Navn i nyhetene

Wenche Myhre på veggen

Runi 
Børresen (55) er høyskolelektor ved HBV (Høyskolen i Buskerud og Vestfold) og kritisk til dansevideoen til Aktiv mot Kreft, på grunn av fokuset på sex og kropp.

Du var kvass i en twittermelding. Hva er så galt med videoen som Aktiv mot kreft har laget?

- Den er utrolig seksualisert, og det er helt unødvendig for å få fram budskapet, som er at fysisk aktivitet er bra for kreftpasienter.

Handler den for mye om kropp og sex?

- Ja, utvilsomt. Videoen faller inn i en lang rekke av budskap kvinner får fra mange hold, om at kvinner er koppen sin og du må for all del være sexy. Identitet og egenverd blir knyttet til kroppen. Sentrale forskere og helsepersonell innen kreftomsorgen som jeg har hatt kontakt med, føler at den ikke selger fysisk aktivitet, men kropp. Og at det er tragisk på fagets vegne.

Er ikke alle bidrag i kreftsaken bra?

- Nei, absolutt ikke. Min kritikk retter seg mot videoen som ledd i en kampanje, og bruk av virkemidler som treffer langt bredere enn primærmålgruppen. Jeg tror at den eneste grunnen til at denne søppel­videoen blir hyllet, er at damene har og har hatt kreft. Men kampanjen treffer også alle andre, også unge jenter som fra før drukner i lignende buskap, og som bidrar til at så mange jenter ikke føler seg bra nok, eller «feil». Noen sier de føler seg hånet av denne videoen. Kreftpasienter er ikke kreftpasienter, de er ulike mennesker som har fått kreft, derfor oppleves denne kampanjen veldig forskjellig også for dem. Ingen, verken kreftpasienter eller andre, vil bli spesielt inspirert til fysisk aktivitet av denne videoen. Jeg vil sitere en lege og professor som sa det slik; «videoen er jo fullstendig bak mål og kan bare tjene til å gi alle de som ikke er skjønne og sexy enda en grunn til å være triste».

Hva kunne vært gjort annerledes?

- Glemme fokuset på sex og heller hatt fokus på mestring og livsglede. Det er mange måter å vise det på, uten å ty til billige virkemidler. Her har de valgt det letteste. Sex selger, det vet vi, dette er ikke kreativt, bare spekulativt og gammeldags.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- Den første boka som gjorde sterkt inntrykk var «De vergeløse» av Gabriel Scott, om barnemishandling og undertrykte barnehjemsbarn. Ungene «døpte» han far selv i huset til «Flugumfaen». Jeg siterer det når jeg underviser om vold i nære relasjoner.

Hva gjør deg lykkelig?

- Jeg er lykkelig når jeg er sammen med de jeg er glad i, familie og venner.

Hvem var din barndomshelt?

- Wenche Myhre. Rommet mitt var tapetsert med henne. Jeg husker at hun tidlig besøkte barn på Gaza-stripen, noe som gjorde inntrykk på en 5-6-åring.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Det er ofte sånn at noen egenskaper har både gode og dårlige sider. Noen ganger er jeg litt for kjapp. Jeg er veldig impulsiv, men vil ikke si at det bare er negativt.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Det gjør jeg altfor sjelden. Jeg vet ikke hva det skal være egentlig.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot?

- Jeg vil gjerne gå i tog for barns ­rettigheter.

Er det noe du angrer på?

- Ikke egentlig. Jeg angrer mest på alt jeg ikke har gjort da jeg hadde sjansen til det.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Min mann.

tom.vestreng@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen