Politikk

Vil stramme skruen rundt plattformselskapene

Selskaper som Uber, Foodora og Wolt utfordrer den norske modellen, advarer utvalg, som vil stramme inn arbeidsmiljøloven for å forhindre utviklingen av løsarbeidersamfunnet i Norge.

– Det vi ser er at både plattformselskaper, men også en del ordinær næringsvirksomhet, har begynt å utvikle en forretningsmodell der de hevder at de ikke er arbeidsgiver og at de ansatte er selvstendige oppdragstakere. Vi ser at det ofte handler om å fraskrive seg ansvar, spare kostnader og skyve risikoen over på dem som utfører arbeidet, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til Dagsavisen.

LO og resten av fagbevegelsen har lenge vært bekymret for utviklingen av et såkalt løsarbeidersamfunn i Norge. Det innebærer at folk ikke lenger er fast ansatte i en bedrift, med alle rettigheter og plikter som følger med, men i stedet er organiserte som selvstendige oppdragstakere som utfører oppdrag for en bedrift.

Det har vært flere eksempler på dette de siste årene, både i såkalte plattformselskaper som Foodora, Wolt og Uber, men også i «gammeldagse» virksomheter som frisørsalonger, firmaer i helsesektoren, treningssentre og i transportselskaper.

Dette vil Fougner-utvalget, som onsdag la fram sin rapport «Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv», ha en slutt på. Tinnlund og et flertall i utvalget foreslår justeringer i arbeidsmiljøloven som mye tydeligere definerer når en person er arbeidstaker i en bedrift, og når de reelt sett er oppdragstakere.

Dersom forslagene skulle bli vedtatt av Stortinget vil det gjøre det mye enklere for dem som i dag feilaktig blir definert som selvstendig oppdragstakere å kreve og bli definert som arbeidstakere.

Vil snu bevisbyrden

– Flertallet i utvalget mener at dersom du for eksempel er Foodora-syklist blir det helt feil å hevde at du er en selvstendig oppdragstaker. Når man er underlagt noen andre, stiller sin arbeidskraft til disposisjon og noen andre har styring, ledelse og kontroll, da er det ingen tvil om at man er arbeidstaker, sier Tinnlund

Tinnlund er en del av flertallet i utvalget som går inn for justeringer i arbeidsmiljøloven. Et mindretall bestående av arbeidsgiversida er imot alle forslagene utvalget kom med.

I tillegg til en tydeligere definisjon av når du er arbeidstaker vil utvalget snu bevisbyrden for hvem som har makta til å si om du er arbeidstaker eller oppdragstaker.

LO-sekretær Trude Tinnlund mener det er viktig å reformere arbeidsmiljøloven for å sikre flere fast ansettelse før løsarbeidersamfunnet får fotfeste i Norge.

I dag er det arbeidsgiver som definerer om noen som jobber for dem er arbeidstaker eller ikke. Er du uenig i dette må du på individuelt grunnlag prøve saken rettslig. Dersom flertallet i utvalget får det som de vil er det i framtida arbeidsgiver som må bevise at det er riktig at du er selvstendig oppdragstaker, ikke motsatt.

– Det finnes reelle selvstendige oppdragstakere. Mange ønsker det, for eksempel for å bygge opp sin egen bedrift, og vi ønsker ikke å lage hindringer for det. Men de som ikke kan forhandle om egen lønn eller bestemme selv når de skal jobbe, men likevel sitter med all risikoen, de mener vi er feilaktig kamuflerte som selvstendig oppdragstaker. De kan med rette kreve å bli klassifisert som arbeidstakere. Arbeidstakerstatus utløser rett til for eksempel sykepenger, feriepenger, rett til dagpenger, rett til å organisere seg, kreve tariffavtale og stillingsvern med mer, sier Tinnlund.

I utvalget gikk en samlet arbeidsgiverside imot forslagene. De peker særlig på at i faktagrunnlaget til utvalget kommer det tydelig fram at det ikke er noen trend at stadig flere nordmenn jobber som selvstendig næringsdrivende. Prosentandelen nordmenn som jobber på denne måten har holdt seg stabil over mange år. Da er det ikke noe skrik etter endring, mener arbeidsgiverne.

Det mener Tinnlund og LO er en feilslutning.

– Vi kan ikke vente og håpe at alle ressurssvake arbeidstakere i gråsonen som hevdes og være oppdragstakere greier å få kjørt sin sak for retten slik at statistikken blir annerledes. Vi har en felles interesse av å videreføre og styrke den norske modellen, og vi må gjøre justeringer nå for å sikre at den norske modellen holdes intakt, sier hun.

– Ingen endring over natta

Tidligere leder i Foodora-klubben, nåværende Wolt-bud og organisasjonsarbeider i Oslo transportarbeiderforening Espen Utne Landgraff har kjempet for faste ansettelser for sykkelbud og andre ansatte i transportbransjen i en årrekke. Han mener Fougner-utvalgets forslag ikke vil ha så voldsomme konsekvenser for dem, fordi de mener at sykkelbudene som er klassifisert som selvstendig næringsdrivende allerede i dag etter loven har krav på å bli klassifisert som arbeidstakere.

– Fougner mener forslagene kommer til å heve terskelen for feilklassifisering. Det tror jeg kan være riktig. Hvis lovteksten blir tydeligere, blir det litt mer ukomfortabelt for selskapene å feilklassifisere. Men hvor stor betydning dette faktisk vil ha i praksis er jeg usikker på. Hvis dette blir vedtatt blir det ingen endring over natta, sier Landgraff.

Den endringen utvalget foreslår som kan ha størst effekt mener han er forslaget om å snu bevisbyrden i saker der det er tvil om en person er arbeidstaker eller oppdragstaker.

– Det er et nyttig verktøy som kan gjøre det enklere for oss å gjøre krav mot arbeidsgiver. Disse sakene er i dag ganske krevende, og når vi går til sak er det vi som må dokumentere at sykkelbudene i realiteten er arbeidstakere. Dersom dette vedtas er det selskapene som må dokumentere at det foreligger oppdragsforhold. Da er presset på dem, og ikke i like stor grad på oss. Vi mener jo at selv med dagens rettstilstand ville vi vunnet disse sakene, men da er det med en litt mer krevende saksgang, sier han.

For å virkelig få gjort noe med problemet med arbeidsgivere som feilaktig klassifiserer sine ansatte som selvstendige oppdragstakere mener Landgraff at det må pisk til.

– Det som kunne hatt størst effekt er at det er større risiko forbundet med å omgå loven. Så lenge det ikke er forbundet med straff, risiko eller ulempe for selskapene å feilklassifisere er det ingen grunn for dem å ikke prøve seg. Det verste som kan skje for dem er at de må gi noen en arbeidskontrakt, betale feriepenger og arbeidsgiveravgift. Det er jo ingen straff, sier Landgraff.

Foodora: – Positivt

Daglig leder i Foodora Norge, Carl Randers, skriver i en e-post til Dagsavisen at de ser positivt på Fougner-utvalgets rapport ettersom mange av forslagene som foreligger kan styrke situasjonen for frilansere generelt og bidra til et klarere skille på tvers av industrier.

– Vi håper også at dette kan bidra til at konkurranse mellom selskaper skjer på like vilkår. Foodora er det eneste plattformselskapet i Norge som siden starten har vist at vi er en trygg og god arbeidsgiver. Vi har tilbudt fast ansettelse siden starten og var det første selskapet i vår bransje som signerte en tariffavtale. Vi jobber tett med de tillitsvalgte, og har etablerte verneombud som spiller en viktig rolle for å opprettholde og sikre et godt arbeidsmiljø. Våre budgivere har i stor grad muligheten til å velge å være fast ansatte eller frilansere. Det er opp til den enkelte å velge hva som passer hans eller hennes livssituasjon, skriver Randers.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen