Kjersti 
Løken 
Stavrum. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/NTB SCANPIX

Vil tenke før hun snakker

Kjersti 
Løken 
Stavrum (45) er generalsekretær i Norsk Presseforbund og klaget inn magasinet Costume til PFU. Magasinet ble dømt tre ganger.

Costume tapte i PFU etter blant annet en reportasje der redaktøren viste fram bikinikolleksjonen til en venninne. Har norske ukeblader og magasiner et for slepphendt forhold til Vær varsom-plakaten og tekstreklameplakaten?

- Også ukepressen har alltid hatt et samfunnsoppdrag. De har vært viktige for kunnskap og folkeopplysning. Det mener jeg er en rolle de fortsatt har stor mulighet til å fylle. Ukepressen har over lang tid møtt harde økonomiske realiteter og sterke konkurrenter. Da kan det være at man ikke helt har klart å ivareta det som er livsgrunnlaget, den uavhengige journalistikken.

Hvorfor var det viktige fellinger?

- De har vært viktige som en påminnelse om betydningen av ryddighet. Husk at disse klagene ble generert ut fra en stor og bred kritikk fra mange medier etter at det ble skapt en praksis mange ikke kjente seg igjen i. Samtidig går disse kjennelsene videre enn bare å handle om ukeblader. De handler om en redaktørs handlinger overfor venner som har stor nytte av eksponeringen.

Det er ikke så mange år siden du var ukebladredaktør selv. Hendte det at dere opererte i grenselandet mellom reklame og redaksjonelt innhold?

- Vi var opptatt av å lage god journalistikk. Jeg syntes redaksjonen i KK har mye å være stolte over, og lagde viktige saker som fikk stor oppmerksomhet. Jeg kom fra avisbransjen den gang, så det var naturlig å drive KK i tråd med de presseetiske prinsippene.

I 2014 er deler av pressen under sterkt økonomisk press og vi er midt i det digitale skiftet. Hvordan utfordrer det presseetikken?

- Veldig mye av det som skjer i det digitale, bidrar til å gjøre pressen mer etisk. Kildemangfold, korrigering av feil, og synliggjøring av for eksempel bindinger. Det man ikke forteller selv, kan andre være i stand til å opplyse om. I det store og det hele trekker mange krefter i riktig retning. Også har vi et rom for høyrøstede presseetiske puritanere som har lyst til å bruke arenaen til å minne om hva mediene ikke bare skal leve av, men også for.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- «Lewis reise». Det er en stor leseropplevelse om et tema jeg ikke visste noe om før jeg leste den boka. Jeg mener fortsatt Per Olov Enquist burde fått nobelprisen i litteratur.

Hvem var din barndomshelt?

- Det alle mine barndomshelter har til felles er at de var mine norsklærere.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Altfor ofte burde jeg tenkt litt mer før jeg snakket.

Har du noen konkrete eksempler?

- Jeg velger å benytte muligheten til å tenke meg om.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Kjøper at par sko jeg ikke kan gå i.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot?

- Sensur.

Er det noe du angrer på?

- Jeg ser stadig forbedringspotensial. Det er betryggende og inspirerende. Og jeg skulle ønske jeg ringte litt oftere hjem til foreldrene mine.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Resten av sekretariatet i Norsk Presseforbund. Vi er ikke fler enn at det hadde gått fint, og vi har alltid mye interessant å snakke om og dårlig tid. Etter hvert ville det blitt skikkelig morsomt, så mange ville brutt seg inn i heisen for å diskutere med oss.

stian.fyen@dagsavisen.no