Politikk

Høyres utfordring før valget: De andre

Samarbeidspartiene er Høyres største problem før valget, slår valgforsker Jonas Stein fast.

Fredag sparket Høyre i gang sitt landsmøte, samtidig får opposisjonen et solid flertall på den ferske meningsmålingen Opinion har gjort for Dagsavisen, FriFagbevegelse og ANB. Sammen med MDG og Rødt har de rødgrønne 109 mandater – hele 28 flere enn etter valget i 2017.

Valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø (UiT) mener likevel at Høyre står i en «helt ok» posisjon før valget i september hvis man bare ser på partiet isolert. Oppslutningen nå er ifølge meningsmålinger bare noen få prosentpoeng under valgresultatet i 2017.

– En større utfordring for dem er at det kanskje er litt mer regjeringsslitasje nå, men samarbeidspartnerne i Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet merker den slitasjen mest. Samlet er de et stykke unna å holde regjeringsmakta, og et stykke bak der de samlet var i 2017, sier Stein til Dagsavisen.

Erna Solberg selv er ganske populær, det er en styrke, men regjeringsslitasjen kan være sterkere, sier Stein og viser til Solbergs forgjenger.

– Da Jens Stoltenberg tapte valget i 2013 var også han en relativt populær statsminister. Ap brukte det kortet for alt det var verdt, men det var ikke nok.

Stein ser noen åpenbare paralleller med det som skjedde i 2013 og hvordan Solbergs mannskap har det i 2021: En relativt populær statsminister med bra oppslutning rundt eget parti, men der samarbeidspartnerne er det største problemet. I 2013 vaket Aps regjeringspartner SV rundt sperregrensa, nå er Venstre og KrF i samme posisjon.

Ap-leder Jonas Gahr Støre puster samtidig Solberg i nakken, viste VGs statsministermåling fra april. Avstanden mellom dem var bare 3 prosentpoeng, mot hele 14 i mars.

Nest størst på måling

På Opinions måling denne uka får Høyre 22 prosent, kun slått av Arbeiderpartiet med 25,6 prosent. Der flere Ap-velgere fra 2017 nå har hoppet ned fra gjerdet, har utviklingen gått motsatt vei for Høyre på de siste målingene. Hver femte Høyre-velger fra 2017 har nå satt seg på gjerdet, skriver FriFagbevegelse. Partiet lekker mest til Senterpartiet og Ap.

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning mener Høyre fortsatt klarer seg veldig bra gjennom koronapandemien. I likhet med Stein trekker også han fram konsekvensene av mange år i regjering.

– Høyre begynner å merke en slitasje etter åtte år i regjering. Men situasjonen hadde vært enda verre for partiet hadde det ikke vært for koronaen, sier Bergh til FriFagbevegelse.

Stein trekker også fram koronakrisa som den dominerende saken i Norge det siste året. I perioder har Høyre gjort det godt på målinger, på samme måte som sittende regjeringer i andre land som har håndtert smitteutbruddet på en bra måte. Her ligger også Solbergs store sjanse til et eventuelt gjenvalg, sier valgforskeren.

– Hvis de klarer å få rullet ut vaksinene kjapt, få ned smittetrykket og få åpnet landet ligger det en potensiell belønning der. Det har skjedd tidligere i norsk politikk, fortsetter han, og viser til da Stoltenberg ble gjenvalgt i 2009 etter å ha loset Norge gjennom finanskrisa.

Men sjansene for gjenvalg for de blå er fortsatt små, sier Stein, og trekker fram modellen til kollega Jørgen Bølstad ved Universitetet i Oslo (UiO). Bølstads modell sammenligner ikke bare meningsmålinger, men tar også høyde for målefeil.

Modellen oppdateres daglig på nettsida estimite.no, og i skrivende stund gir den Høyre, Venstre, KrF og Frp 7,1 prosent sannsynlighet for å få flertall på Stortinget ved neste valg. Hvis valget hadde blitt avholdt i dag, ville sannsynligheten for flertall for de blå partiene vært under 1 prosent, ifølge modellen.

Høyre tok sysselsetting fra Ap sist valg

Solbergs 60-årsfeiring på Geilo i vinterferien er blant sakene som har skapt støy rundt statsministeren og regjeringen den siste tida. Nylig kom koronakommisjonen med sin rapport, der de blant annet slo fast at det finnes flere kritikkverdige forhold ved myndighetenes pandemihåndtering, særlig ved beredskapen.

Stein ved UiT sier imidlertid at enkeltsaker ikke nødvendigvis har så mye å si på sikt.

– Og koronakommisjonen sier det mest kritiske skjedde før selve krisa. Det spørs i hvor stor grad velgerne tenker at det var noe som skyldtes regjeringen, fortsetter han.

Samtidig tror han at det ville vært verre for Høyre hvis Sverige eller Danmark hadde vist seg å være veldig godt forberedt på en slik krise, og Norge ikke var det. Det er også tatt flere kontroversielle valg under koronakrisa og mange av dem krysser ulike konfliktlinjer, fortsetter valgforskeren.

Siden Frps exit i fjor mener han det har vært litt mindre støy rundt regjeringen. Noe av forklaringen kan være at koronahåndteringen har vært i fokus og det at har vært mindre spissede interne konflikter det siste året.

Stein tror at vi inn mot valget vil se at mange partier har interesse av å snakke om andre ting enn pandemien. Klima, helse og skolepolitikk er blant sakene han tror flere partier vil prøve å få blest rundt.

– Når vi kommer tilbake til en normalsituasjon vil det sikkert være en debatt om at det er ganske mange arbeidsledige. Sysselsettingspolitikk har tradisjonelt vært et område Arbeiderpartiet har hatt høyest sakseierskap til, men ved sist valg tok Høyre over. Den debatten kan være en sak begge har interesse av å løfte i kjølvannet av korona, sier han.

Vaksinesplid

Stein tror også at vaksinefordeling kan trigge en sentrum-periferi-konflikt framover. I mange måneder har debatten gått om hvordan Norges vaksinedoser skal fordeles. Det regjeringsoppnevnte Holdenutvalget tok i mars til orde for en større geografisk skjevfordeling av vaksiner. Denne uka la regjeringen fram sin nye vaksinestrategi, og flere hardt rammede kommuner skal få flere doser fra midten av juni og utover. Det var en vanskelig vurdering, sa Solberg til NRK fredag.

– Spørsmålet var om det var verdt å lage bråk, og vi visste det ville bli mye styr, sa Solberg.

Flere ordførere har i ettertid sagt tydelig fra at de ikke er fornøyd med den nye strategien, og i et nytt FHI-utkast fredag anbefales det at færre kommuner må gi fra seg vaksinedoser.

Det er ikke lett å si om et gryende vaksineopprør vil ramme politikere nasjonalt eller lokalt, sier Stein ved UiT.

– Det mangler data på det. Jeg tror nok det er en del som ser den åpenbare logikken i at vaksiner fordeles der trykket er størst. Man skal heller ikke kimse av at mange velgere i det sentrale østlandsområdet, der særlig Høyre kanskje har flest velgere, har levd med veldig tøffe begrensninger i et halvt års tid. Der ses dette som noe positivt og som gir et håp, fortsetter han.

Mer fra Dagsavisen