Mari Sundli Tveit. FOTO: GISLE BJØRNEBY

Yngste universitetsrektor

Mari Sundli Tveit (39) er rektor ved dert nye Norges miljø- og 
biovitenskapelige universitet og er med det Norges yngste 
universitetsrektor.

Norges veterinærhøgskole (NVH) i Oslo og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås har nå slått seg sammen til ett universitet, Norges miljø- og biovitenskapelige 
universitet. Hvorfor er dette bra?

- Dette blir et universitet som får en helhet i det faglige mangfoldet som gjør at vi på en helt annen måte kan svare på de store utfordringene verden står overfor, for eksempel nok trygg mat til en voksende verdensbefolkning, og miljø- og klimautfordringer. Universitetet vil få tre fakulteter: Et fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap, et fakultet for samfunnsvitenskap som blant annet har handelshøyskole, internasjonale miljø og utviklingsstudier og landskapsplanlegging, og til sist et fakultet for miljøvitenskap og teknologi, der blant annet sivilingeniørutdanningen kommer inn. Vårt universitet kommer til å være skreddersydd for de store utfordringene i verden. Det blir et nytt universitet som er veldig framtidsrettet, samtidig som vi har dype røtter fra før.

Dere vil stå sterkere som en helhet?

- Ja, og det er ikke uten grunn at vi også etter hvert vil flytte de to institusjonene fysisk sammen, ikke bare organisatorisk. Det vil skje fra 2019.

Du blir altså yngste universitetsrektor i Norge. Hvordan kom du dit?

- Jeg er naturforvalter av yrke, og har doktorgrad innenfor landskapsarkitektur og er professor i landskapsarkitektur. Jeg har også vært prorektor i UMB. Så har jeg stilt til valg og blitt valgt. Det er først og fremst et stort privilegium, for dette er et universitet som jeg har veldig tro på og et glødende engasjement for. Jeg er ydmyk for oppgaven.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Jeg har fått det spørsmålet mange ganger og trukket fram «Vindens skygge» av Carlos Ruiz Zafón. Akkurat nå leser jeg biografien om Olof Palme, den gjør også inntrykk.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å gjøre ting jeg er opptatt av, og være sammen med familien, jeg har mann og to barn på 11 og ni. Ellers får jeg energi av å kunne bidra på forskjellige måter, nå er det å jobbe for NMBU.

Hvem var din barndomshelt?

- Jeg hadde en veldig god lærer på barneskolen, Marit Hernæs på Lommedalen skole. Hun lærte meg mye om å tro at man kan bidra med noe. Hun har fulgt meg siden med støttende tilrop. Ellers er det foreldre og besteforeldre.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Jeg kan bli bedre på å rydde ofte. Og så er jeg jo ganske utålmodig, jeg misliker det ikke direkte, men det kan være krevende for andre. Heldigvis har jeg mann og barn som blant annet kan følge med racet jeg legger opp til på ferier.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Drikker champagne med mannen min.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot?

- Jeg har gått i mange slike i mitt liv, og det har ofte hatt med solidaritet med land i sør å gjøre, eller rettferdighet og miljø. Jeg har blant annet vært nasjonal koordinator for Aksjon slett u-landsgjelda.

Er det noe du angrer på?

- Nei, men hvis jeg får mulighet til å bli kjent med et interessant fagområde, tenker jeg ofte at det kunne det ha vært interessant å ha studert!

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Nå er det for sent, men jeg ønsket å stå fast med Nelson Mandela da han levde. Det er en person som kunne inspirere meg under et kort heisopphold!

asne.gullikstad@dagsavisen.no