Politikk

Budsjettavtale skjerper omstridt «ostehøvelkutt»

De fire borgerlige partiene henter i sin budsjettavtale inn 365 millioner kroner på å skjerpe kravene til kutt i offentlig sektor gjennom ABE-reformen.

Oslo 20201201. 
Partileder Siv Jensen (FrP) på pressekonferansen etter at de fire borgerlige partiene ble ferdig med budsjettforhandlingene.  Bak står  kunnskapsminister og partileder Guri Melby (V), barne- og familieminister og partileder Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og statsminister og partileder Erna Solberg (H).
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Besparelsen kommer i form av at kravet i den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) skjerpes med 0,1 prosentpoeng, til 0,6 prosent i 2021.

Grepet er blant de største inndekningspostene i budsjettavtalen.

I tillegg er de fire borgerlige partiene enige om en såkalt verbal merknad.

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en effektiviseringsstrategi for offentlig sektor,» heter det.

Les også: – Tror vi kan reise normalt internasjonalt først fra våren 2022 (+)

11,4 milliarder

Kjernen i ABE-reformen er at den pålegger offentlige virksomheter å barbere sine budsjetter med en viss prosentsats årlig.

Arbeiderpartiet peker i sitt alternative budsjett for 2021 på at ABE-reformen gjennom åtte år har «kostet offentlige institusjoner» 11,4 milliarder kroner. Partiet vil erstatte ABE-reformen med en tillitsreform.

– I åtte år har denne reformen skapt så mye demotivasjon. Det finnes bedre måter å prioritere på, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Regjeringens forslag på et flatt kutt på 0,5 prosent neste år fikk mye kritikk også da budsjettforslaget ble lagt fram 7. oktober.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Lite treffsikker

Feilslåtte ostehøvelkutt, var beskrivelsen fra Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.

– Vi har sett hvor viktig det er at offentlig etater, som for eksempel Nav, fungerer i krisetider. Dette er ikke året for å videreføre flate ABE-kutt, sa hun.

Også Spekter-sjef Anne-Kari Bratten peker på at ABE-reformen har vært for lite treffsikker hvis målet er å fornye og effektivisere offentlig sektor.

– Den har så langt ikke vært en tilstrekkelig katalysator for omstilling. Nedskjæring er ikke det samme som omstilling, sier hun.

Universitetet i Oslo har akkumulert fått redusert sin årlige bevilgning med 229 millioner kroner siden reformen ble innført, ifølge en pressemelding fra oktober. (NTB)

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.