Politikk

Skoler og helseinstitusjoner rammes av storstreik: – Vi står så lenge som nødvendig

7000 kommuneansatte streiker for høyere lønn midt i en pandemi. – Det er helt merkelig at arbeidsgiver ikke anerkjenner utfordringene vi har, sier streikesjef Steffen Handal.

Anders Tjørhom er tillitsvalgt ved Kannik skole. Her står han sammen med lærerne Frida Eie og Ingrid Hauksland.

– Vi er kampklare. Når ikke tilbudet fra KS var godt nok må vi gjøre dette. Det går selvfølgelig utover en tredjepart, nemlig elevene våre. Det er det jo egentlig ingen som ønsker, men det er en konsekvens av det KS tilbyr, sier tillitsvalgt ved Kannik skole i Stavanger, Anders Tjørhom.

Grytidlig torsdag morgen ble det et faktum: Tjørholm og over 7000 andre ansatte i kommuner landet rundt går ut i streik. Seinere på dagen ble det klart at også 650 Unio-ansatte i Oslo kommune streiker fra fredag av. Skoler, helseinstitusjoner og barnehager rammes. De ansatte krever en klar reallønnsvekst i motsetning til resten av de kommuneansatte, som godtok et nulloppgjør.

Det holdt ikke for Unio, som krever høyere lønn, både for å sikre rekruttering til sykepleieryrket og læreryrket, men også fordi lærerne de siste 20 årene har hengt etter i lønnsutviklingen.

– Det er viktig for oss med en reallønnsøkning. Både for lønnens del, men også for rekrutteringen, slik at vi får gode, kvalifiserte og godkjente lærere inn i alle klasserom, sier Tjørhom.

– Hvor lenge er dere forberedt på å stå?

– Det er ikke opp til oss, men vi står så lenge det er nødvendig. Vi må få et tilbud som er godt nok, sier Tjørhom.

– For dårlig

KS har på sin side sagt at kravene fra Unio var helt urimelige.

– Unios krav var rett og slett ikke mulige å innfri. Kommuner og fylkeskommuner har ikke mulighet til å øke lønningene langt ut over de fastsatte rammene, sier KS’ forhandlingsleder, Tor Arne Gangsø.

Forhandlingsleder for Unio kommune og streikesjef Steffen Handal mener på sin side at det er helt urimelig at KS ikke anerkjenner at kommunene har store utfordringer med å rekruttere lærere, sykepleiere og andre grupper med høy utdannelse.

Forhandlingsleder for Unio kommune og leder av Utdanningsforbundet Steffen Handal mener arbeidsgiverne i KS må ta innover seg at yrkene han representerer sliter med rekruttering.

– Det mangler omtrent 7000 sykepleiere i kommunal sektor for å stanse sykepleiermangelen. Bare en av ti på sykepleierutdanningen sier at de vil jobbe i kommunal sektor. Dette er utfordringer KS ikke kommer utenom. De er helt reelle. Vi må se en helt annen utvikling på lønn for disse gruppene for at vi skal klare å ha et velfungerende arbeidsmarked i kommunal sektor, sier Handal.

– Resten av de kommuneansatte godtok et nulloppgjør. Det er vanskelig å se for seg at KS skal godta å sprenge ramma for dere?

– Det er veldig vanskelig å se for seg at vi kan fortsette å gjøre som vi gjør i kommunal sektor. Det er helt merkelig at vi møter en arbeidsgiver som ikke erkjenner de spesielle rekrutteringsutfordringene vi har. Vårt alternativ når de ikke vil lytte er å gå til streik, sier Handal.

– Og da må det mer penger på bordet for at dere skal avslutte streiken?

– Jeg vil ikke kommentere løsninger nå. Nå har vi akkurat startet en streik etter en mislykket mekling, og da vil vi konsentrere oss om å vise fram vårt standpunkt. Og jeg ber folk om å lytte godt til hva Unios folk sier. Det er helt reelle utfordringer som berører direkte og indirekte hele den norske befolkningen. Vi kan ikke ha en situasjon der gamle, pasienter og brukere ikke får tilbudet de har krav på, eller der undervisningen gis av ufaglærte i stor utstrekning, sier Handal.

Frykter ikke tvungen lønnsnemnd

Selv om Handal er klokkeklar på at de skjermer covid-19-relaterte yrker, som for eksempel folk som driver med vaksinering, testing og smittesporing, har han likevel tatt ut mange helsearbeidere i streik. Han har også tatt ut mange barnehagelærere og lærere, som kan føre til stengte skoler slik at nøkkelpersonell i pandemihåndteringen ikke kommer seg på jobb fordi de må være hjemme med barna sine.

Dette kan tale for at saken ender ganske raskt i tvungen lønnsnemnd. Det innebærer at regjeringen mener streiken innebærer fare for liv og helse, og setter ned foten. Om så skulle skje vil ikke streiken vare særlig lenge. Men Handal i Unio frykter ikke tvungen lønnsnemnd.

– Ikke i det hele tatt. Vi har erfaring i Unio med å håndtere streiker som også berører sykepleiere. Vi kommer til å skjerme liv og helse slik vi alltid har gjort. Det er mulig å søke dispensasjoner. Dette skal vi få til. Men, det er klart, det er vanskelig å drive en streik i offentlig sektor under en pandemi. Det tror jeg alle vet, sier han.

– Vi kommer til å gjennomføre en ansvarlig streik. Det er vår oppgave nå, legger han til.

– Krevende med gjennomslag

Forsker ved forskningsstiftelsen Fafo og ekspert på tariffoppgjør, Kristine Nergaard, sier til Dagsavisen at det ikke er veldig sannsynlig at KS skal la seg presse av Unio til å gi dem et bedre lønnsoppgjør enn de andre hovedsammenslutningene LO, YS og Akademikerne allerede har takket ja til.

– All historikk viser at det er veldig krevende å få gjennomslag for noe i offentlig sektor når det allerede foreligger en avtale med de andre hovedsammenslutningene. Og det gjør det her, tre av fire har allerede sagt ja. Hvis dette avsluttes med en lønnsnemnd, som er en måte å avslutte slike streiker på, har rikslønnsnemnda en uttalt politikk på at de legger eksisterende avtaler til grunn.

Det betyr at dersom regjeringen skulle sette foten ned for Unio-streiken vil de etter alle solemerker sitte igjen med den samme avtalen de andre kommuneansatte gikk med på, med ei ramme på 2,82 prosent. I praksis innebærer det en lønnsøkning på mellom 10.000 og 22.000, avhengig av ting som utdannelse og ansiennitet.

– Historisk er det veldig vanskelig for en enkelt hovedsammenslutning å streike seg til mer enn alle de andre har fått. Men man må ikke bare se på slike streiker med utgangspunkt i 2021. Det handler også om å sende et signal til arbeidsgiver framover i tid om at forbundene er misfornøyde med situasjonen, sier Nergaard.

---

Fakta om streiken

  • Torsdag morgen ble det klart at over 7.000 kommunale ansatte tas ut i streik etter at meklingen ikke førte fram mellom Unio og KS.
  • Barnehager, skoler og helseinstitusjoner er berørt.
  • Unio krevde en klar reallønnsvekst for å sikre rekruttering av lærere og sykepleiere til kommunene. Og de vil bli kompensert for fjoråret, der privat sektor endte opp med en langt bedre lønnsvekst enn offentlig sektor.
  • Oslo er eget tariffområde. De streiker fra og med fredag.
  • Resten av de kommuneansatte takket ja til 2,82 prosents lønnsvekst. Prisveksten for 2021 er anslått å bli på 2,8 prosent. Frontfagsramma i privat sektor endte på 2,7 prosent.

---