Foreslår å skrote BNP: Vil at livskvalitet og bærekraft skal måle velstand

I helga er det landsmøte i Sosialistisk Venstreparti (SV) der partiet skal bestemme hva slags politikk de skal gå til valg på før stortingsvalget til høsten.

Ungdomspartiet Sosialistisk Ungdom (SU) har foreslått til landsmøtet å gå vekk fra bruttonasjonalprodukt (BNP) som en måleenhet for velstand, og heller vurdere et lands utviklingsnivå ut ifra befolkningens livskvalitet og samfunnets bærekraft.

BNP er den totale verdien av alle varer og tjenester som er produsert i et land i løpet av ett år, og brukes som et mål på velstandsnivået i landet.

– Store deler av politikken styres i dag etter et mål om å få vekst i BNP. Vi mener det er på tide å heller ha økt livskvalitet og miljøhensyn som de viktigste målene for politikken, sier SU-leder Synnøve Kronen Snyen (24) til Dagsavisen.

[ Unge Venstre-leder Sondre Hansmark: – Det er fryktelig synd at Arbeiderpartiet stemte nei til rusreformen ]

Umulig å skape en rettferdig verden

Dette er endringsforslaget SU har fremmet til SVs arbeidsprogram for neste stortingsperiode:

«Når vi lar profitt og økonomisk vekst bli et mål i seg vil det være umulig å skape en rettferdig og bærekraftig verden. Målet bør heller være en verden der menneskers livskvalitet og miljø settes over selskapers behov for evig økonomisk vekst. Derfor vil vi gå vekk fra BNP som et mål på velstand, og heller vurdere velstand ut ifra befolkningens livskvalitet og samfunnets bærekraft».

At de rike blir rikere, fører ikke til økt livskvalitet for andre, mener Snyen.

– For å skape et bedre samfunn å leve i trenger vi mer fordeling og mer felles velferd, sier hun.

Flere land har gått vekk fra BNP som målenhet

SU mener at norsk økonomi i større grad bør rettes inn mot å løse de store utfordringene i vår tid, som ifølge dem er ulikhetskrisa og klimakrisa.

– Skal vi klare det, kan vi ikke blindt styre etter mål om økonomisk vekst gjennom BNP. Det er på tide å styre politikken etter hensyn til miljø og livskvaliteten til befolkningen, sier Snyen.

– Hva er grunnen til at BNP er en dårlig måleenhet for velstand?

– BNP sier ingenting om hvorvidt utdanningen befolkningen får er god, om sykehusene fungerer som de skal og om det tas hensyn til natur og miljø, svarer Snyen.

Flere land, blant annet Island, Finland, New Zealand og Skottland har byttet ut BNP som sin hovedindikator for velstand i landet, til fordel for en blanding av økonomiske, sosiale og miljømessige indikatorer.

I 2019 bestemte New Zealands statsminister Jacinda Ardern å skrote BNP til fordel for det som kalles lykkeindeksen. Det innebar at all offentlig pengebruk skulle bidra til minst en av fem mål: styrke mental helse, redusere barnefattigdom, løse ulikhetsutfordringene landets urbefolkning står overfor, mer digitalisering eller overgangen til en bærekraftig økonomi, skriver Forbes.

New Zealand var da det første store landet som vedtok at befolkningens velstand skulle styre økonomien.

[ 182 institusjonsplasser forsvinner i Oslo når byrådet legger om ruspolitikken (+) ]

Attac Norge og Spire støtter forslaget

Attac Norge, en organisasjon som arbeider for strengere reguleringer av den internasjonale økonomien, støtter forslaget til SU. Det samme gjør miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire.

– Så lenge BNP er en måleenhet for velstand, klarer vi ikke å nå de målene som handler om å bekjempe klimaendringen, naturkrisa og global ulikhet. Vekst skal ikke være et mål. Om det skjer, er egentlig irrelevant, fokuset skal ligge på å sikre rettferdig og bærekraftig forvaltning av miljøet, sier leder for Attac Norge, Hege Skarrud (30), til Dagsavisen.

Hun mener at BNP ikke kvalitativt viser hvordan tilstanden faktisk er i et land.

– Det sier ingenting om befolkningen har tilgang på mat, om demokratiet eller om maktfordelingen i samfunnet, eller om hvordan produksjon og handel med varer faktisk påvirker folk og miljø. BNP har sikkert fungert godt som måleenhet før, men det er et begrep som kom på 1930-tallet, og verden har endret seg mye siden da. Derfor må vi også endre hvilke måleenheter vi styrer samfunnet etter, sier Skarrud.

– Hvordan skal dette gjennomføres i praksis?

– Vi må se på hvilke områder samfunnet operer på innenfor bærekraft, og når vi nærmer oss, eller overgår bristepunkter på faktorer som klimagassutslipp, forsuring av havet, arealbruk, tap av biologisk mangfold og luftforurensing, svarer Skarrud.

– I tillegg til de økologiske prosessene, må vi se på det sosiale grunnlaget, nemlig tilgang på mat og vann, helse, utdanning, inntekt og arbeid, fred og rettferd, politisk påvirkning, sosial rettferdighet og bolig. Gjennom å kvalitativt og kvantitativt måle disse regelmessig, får vi en helhetlig og dynamisk økonomi som kan føre samfunnet i riktig retning.

[ SV frir til studentene: Lover 75.000 ekstra i studiestøtte til alle ]

Mener storselskapene får større makt

Skarrud mener forslaget til SU handler om å ta tilbake demokratisk makt.

– Når vi styrer etter økonomisk vekst og BNP, så styrer vi på storselskapenes nåde. De får større makt i samfunnet fordi de genererer mye av den økonomiske veksten, sier hun.

Modellen SU foreslår, jobber for det som moderpartiet SV i stor grad i er enige i, nemlig viktigheten av å ivareta miljøet, mener Skarrud.

– Det sier seg selv at hvis vi skal ivareta verden på en god, rettferdig og bærekraftig måte, så må vi også jobbe med nye midler og måleenheter som ivaretar de verdiene. SV er for en mer rettferdig og demokratisk styring av økonomien og markedet, så denne modellen går ikke imot deres øvrige mål.

Dersom SV ønsker å være et reelt grønt parti, er dette tiden for å sette nye mål for økonomien, mener Skarrud. Hun kommer med en klar oppfordring til SVs landsmøte om å støtte SUs forslag.

– At økonomisk vekst ett sted skal kunne gi positive ringvirkninger andre steder, vet vi at ikke nødvendigvis fungerer. Det tar fokuset vekk fra å fikse viktige problemer, og er verken bærekraftig eller demokratisk.

[ Dette kan bli en togreise med stor klimaeffekt ]