Politikk

Slik skal de spare i hovedbiblioteket

64 millioner kroner skal det koste årlig å drive det nye hovedbiblioteket i Bjørvika. Dette er kun sju millioner mer enn i dagens bibliotek, på tross av at de regner med en besøksøkning på 1,5 millioner mennesker.

Det nye hovedbiblioteket i Bjørvika skal stå klart i 2018/2019, og Oslo kommune har beregnet seg fram til at biblioteket vil kunne tiltrekke seg 2 millioner besøkende årlig. Dette er en økning på 1,5 millioner mennesker. Men det skal ikke bli veldig mye mer kostbart for kommunen, viser tallene.

I dag koster det 57 millioner kroner å drive biblioteket. Det nye biblioteket skal koste kun sju millioner kroner mer, på tross av at det blir langt større og skal romme flere besøkende. Hvordan?

* Langt lavere bemanningstetthet enn i dagens hovedbibliotek.

* For å holde driftskostnadene nede, er det kun tatt høyde for en moderat økning i åpningstider sammenlignet med dagens hovedbibliotek. Ytterligere utvidelser kommer på sikt.

* På grunn av nye teknologiske løsninger anslår kommunen at de vil kunne spare 13 millioner kroner i resten av filialnettverket.

 

Bekymrer

Denne informasjonen kommer fram i et svar fra konstituert kulturbyråd i Oslo kommune, Anne Siri Koksrud Bekkelund, på et spørsmål fra SVs gruppeleder Marianne Borgen. Borgen spurte om hvorvidt driften av nytt hovedbibliotek vil ramme filialene i Oslo. Og hun ble ikke betrygget av svaret hun fikk.

- Svaret bekymrer meg. Når det gjelder åpningstider, der man nå snakker om en «moderat utvidelse», så mener jeg man burde lagt opp til mye mer. Vi legger så store penger ned i å bygge dette flotte biblioteket, og da må vi ha en åpningstid og et tilbud som rettferdiggjør det, sier Borgen.

Hun mener hovedbiblioteket bør ha åpningstider som er tilpasset et mer moderne publikum.

- Og da trengs det også nok ansatte til å holde åpent såpass lenge, sier Borgen.

 

- Erstatter ikke ansatte

At kommunen legger opp til «langt lavere bemanningstetthet» bekymrer Norsk bibliotekforening.

- Sammenligner vi Oslo med andre storbyer i Norden har vi lavest antall årsverk innen bibliotekene i Oslo. Det betyr at det i utgangspunktet ikke er for mange bibliotekansatte i dag, sier leder for Norsk bibliotekforening i Oslo og Akershus, Heidi Hovemoen.

Hun synes det er fint at de får digitale løsninger som endrer bibliotekhverdagen.

- Men tida som frigjøres fra skranken for de ansatte skal brukes til å formilde innholdet i biblioteket. De digitale løsningene skal ikke erstatte de ansatte, sier hun.

Hovemoen viser til den nye formålsparagrafen som pålegger bibliotekansatte å drive aktiv formidling.

- Får vi et bygg uten at vi har personale synlig til stede i åpningstida, som bare er et bygg med digitale løsninger, så fyller vi ikke ambisjonene for et hovedbibliotek, sier hun.

 

- Kutt i filialene

Hos Bibliotekarforbundet er de aller mest bekymret over kostnadsbesparelsen byråden legger opp til i filialnettverket.

- De anslår at kostnadene kan reduseres med 13 millioner kroner, og det er vi skeptiske til. Vi etterlyser hvordan de skal få til denne innsparingen. Dette er et høyt tall for driftsbudsjettene i Oslo, og nytt hovedbibliotek må ikke gå på bekostning av filialene, sier forbundsleder Margunn Haugland.

Også SVs Marianne Borgen har lagt merke til denne kostnadsreduksjonen.

- Dette betyr at de legger opp til et kutt i filialnettverket, noe vi fryktet, sier hun.

 

Ser an behovet

Konstituert kulturbyråd i Oslo kommune, Anne Siri Koksrud Bekkelund, forteller at «lavere bemanningstetthet» betyr færre ansatte per kvadratmeter.

- Det handler om at oppgaver som å sortere bøker og hente bøker som er stuet vekk på lager vil bortfalle da vi får et moderne boksorteringssystem, og at alle bøkene kan være tilgjengelig i biblioteket, sier hun. Når det gjelder åpningstidene sier Bekkelund at hun mener det vil være klokt å se an behovet før de vurderer hvor mye åpningstidene skal utvides.

- Kanskje får vi etter hvert til at deler av biblioteket kan ha lengre åpningstider uten bemanning. Men dette handler også om å holde kostnadene noe nede, da det er en balansegang med hensyn til å opprettholde satsingen på lokale filialer også, sier hun.

Det forventes at det nye hovedbiblioteket har et langt større inntektspotensial enn dagens hovedbibliotek gjennom utleie av lokaler, arrangementer, butikk og kafé, ifølge planene til Oslo kommune.

Bente Rognan Gravklev

Oslo-redaktør i Dagsavisen