Politikk

Guri kan få det tøffere enn Trine

Den landsmøteklare Venstre-lederen Guri Melby har et dårligere utgangspunkt foran høstens valg enn det forgjengeren Trine Skei Grande hadde våren 2017. Da ble det slått full krisealarm i partiet.

– Vi har en vei å gå på meningsmålingene, og vi har en tøff jobb å gjøre, innrømmer Venstres leder Guri Melby, som i helgen leder et Venstre-landsmøte for første gang.

Det er også første gang hun leder partiet sitt gjennom en stortingsvalgkamp. Men hun er ikke klar for å slå full krisealarm i partiet, selv om hennes utgangspunkt foran valget faktisk er dårligere enn det var da forgjengeren Trine Skei Grande startet sin stortingsvalgkamp i 2017. Da partiet slo full alarm i juni, lå de i snitt på 3,2 prosent. Hittil i april har Melbys Venstre hatt et snitt på 2,7, ifølge valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø.

– Vi ligger omtrent på det nivået som vi var i 2017, rundt 3 prosent. Men jeg opplever likevel en stor optimisme i partiet, der mange klør i fingrene etter å komme i gang med valgkampen. Heldigvis svinger målingene også, og det er for tidlig å definere dette som en krise, sier Melby til Dagsavisen.

– Jeg ville vært mer bekymret om vi hadde hatt gode målinger, men dårlig stemning i partiet.


Himmel og helvete

Et snitt på 3,2 var altså nok til å utløse krisealarmen i 2017. Venstre er de små marginers parti, der noen få prosentpoeng kan bety forskjellen på himmel og helvete. Venstre-ledelsen i 2017 opplevde nok dette som en reell krisesituasjon, for Trine Skei Grande avlyste sommerferien for å kaste seg ut i valgkampen. Det ble tidligere enn planlagt full mobilisering fram mot valget, der partiet så vidt kom over sperregrensen og berget det borgerlige flertallet.

– Foran valget i 2017 var ikke utgangspunktet så dårlig for Venstre som det er nå, sier valgforsker Jonas Stein til Dagsavisen.

– Hittil i april har Venstre i snitt ligget på 2,7 prosent, og det er dermed et godt stykke opp til sperregrensen. Partiet har i snitt heller ikke vært over sperregrensen siden juli 2019. Det var dessuten spesielt fordi det bare var basert to målinger, så reelt sett har de ikke vært over grensen siden juni 2018, sier Stein til Dagsavisen, og slår fast:

– For Venstre blir dette valget nok en kamp mot sperregrensen. De må gå for en mye sterkere spurt denne gangen, enn i 2017. Hadde det vært valg i morgen, hadde de ikke klart sperregrensen.

Sperregrensen er fire prosent. Partier som får mindre enn fire prosent av stemmene i et stortingsvalg er ikke med i fordelingen av såkalte utjevningsmandater og får dermed færre representanter i Stortinget.

Svak lojalitet

Et annet forhold som gjør situasjonen vanskeligere for Melby enn for Grande før dette valget, er at Venstres velgerlojalitet generelt har blitt betydelig svekket. Den har blitt målt helt nede på 17,5 prosent, ifølge valgforsker Stein.

– Det er ekstremt lavt. En velgerlojalitet på godt under 50 prosent er et krisetegn. Hvis du mister over halvparten av velgerne dine, må du hente inn ganske mange nye velgere for å klare deg. Venstre lekker nå velgere til alle sider, sier Stein.

– De klarte å mobilisere velgerne foran valget i 2017, men den «suksessen» var basert på at man klarte å løfte seg spesielt i Oslo vest og Bærum. De greide å mobilisere tidligere Høyre-velgere som kanskje av taktiske årsaker ønsket å få Venstre over sperregrensen for å sikre borgerlig flertall, sier Stein, som er usikker på om Høyre-velgere kommer til å gjøre det samme nå.

– I 2017 sto regjeringsmakten på om hvem som kom over og under sperregrensen. Men slik meningsmålingene er nå, med et solid rødgrønt flertall, er det ikke nok å bare sørge for at KrF og Venstre kommer over sperregrensen.

En velgerlojalitet på godt under 50 prosent er et krisetegn.

—  Jonas Stein, valgforsker

Regjeringsslitasje

Det samme mener Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, selv om han ser litt lysere på situasjonen:

– Venstre har jo tidligere lykkes i å mobilisere foran et valg helt i sluttfasen, så de har en historie å bygge på der. De har greid å vinne taktiske velgere for å sikre borgerlig flertall, og er flinke til å drive valgkamp på egne saker, sier Bergh til Dagsavisen, og legger til:

– At det virker roligere i partiet nå, uten mye intern konflikt og turbulens, er åpenbart en fordel i valgkampen. Da kan de fokusere på politikkens innhold i stedet. I det ligger lyspunktet og håpet for Venstre, sier han.

– Om Venstre og KrF kommer over sperregrensen, vil valget bli mer spennende. Om Frp også vokser fram mot valget, er det mulig å se for seg et scenario med et borgerlig flertall. Men de har oddsen mot seg, sier Bergh, som også framhever at Venstre er det partiet som har de minst lojale velgerne.

– De har i veldig liten grad et grunnfjell av velgere som stemmer på partiet uansett hva som skjer. Mer enn andre partier er de helt avhengige av å komme med argumenter for å stemme Venstre. De har tydeligvis ikke lykkes med det. Samtidig er det en god del velgere som har Venstre som andrepreferanse. De er likt av mange, men ikke elsket av så veldig mange, sier Bergh.

– Til tross for synlighet som regjeringsparti og at de har synlige statsråder som er mye i media, så lykkes de ikke med å profilere partiet på en måte som gjør at de vinner nye velgere. De har sittet i maktposisjon i regjeringen, og må ta ansvaret for den politikken som er ført. De opplever nok derfor en viss regjeringsslitasje.

Synlige statsråder

Venstre-lederen er med på at partiet ikke har greid å få full uttelling på målingene for sine synlige statsråder, som dessuten har vært ekstra synlige i en tid med pandemi og mange koronapressekonferanser. Venstres kanskje best sak, klima, har derimot kommet litt i skyggen av pandemien.

– Selv om mange nå vet hvem vi er, kan det være at mange tenker på oss som regjeringens statsråder, og ikke at vi representerer Venstre som parti. De tenker kanskje ikke at det er Venstre som har håndtert krisen i næringslivet så godt som det går an, at det er vi som parti som står bak satsingen på skolen. Det blir en viktig jobb for meg som leder og vise hvorfor Venstre gjør en forskjell, sier Melby.

– Uten Venstre i regjering, hadde heller ikke regjeringen lagt fram rusreformen. Det var synd at vi ikke fikk flertall for reformen i Stortinget, men jeg mener at det uansett er viktig å vise at Venstre er et parti som tør å gå litt foran med radikale standpunkter. Og at vi gjør det fordi det er riktig, og ikke nødvendigvis populært, sier Melby, som har håp om å kunne lokke tilbake tidligere Venstre-velgere.

– Vi har hatt enkeltmålinger på 4-tallet, og det viser at vi har et potensial. En grunn til optimisme er at vi ser at ikke alle velgerne fra 2017 har gått til andre partier, men at de sitter på gjerdet. All den uroen vi har hatt de siste årene kan gjort dem utrygge på oss. Vi får bruke tid på å betrygge dem på at vi fortsatt er det Venstre som de kjenner. Får vi hentet tilbake noen av dem, kan vi fort kommer over fire prosent, mener Melby, som etter høstens valg kan risikere å bli sittende på Stortinget med bare en Venstre-kollega: Andre nestleder Abid Raja.

Blir målingene som nå, kan Venstre miste seks av åtte representanter i stortingsgruppa. Valget for Venstre kan derfor bety at de går fra fire statsråder til to stortingsrepresentanter.