Politikk

Likelønnsgapet økte under koronaen: Advarer mot varig tilbakeslag i likestillingskampen

Lønnsgapet mellom kvinner og menn økte i fjor for første gang på mange år. Nå advarer Bufdir-direktør Mari Trommald mot at koronapandemien kan få langvarige konsekvenser for likestillingen.

Direktør i Bufdir (Barne-, ungdoms- og familieetaten) Mari Trommald.

– Selv om endringen er liten, er det ikke en utvikling vi ønsker oss. Her er det viktig å være oppmerksom på at koronapandemien kan få langsiktige konsekvenser for likestillingen.

Det sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Likelønnsgapet, altså inntektsforskjellen mellom menn og kvinner, er sakte, men sikkert i ferd med å tettes. Der kvinner i 2015 i snitt tjente 83,8 kroner per hundrelapp menn tjente, var tallet i 2019 redusert til 88,1 kroner per hundrelapp. Men 2020 var et annerledes år. For første gang siden 2015 økte forskjellene i menns favør. I 2020 tjente kvinner 87,8 prosent av hva menn tjente.

Det får Bufdir til å advare mot utviklingen.

Deltid og hjemmekontor

– Årsakene til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn er flere. Kvinner og menn jobber i ulike næringer og sektorer, de jobber i ulikt betalte yrker og stillingstyper i stillingshierarkiet. Likevel er det fortsatt slik at noen kvinner og menn lønnes ulikt for likt arbeid og arbeid av lik verdi. Vi vil derfor minne om at mange arbeidsgivere har fått plikt til å kartlegge lønnsforskjeller blant sine ansatte, og iverksette tiltak for økt likestilling, sier Trommald.

I en ny rapport går Bufdir gjennom likestillingskonsekvensene av koronapandemien. Lønnsgapet er bare et av temaene, rapporten tar også opp problemstillinger som deltidsarbeid, hjemmekontor, permitteringer og familieliv som også kan få konsekvenser for likestillingen.

Samtidig som det har vært en nedgang i sysselsettingen blant både menn og kvinner i 2020, har færre kvinner jobbet deltid og flere heltid i 2020, sammenlignet med 2019. For menn var tendensen motsatt, her jobbet flere menn deltid og færre heltid.

– Selv om det er gledelig at flere kvinner jobbet heltid i 2020, er det fortsatt store kjønnsforskjeller, sier Trommald.

– Paradoks

Seniorrådgiver i SSB Håkon Grini forklarer at hovedårsaken til at likelønnsgapet økte noe i fjor handler om at lønnsveksten fra november 2019 til november 2020 var lavere i offentlig sektor enn i privat sektor. Og mens kvinner dominerer blant de ansatte i offentlig sektor er 2 av 3 ansatte i privat sektor menn.

– Dersom du skiller mellom privat sektor, stat og kommune ser vi at kvinner knapper innpå menn på alle de områdene. Men på totaltallet drar mennene litt i fra. Det kan virke som et paradoks, men når det jobber et stort flertall menn i privat sektor, som fikk bedre lønnsvekst i kroner og øre i fjor, så har det en del å si, sier Grini.

Samtidig understreker han at det ikke er noen grunn til å slå fast at dette er et brudd med den langvarige trenden vi har sett, at likelønnsgapet lukkes sakte, men sikkert.

– Nei, definitivt ikke. Bare fordi det er kaldt i dag, så har ikke klimaendringene snudd av den grunn. Jeg hadde ikke ligget våken om natta hvis det var jobben min å kjempe for full likelønn. Sånn er dessverre presentasjon av statistikk, man kan ikke uten videre trekke slutninger for eller mot noe bare fordi det ser sånn ut. Til sammenligning så kunne man ikke si at kvinner tok igjen på lønnsnivået til menn under oljekrisa, selv om det kunne se sånn ut i statistikkene. Det handlet om at oljeprisen falt og at det jobber få damer i oljeindustrien. Det rammet først og fremst høytlønte menn, sier Grini.