Navn i nyhetene

Vil lage trygg by

Gunnar Larssen (63) er leder Oslo Handelsstands forening og vil at Oslo skal være en trygg handelsby.

Dere har hatt seminar om Oslo som trygg handelsby. Hvorfor?

- Det er helt nødvendig å sette tryggheten på dagsordenen. Vi har fått utarbeidet en analyse som sier noe om trusselbildet. Den viser at trusselen kommer fra organisert kriminalitet på en helt annen måte enn tidligere. Dette er hittil ukjente aktører som ofte kommer fra et annet land og som kommer hit med vinning som motiv. Disse personene er ofte uten noen grenser. Kommer det noen i veien for dem, brukes det både kniv, skytevåpen og annen vold.

Er det noen steder i byen der folk ikke ønsker å handle fordi de ikke føler seg trygge?

- Nei, jeg vil ikke peke ut noen spesielle områder. Dette kan variere gjennom uka og gjennom døgnet. Det er generelt ganske trygt i Oslo. Om man holder seg noenlunde edru og ikke oppsøker problemer, er Oslo en trygg by. Vi ser at det forekommer flere lommetyverier når man har fått litt for mye drikkevarer, og man blir litt uvøren og passer ikke på tingene sine. Det handler litt om å ta ansvar selv også.

Dere mener Oslo politidistrikt skal bruke mer tid på butikktyveri?

- Vi ønsker at lommetyverigruppen også skal kunne ta seg av butikktyveriene, for å mer effekt ut av det. Den gruppen har bevist at de kan gjøre en effektiv og god jobb, og problemet vårt med tyveri fra butikk er litt i samme sjanger. Det er ikke vold, men det stjeles verdier, oftest uten at det skjer en konfrontasjon. Men forskjellen er at en person som er utsatt for en lommetyv, kan anmelde saken elektronisk. Det kan ikke vi. Årsake er visstnok det gamle datasystemet til politiet. Men dette har de skyldt på lenge, det er på tide de får ordnet opp i det. For mørketallene i slike saker er store, vår undersøkelse viser at det årlig stjeles for mer enn hundre millioner kroner i Oslo. Vi ønsker at de som gjør disse tyveriene, skal bli dømt, slik at de ikke gjør det igjen.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Den jeg holder på med nå, er «Rooths» av Alex Haley. Vi var i Gambia tidligere i år, da min eldste datter giftet seg. Besøket gjorde meg nysgjerrig på å lese boka på nytt. Menneskenes grusomhet kommer fram, hva vi er villige til å gjøre mot andre for å berike seg selv.

Hva gjør deg lykkelig?

- Må være barnebarna, de er livets dessert. Kona og jeg sier at dersom vi hadde visst at det var så moro med barnebarn, hadde vi hoppet over ungene.

Hvem var din barndomshelt?

- I den grad jeg hadde noen, var det læreren min, Ingebrigt Davik. Han var både kreativ og omsorgsfull. Han behandlet oss likt, men individuelt.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Det er nok det at jeg fortsatt arbeider litt for mye Jeg vil litt mye, men jeg liker det. Er vel ikke villig til å endre på det.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da kjøper jeg en litt for dyr vin, som jeg tror er ekstra god. Jeg går til glasset med min glede, ikke til flaska med min sorg.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Det har jeg aldri gjort og har heller aldri sett noen grunn til det. Det finnes andre måter å ytre seg på enn å gå i tog.

Er det noe du angrer på?

- Generelt er det de tingene som en ikke har gjort, det jeg har takket nei til, som får meg til å undre på hvordan ting kunne blitt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Ble en gang sittende fast med fullt flyttelass, det var mørkt og kaldt og lang ventetid. Det har jeg ikke noe ønske om å gjenta. Men det kunne vært spennende å snakke med Kunta Kinte.

Mer fra Dagsavisen