva har skjedd med bompengepartiet?
[ – Forelskelse er galskapens vei inn i et forhold (+) ]
Kremaksjonen
– Vi er ikke så store ennå, vi har ikke støtte og penger som de store partiene har. Vi kan ikke kjøpe masse reklame og tjenester, vi må være synlige i gata og på sosiale medier. Det er våre verktøy. Vi ser at interessen dabber av når vi ikke får hatt demonstrasjoner på grunn av korona, sier bystyrerepresentant i Oslo og delt partileder Cecilie Lyngby.
Hun er turbokvinnen fra Røa som etter en personlig krise startet Facebookgruppa «Ja til miljø, nei til bompenger» i 2017, en protestgruppe som raskt fikk titusenvis av medlemmer. Lyngby organiserte kjør sakte-aksjoner (noe hun ble bøtelagt og mistet lappen for) og demonstrasjonstog, og ble en slags talsperson for frustrerte bilister som var lei, ikke bare av å betale bompenger, men også av at det er blitt vanskeligere å kjøre bil og parkere i store deler av hovedstaden.
Etter en prat med FNB-grunnlegger Frode Myrhol startet hun et lokallag av protestpartiet mot bompenger i Oslo vinteren 2019.
Saken fortsetter under bildet
– Sommeren 2019 skulle det settes opp nye bomstasjoner over alt, og bompengene skulle øke for elbilene. Da fikk vi veldig mye oppmerksomhet, og mange fikk øynene opp for oss. I den perioden var jeg på forsida av VG flere ganger, og store mediehus tok tak i saken vår. Det er klart det hjalp. Aktivistgruppene mot bompenger florerte, og i Stavanger ble bompengeaksjonister bøtelagt etter å ha forstyrret bystyremøtet, sier Lyngby.
Aksjonene ble fort varemerket til FNB. Men de har pandemien satt en effektiv stopper for.
– Det er veldig synd for et parti som oss som er helt avhengige av å være ute blant folk, sier Lyngby.
Pandemi til tross, noen aksjoner gjennomfører FNB likevel. Denne ettermiddagen bruker Lyngby og resten av bystyregruppa i Oslo FNB altså tida si på å male parkeringsplasser over det splitter nye sykkelfeltet i Gyldenløves gate.
Av frykt for at aksjonen skulle utvikle seg til å bli et arrangement som bryter med koronaforskriftene ble den ikke annonsert på internett. Likevel dukker det opp en håndfull skuelystne. Noen som støtter saken og krever parkeringsplassene på Frogner tilbake, men også en del folk som mener FNB oppfører seg barnslig.
– Voks opp, a! roper en forbipasserende dame, som også lar seg irritere over at FNB har parkert bilene sine midt i ridealleen.
– Ha dere vekk! roper en syklist som må svinge unna for å unngå å havne i kremkaoset i sykkelfeltet.
[ Sp lover å stanse utprøving av fossilfrie soner ]
Splittelse og uro
Dette er langt fra første gang FNB har skapt sinne, frustrasjon og irritasjon. Ikke minst blant sine egne. Den korte historien om FNB er nemlig også en historie om et parti inn og ut av kriser.
Allerede før partiet hadde fått en eneste stemme utenfor Stavanger var FNB et parti preget av intern splittelse, kaos og harde maktkamper. Så tidlig som sommeren 2019 kom den første partisplittelsen. Knallhard fraksjonering og kamp om eierskapet til Oslo FNB førte til slutt til at partigrunnlegger Frode Myrhol ekskluderte hele styret i partilaget. Lyngby og resten av bystyregruppa i Oslo sto på Myrhols side i kampen mot gjengen de få måneder i forveien hadde samarbeidet med. Lenge eksisterte det to Oslo FNB side ved side som ikke anerkjente hverandres rett til å eksistere. Partiet FNB gikk rettens vei for å nekte utbrytergruppa i Oslo FNB å bruke partiets logo og navn, men tapte.
Seinere meldte bystyrepolitiker Danny Chaudry, som tidligere hadde vært aktiv i Senterpartiet, Venstre og Fremskrittspartiet, seg ut av Lyngbys og Myrhols FNB og inn i utbryterne i FNB Oslo, og bystyregruppa på fire politikere ble dermed splittet. I dag er han enslig representant for enmannspartiet «Danny Chaudrys gruppe» i Oslo rådhus. Alle varaene til de tre gjenværende FNB-representantene er fra utbrytergjengen.
I Sandnes ble frontfigur Alexandra Lind kastet ut av sitt eget lokallag etter valget, før Partiets Sterke Mann, Frode Myrhol, omgjorde eksklusjonen, og kastet i stedet opprørerne ut av partiet. Enden på visa blei at utkastelsen ble omgjort til en advarsel.
I Bergen meldte frontfigur Trym Aafløy og to andre representanter seg ut av partiet et drøyt år etter valget, uten å gi noen grundig begrunnelse for hvorfor. I Alver utenfor Bergen fikk FNB sensasjonelle 22 prosent. Kort tid etter valget meldte hele lokallaget i Alver seg ut av FNB og startet et nytt parti. De oppga mistillit til den demokratiske prosessen i partiet som hovedårsak. Også i en rekke andre lokal- og fylkeslag har det vært mye bråk.
– Uroen har selvfølgelig påvirket oss negativt. Men jeg har snakket med flere andre partier, og alle sier at det er sånne ting i alle partier. Når vi samler folk til et nytt parti sentrert rundt én sak så er det klart at ytterpunktene ikke klarer å bli enige når vi skal lage et fullverdig partiprogram. De etablerte partiene har mer erfaring med å sørge for at de negative sakene ikke havner i media. I alle partier skjer det mye greier på bakrommet, sier Lyngby.
Saken fortsetter under bildet
Bompengevalgkampen
Da FNB skred fram fra skyggen i 2019 var det under helt spesielle omstendigheter.
For der lokalvalg ofte handler om klassiske politiske saker som eldreomsorg, skole og klima, var det én sak som overskygget alle andre under lokalvalget 2019: Bompenger.
Bompengeopprøret hadde utviklet seg over flere år, men mens nye bomstasjoner var i ferd med å bli satt opp i hele landet var motstanden i ferd med å eksplodere når det nærmet seg valgdagen. FNB steg raskt på alle meningsmålinger, noe som gikk særlig hardt ut over de mer etablerte bompengemotstanderne i Fremskrittspartiet, som satt med både finansministeren og samferdselsministeren.
Frp måtte gjøre noe. Og tre uker før valget var bompengekrisen i ferd med å utvikle seg til en regjeringskrise. Frp stilte et ultimatum om å få gjennomslag for et kraftig kutt i bompengene etter månedsvis med forhandlinger. Venstre var like harde på at det var uaktuelt. Statsminister Erna Solberg måtte hastefly hjem fra en middag i Nordisk råd for å redde sin egen regjering midt i valgkampen.
Få dager før valgdagen hadde statsministeren utarbeidet et bompengekompromiss, der staten betaler en større del av kollektivsatsingene i byene i bytte mot lavere bompenger. Beskjeden til både Venstre og Frp var tydelig: Godta kompromisset eller gå ut av regjeringen. Begge partiene ble sittende. Resultatet av bompengekaoset var at valgets store vinner ikke ble noen av regjeringspartiene, men FNB.
I dag ser det altså ut til at velgerne i stor grad er borte fra bompengepartiet. FNB må ta grep. Et av grepene er at de har utarbeidet et helhetlig program, slik at de ikke lenger er et reint ensaksparti. Og til høsten vil de mest sannsynlig også bytte navn for å fristille seg fra bompengesaken, forteller Lyngby.
– Vi diskuterte før jul om vi skulle bytte navn, men vi fant ut at det var for kort tid til stortingsvalget. Det er mer sannsynlig at vi bytter navn på det første landsmøtet etter valget, og det nye navnet blir mest sannsynlig «Folkeaksjonen». Jeg skal ikke påstå det 100 prosent sikkert, det er landsmøtet og ikke jeg som bestemmer det, men saken om navneskiftet kommer, sier hun.
– Hvilke saker er dere opptatt av som ikke handler om bompenger, parkering eller samferdsel?
– Vi ønsker å reforhandle EØS-avtalen. Vi mener at folk som er valgt av norske borgere skal bestemme over Norge, ikke EU eller FN. Vi sier også nei til vindkraft og nei til elektrifisering av sokkelen, og vi sier ja til å beholde olja.
– Det høres veldig ut som FrP?
– Det er mulig. Men vi kommer til å skille oss veldig fra FrP i innvandringspolitikken. Den er ikke vedtatt enda, men jeg skal love deg at den vil være helt annerledes enn Frps.
[ MDG-byråd overrasket over effekten av fossilfritt sentrum i Oslo ]
Bråk og oppmerksomhet
Professor emeritus ved Institutt for samfunnsforskning Bernt Aardal har fulgt med på og forsket på valg og partier siden 1970-tallet, og har observert flere småpartier og protestlister komme og gå gjennom tiårene. Han mener det ikke er så rart at FNB ikke ser ut til å ha noen som helst mulighet til å sikre seg et eneste stortingsmandat.
– Det man ikke skal glemme er at FNB i veldig stor grad er et lokalt fenomen. I 2019 stilte de bare til valg i fire fylker og elleve kommuner. De kom inn i en del bystyrer og kommunestyrer, men når de blir målt opp mot et stortingsvalg er det ikke så rart at de omtrent ikke synes på målingene, sier Aardal.
Valgforskeren peker særlig på to hovedårsaker til at FNB ikke har klart å etablere seg i den norske partifloraen, til tross for et kanonvalg i 2019: Mangel på oppmerksomhet om partiets viktigste sak og intern uro.
Saken fortsetter under bildet
– Det er ikke første gang at vi ser denne typen lister dukke opp, for å så til dels forsvinne. Det er en del av den demokratiske prosessen. Mange av disse listene eller protestpartiene er avhengige av oppmerksomhet knyttet til temaet de protesterer mot. Det fikk FNB i 2019. Det var noe nytt, og de skapte et spenningsmoment. En del lokale målinger viste veldig høye tall for FNB, og det så ut som de hadde et stort potensial. Men så begynte den indre uroen og stridighetene, sier Aardal, og legger til:
– Vi har sett en god del uro innad i FNB, blant annet en splittelse i Bergen. Det er ikke veldig uventet, fordi den type enkeltsakspartier som har et protestelement ved seg kan samle velgere og aktive som egentlig er en ganske sammensatt gruppe politisk. Det er ingen overraskelse at det er vanskelig for dem å holde dette sammen over tid.
Samtidig, understreker Aardal, er det ikke helt presist å si at FNB har forsvunnet helt fra nasjonale meningsmålinger. Selv om de ikke synes på søylene og grafene over partiers oppslutning hender det stadig vekk at sekkekategorien «andre partier» får et ganske høyt tall, helt opp mot 4–5 prosent. Og i denne sekken finnes FNB, sammen med en lang rekke andre småpartier som heller ikke ligger an til å komme inn på Stortinget.
– FNB får jo litt oppslutning, men det er det mange andre partier som har holdt på lengre enn FNB som også får. Også de sliter med oppmerksomheten. Vi har ni partier på Stortinget, å slå seg inn i den partifloraen og få oppslutning som gjør at du kan sikre deg et mandat, skal veldig mye til. Det siste halvannet året har folk snakket om helt andre ting enn bomringene og trafikken i de store byene, sier Aardal.
FNBs suksess var i stor grad tuftet på konflikt rundt både bompenger og bilens rolle i de store byene. Den konfliktlinja og polarisering som følger med er langt fra over. Spørsmålet er nå hvilken form det vil ta, og hvem som klarer å mobilisere bilvelgerne i byene. FNBs velgere i 2019 kom fra mange ulike partier, alt fra Ap til FrP. Et annet spørsmål er hva disse velgerne vil gjøre nå.
– Vi så jo at Trygve Slagsvold Vedum parkerte dieselbilen sin på Tøyen, og MDG har lansert nye tanker om å stenge sentrum for alle biler, også elbiler. Det er ganske tydelige og skarpe standpunkter, og der ligger det muligheter for motreaksjoner. Du skal ikke se bort fra at et fenomen som FNB kan være noe som engasjerer velgerne også framover. Det er hele tiden omkamper om de ulike bypakkene og ting som ferjefrie samband langs kysten. Dette er lokale saker som engasjerer kraftig. Men om FNB skal bygge videre på dette krever det solid innsats over lang tid. Og de er avhengige av medienes interesse. Etter valget i 2019 mistet mediene fort interesse for FNB. I den grad de har fått oppmerksomhet har det handlet om enkeltpersoner eller indre uro, sier valgforskeren, og legger til:
– FNBs velgere kom fra ulike partier, og til en viss grad har de gått tilbake til disse partiene eller satt seg på gjerdet. Men protestlister eller protestpartier som FNB får ofte med seg litt desillusjonerte folk som er kritiske til det meste. Disse forsvinner vel så ofte til hjemmesittergruppa som til andre partier.
[ Nå blir det slutt på bompenger på seks veistrekninger ]
Saken fortsetter under bildet
Folkeaksjonen vasker sykkelfelt
Tilbake i Gyldenløves gate på Frogner. Kremaksjonen er over. Et titalls meter sykkelfelt har i noen minutter gått tilbake til sin gamle tilværelse som parkeringsplasser, om enn i pisket krem. Nå begynner opprydningsjobben, som viser seg å være mer vrien enn planlagt. Å feie krem av sykkelfeltet viser seg raskt å bli mer grisete og vanskelig enn påtenkt.
Løsningen blir bøtte på bøtte med vann fra fontenen i Løvenskiolds gate.
– Nå skulle folk ha sett oss. Folkeaksjonen som vasker sykkelfelt, hvisker Lyngby til partikollega Britt Fossum.
– Vi vil jo ikke at folk skal bli skadet, så vi rydder så grundig som mulig opp etter oss, sier Bjørn Revil.
[ Portrettet: Lisa Aisato - med hjertet i hånden ]
---
Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB)
- Et parti stiftet i Stavanger i 2014 av Frode Myrhol som en protest mot bompenger. Stilte til valg for første gang i 2015, og fikk inn 3 kommunestyrerepresentanter i Stavanger kommunestyre.
- Partiet ble stiftet som en protest mot bompenger, men har i dag et helhetlig partiprogram. Andre kjernesaker er blant annet kampen for økte pensjoner og mot vindmøller.
- I 2019 stilte partiet til valg i 11 kommuner og fire fylkesting. Partiet fikk sensasjonelle 2,4 prosent av stemmene på landsbasis til tross for at de kun stilte til valg i noen få steder.
- I fjor ønsket et flertall i nominasjonskomiteen å kaste partigrunnlegger Frode Myrhol som leder og i stedet innsette Cecilie Lyngby som ny partileder. Kompromisset ble at Lyngby og Myrhol nå deler partiledervervet.
- Partiet har de siste årene vært preget av en rekke interne stridigheter, utmeldinger og eksklusjoner. Sommeren 2021 er de så godt som borte fra alle meningsmålinger alle steder i Norge.
---
