Papitha (31) tilbrakte sju år på det norske arbeidsmarkedets venterom. Så fikk hun endelig napp

– Jeg har ventet lenge på å starte karrieren min igjen, sier Papitha Sekar (31).

Hun sitter bøyd over tastaturet i det åpne kontorlandskapet hos Telenor på Fornebu. For tiden jobber hun med utvikling hos teleselskapet. Her er Sekar i sitt ess. Men det har ikke alltid vært slik.

Til tross for lang og høy utdanning, tilbrakte hun syv år på det norske arbeidsmarkedets venterom.

Utdannet ingeniør 

I 2008 fullførte Sekar en bachelor i Computer Science i hjemlandet India. Etter endte studier begynte hun rett i jobb som systemingeniør, samtidig som hun fullførte mastergrad. Da mannen fikk tilbud om jobb i Norge i 2012, flyttet de sammen til det kalde nord. Kort tid etter fikk de en datter. Etter at datteren fikk helseproblemer, valgte Sekar valgte å tilbringe de første årene hjemme med henne, fremfor å umiddelbart skaffe ny jobb i nytt land innenfor fagfeltet sitt. Da hun omsider valgte å søke seg tilbake til karrierevalget, viste det seg å være langt vanskeligere enn forutsett.

Tre år etter ankomsten i Norge havnet familien i økonomiske problemer. For å støtte familien, startet Sekar egen catering-bedrift der hun laget og leverte indisk mat, samtidig som hun tok vare på datteren. Hun ønsket å introdusere nordmenn til maten fra hjemlandet. Men det har ikke bare vært en positiv opplevelse.

– Folk behandlet meg som om jeg kunne mindre enn jeg faktisk kunne, sier hun om møtet med norske kunder.

I 2017 bestemte hun seg for at tiden var inne for å finne veien tilbake til utvikler-karrieren. Selv om Sekar trivdes med å drive catering-bedrift, klødde hun etter å ta i bruk ingeniørutdannelsen sin.

Hun oppdaterte CV-en, og kastet seg ut i søknadsprosessen. Etter førti sendte søknader med førti avslag innså Sekar at den vanlige prosessen med jobbsøking ikke ville fungere. Derfor meldte hun seg inn i Nav for å få hjelp. Etter seks måneder på venterommet, fikk hun endelig napp hos Telenor.

– Det føles som en drøm har gått i oppfyllelse, sier hun. 

Papitha Sekar (31) sier det var som en drøm å endelig få jobbe med fagfeltet sitt. 

Følte seg reddet

I 1996 startet Telenor arbeidsprogrammet «Open Mind». Målet var å få personer med funksjonsnedsettelser ut i jobb. I 2010 ble programmet utvidet til å ta inn arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS.

Ti ansatte tas inn i programmet gjennom NAV hver høst og vår. Etter to måneder med opplæring, jobber de hos tech-giganten i ti måneder. Det er Nav som betaler lønnen deres mens de jobber hos Telenor.

Målet er at CV og arbeidssøker skal være bedre rustet til jobblivet etter ett år hos Telenor. Så langt har 75 mennesker vært gjennom programmet. 71 prosent har siden skaffet jobb.

Da Sekar begynte hos Telenor gjennom NAV, følte hun seg reddet.

– Å ta på nøkkelkortet var fantastisk, forteller hun.

Nå jobber hun som utvikler hos Telenor frem til mars. Etter det må hun søke seg videre til en annen jobb, om hun ikke får fortsette hos Telenor. Deltakerne er ikke garantert fast jobb i selskapet etter gjennomført program.

– Men nå som hullet på CV-en fylles, håper jeg det blir lettere å skaffe jobb, sier Sekar.

Les også: Innvandreres plass i det norske demokratiet må sikres

Flere innvandrere 

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå fra mai i år, økte antall arbeidsinnvandrere i Norge i 2018, for første gang siden 2011.

Regjeringen lanserte i 2018 den såkalte integreringsdugnaden gjennom Jeløya-plattformen. Den har blant annet som mål å åpne for flere arbeidsinnvandrere med relevant kompetanse fra land utenfor EØS.

Det er ikke første gang Dagsavisen skriver om innvandrere med høy kompetanse som sliter med å få jobb i Norge. I oktober kunne du lese om Abdul Rashid Popal (53). Etter norskkurs, videreutdanning og 1.900 jobbsøknader står den kirurg-utdannede legen fremdeles uten jobb. Han har blitt anbefalt å skifte navn, for å se mer attraktiv ut hos arbeidstagere.

Cecilie Heuch, konserndirektør og HR-sjef i Telenor, forteller at dette problemet gjenspeiles blant deltakerne i Open Mind.

Denne høsten besto gruppen i «Open Mind»-programmet for første gang av syv av ti arbeidsinnvandrere. Tidligere har flertallet av deltakerne vært etnisk norske.

– Språk og fremmedartede navn og utdannelse fra ukjente steder kan gjøre det vanskelig for ikke-vestlige arbeidsinnvandrere å få jobb. Men disse har ofte veldig høy utdanning. Det er mye god kompetanse samfunnet går glipp av, sier hun.

Heuch tror flere bedrifter kan ha nytte av modellen for å få flere med ikke-vestlig bakgrunn i jobb.

– Vi mener å få disse i jobb er en vinn-vinn-vinn situasjon. For samfunnet, arbeidstaker og arbeidsgiver, avslutter hun.

Les også: I kampen mot diskriminering vil regjeringen teste anonyme jobbsøknader