Navn i nyhetene

Vil avskaffe skolegudstjenester: – Viser at skillet mellom stat og kirke ikke er gjennomført

Foreslår at elevene heller kan lære om toleranse.

Hvem: Sondre Hansmark (24)

Hva: Leder i Unge Venstre

Hvorfor: Han vil avskaffe skolegudstjenester i julen, melder NRK. Det vekker reaksjoner i det veldige land, til tross for at papirene for skilsmissen mellom stat og kirke ble signert i 2017.

Du landet nettopp med flyet?

– Ja. Fra London. Vi drev valgkamp for Liberaldemokratene. Da måtte vi hjelpe til litt. Men vi lyktes jo ikke. Så det var litt forgjeves.

Så du kommer litt skuffet hjem?

– Kommer litt skuffet hjem, ja.

Du vil avskaffe skolegudstjenester i julen. Hvorfor?

– Jeg synes ikke det offentlige skal favorisere en type religion. De skal ikke tvinge elever til å utøve tro. Det er et frivillig tilbud for mange, men vi har hørt historier om at tilbudet er dårlig og ikke en del av undervisningen. Jeg synes ikke det er riktig at staten skal presse elever til det.

Skjønner. Forbinder du skolegudstjenester med religiøs hjernevask?

– Hehe. Jeg vil ikke gå så langt. Mange klarer nok å ha et distansert forhold til det. Men dette viser at skille mellom stat og kirke ikke er gjennomført. Det er fortsatt en praksis som favoriserer en type religion.

Går det på bekostning av andre religioner?

– Vi trenger i større grad å lære om andre religioner, som blir mer og mer aktuelle. Å besøke en moske eller synagoge er helt fint. Men hadde vi gjort det, ville vi ikke gått der for å utøve religion. Det er det man gjør ved at elevene skal være del av det seremonielle. Av respekt til alle som ikke tror på dette, jøder, muslimer, ateister, burde ikke skolegudstjenesten være del av ordinær undervisning. Elever kunne heller lært om toleranse.

Gikk du selv i skolegudstjenester da du var yngre?

– Det gjorde jeg. Jeg er nesten fra bibelbeltet. Jeg kan ikke huske at det var noe alternativ. Jeg har ikke tatt varig skade av det, men mener det er veldig prinsipielt problematisk med offentlig favorisering.

Hva husker du best?

– Hehe. Jeg husker ikke så mye. Men husker jeg synes det var veldig kjedelig. Nye tall viser at antall skolegudstjenester har økt, men færre deltar på dem i samfunnet. Vi får et stadig mer sekulært samfunn hvor religion er mindre viktig for folk. De tallene er tydelige, folk vil ikke dra.

Hva er ditt beste og verste minne fra kirken?

– Det beste er at jeg er veldig glad i orgelmusikk, og setter veldig pris på det. Det hender jeg er i kirken i blant av gledelige eller triste årsaker.

Og verste minne?

– Jeg er veldig glad i henne, men det verste er nok at farmor tvang meg til å spise masse rosiner.

Favorittsanger fra orgel?

– Ja. Bach sin Fugue, en orgellåt jeg lytter på av og til og setter pris på.

Hva er dine planer for julen?

– Vi har en fin jul, med fredelig romjul. Vi minimaliserer familiebesøk. Jeg setter pris på en romjul uten tvungen sosialisering med alt for mange familiemedlemmer. Så skal jeg på hytten og stå på ski.

Hvor er hytta?

– Kramskogen, en time utenfor Bergen. Men vi sier hytten. Det er viktig.

Ok. Over til faste spørsmål. Hva gjør deg lykkelig?

– Å ha quiz. Det er noe av det jeg finner mest glede i sammen med folk, og å vite svaret på ting. Nå nærmer jeg meg farlig en av de syv dødssyndene, hovmod. Men det er en situasjon jeg liker meg godt i.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Prosessen av Kafka. Handlingen der har store grunner til at jeg gjør akkurat det jeg gjør. Den handler om individets kamp, om ikke å kjenne reglene med hvordan du skal oppføre deg i samfunnet. Det er menneskene som kommer før systemet, det har alltid vært med meg i årene som politiker.

Så du finner motivasjon i Prosessen? Du mister ikke litt livsgleden?

– Det er motivasjon. Men du kjenner på den følelsen du av og til får når du driver med politikk. Den prosessen der ting er komplisert, tar tid, du hvem ikke hvem som bestemmer eller hvordan ting skjer. Det er deilig å lese at noen setter ord på de følelsene. Men det gir også motivasjon til å jobbe med politikk og enkeltindivider. NAV-skandalen viser dette. Det disse menneskene har vært gjennom med et helt uoversiktlige system hvor de ikke aner hva de skal gjøre eller hvorfor de er dømt.

Hva liker du minst ved deg selv?

– Jeg er veldig dårlig på small talk. Og veldig dårlig på å snakke om helt dagligdagse ting. Tror jeg er flink til å snakke om politikk. Men på helt vanlige ting skulle jeg gjerne vært bedre.

Hvem er din barndomshelt?

– Jeg hadde flere bøker om komponister. Husker jeg leste om Grieg og Mozart og Beethoven. Jeg ble alltid overrasket over Mozart og hvordan han lærte seg piano og alt. Så ville jeg vokse opp og bli like smart som han, men så ble jeg nok kanskje ikke det. Men det var fint å lese hvordan han tok ting på strak arm.

Er det noe du angrer på?

– Ja. Jeg angrer på at jeg var så ordentlig før jeg ble ungdomspolitiker. Som ungdomspolitiker føler du at du må ha alle papirene i orden. Vi som har blitt partiledere som ungdom er nok litt kjedelige og striglet. Jeg skulle gjerne turt å gjøre litt flere dumme ting.

Du skulle gjerne tatt del i flere skandaler?

– Kanskje ikke skandaler. Man skal oppføre seg og være grei. Men jeg kunne reist noen år før jeg studerte. Prøvd en jobb jeg aldri får prøve igjen. Jobbet i Finnmark på bensinstasjon. Du må ikke begynne rett på høyere utdanning. Jeg kunne hatt det litt mer gøy.

Siste spørsmål. Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Platon. Fordi han kan du spørre om alt. Det sies at all moderne vestlig filosofi er bygget på han, så å snakke med kilden hadde vært hyggelig.

(+) Les også: Engasjerende og humoristisk om maktspillet i Vaktikanet

Mer fra Dagsavisen