Demokratene vil ta Texas tilbake

AUSTIN/KILLEEN (Dagsavisen): - Jeg er en stolt texaner og en stolt amerikaner. Texas tilhører alle, roper Leticia Van De Putte på Universitetet i Austins solfylte campus.

Rundt 300 mennesker har samlet seg for å høre på demokraten Leticia Van de Putte avslutte sin tradisjonelle amerikanske valgkamp for jobben som viseguvernør i Texas. I ni dager har hun busset rundt i den konservative delstaten med budskap om likelønn, innvandringsreform og bedre tilbud til USAs krigsveteraner.

- Det er et stort ansvar i en stor stat. Jeg er rede, sier Van de Putte til høylytt jubel.

Texas har vært et sikkert kort for republikanerne i over 20 år. Det er i ferd med å endre seg.

Fra rød til blå

«Leticia Van de Putte er damen som kan gjøre Texas lilla», skriver avisen The Washington Post. De snakker om de tradisjonelle partifargene i USA, helt motsatt enn i Europa. Rød for republikanerne, og blå for demokratene.

Austin, den progressive hovedstaden i Texas, blir derfor kalt et blåbær i en tomatsuppe, forklarer Gwen York, som har tatt turen med Van de Puttes buss fra Dallas.

- Leticia er vår beste sjanse til å forandre Texas. Det er ikke sikkert det skjer i år, men det kommer til å skje, sier York til Dagsavisen.

Leticia Van De Putte (59) representerer velgergruppene republikanerne sliter mest med: Hun er kvinne og har latinamerikanske røtter.Hun er utdannet farmasøyt, og driver sitt eget selskap.

Yngre velgere

USAs største delstat Texas har vært knall rødt - eller klart republikansk - i flere tiår. Sist flertallet i delstaten støttet demokratene i et presidentvalg var i 1976. De konservative har styrt på lokalt plan siden George W. Bush tok over som guvernør i 1995.

Republikanerne leder fortsatt på meningsmålingene i valgkampen for guvernør og viseguvernør. Men partiet er i ferd med å miste sitt sterke grep om Texas, sier Brandon Rottinghaus, førsteamanuensis ved Universitetet i Houston.

- Texas er fortsatt et konservativt sted. Men det er i endring, sier Rottinghaus til Dagsavisen.

Han mener demografiske endringer er hovedforklaringen. På grunn av en voksende olje- og gassindustri og lav arbeidsløshet, har yngre arbeidere fra hele USA flyttet sørover. Texas deler grense med Mexico, og har en stor andel latinamerikanske velgere. Begge er velgergrupper som oftest støtter demokratene. Utfordringen er å få dem til å bruke stemmen sin, sier Rottinghaus.

Langt til høyre

Ifølge Rottinghaus, ser kjernen i det republikanske partiet med stor bekymring mot utviklingen i Texas. USAs valgsystem gir hver delstat et antall stemmer ved presidentvalg, og Texas har 38 stemmer. Bare California - en demokratisk høyborg - har flere.

- Hvis republikanerne mister Texas, mister de Det hvite hus. I hvert fall for en stund, sier Rottinghaus.

Mens Texas er i ferd med å bli mindre konservativt, har det republikanske partiet tatt mange steg til høyre etter at den populistiske Tea Party-bevegelsen stormet fram i 2010. Dan Corbin, ordfører i byen Killeen, et par timers kjøretur fra Austin, er bekymret over partiets framtid. Han er selv republikaner, men sier han vurderer å gå over til demokratene.

Kan bytte

- Denne fiendtlige tonen til innvandring er det som er vanskeligst å tåle. De går for langt, sier Dan Corbin om egne partifeller.

Han har lys dress og et gullkors hengende på veggen. Corbin kaller seg en moderat republikaner, og er redd det snart ikke er plass til sånne som han selv.

- Det republikanske partiet har gått så langt til høyre at mange konservative amerikanere ikke lenger føler seg komfortable med politikken de fronter. Jeg er en av dem, sier Corbin, som spår at Texas vil stemme demokratisk innen ti år.

Corbin gir mye av æren til demokrater som Leticia Van de Putte.

- Leticia er en strålende dame og en god politiker. Hun er intelligent og hardtarbeidende. Og hun er ikke for liberal, sier Corbin.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no