Ifølge Privatmeglerens prisstatistikk har gjennomsnittsprisen for boliger innenfor ring 3 steget med 20 prosent fra februar i fjor til i år. FOTO: FREDRIK BJERKNES

– Vi må bygge mer nå

Administrerende direktør i Privatmegleren, Grethe Wittenberg Meier ber politikerne ta grep nå for å hindre boligbobler.

 

Veksten i boligprisene er en trussel mot norsk økonomi, mener NHO. Hvor dramatisk er prisveksten på boliger?

– Jeg vil ikke si at de er dramatisk enda. Men det kan bli dramatisk hvis det ikke gjøres grep, og da snakker vi særlig om storbyene. Jeg blir matt av at politikerne hele tida går til angrep rundt beskatning i stedet for å gå inn i kjernen av problemet: At det bygges for lite.

Ifølge deres statistikk er gjennomsnittsprisen på en bolig innenfor Ring 3 i Oslo økt fra 3,9 mill kroner i februar i fjor til 4,7 mill i år. Det gir en prisøkning på 20 prosent. Har du opplevd en lignende økning i boligprisene?

– Vi har aldri opplevd en så sterk prisutvikling på så kort tid. Vi står for kun for 20 prosent av markedet i Oslo, slik at våre tall er ikke representative for hele boligmarkedet, men det gir et bilde på det kraftige presset som er nå.

Hvorfor er markedet plutselig blitt slik nå?

– Når vi hører makroøkonomene snakker om boligprisene har de mange tunge analyser bak, men de glemmer at boligmarkedet er sterkt preget av psykologi. Etter at det ble fokusert mye på nedgang i boligprisene ble det omsatt få boliger høsten/vinteren 2013. Men det er likevel mange som vil kjøpe og selge, og disse kom på markedet i 2014 noe som ga et godt fjorår samtidig som det ble skrevet mye positivt. Du trenger ikke å være rakettforsker for å forutse at det ville bli et veldig godt boligår i 2015. Det er fortsatt stor etterspørsel. Flere med oss tror boligprisøkningen vil ende på minst 7 prosent.

Hvorfor går dere som stort eiendomsmeglerfirma ut og advarer mot boligprisene?

– Det er et godt spørsmål. Vi kan tjene på høy boligprisvekst på kort sikt, men ingen er tjent med dette på lang sikt. Det eneste som er sunt er at det er balansert tilbud og etterspørsel som utvikler seg over tid. For når det er ubalanse, som vi er litt redd for nå, så fortsetter dette, og da kan vi faktisk få disse boligboblene økonomene snakker om. Det ønsker ingen. Vi advarer nå for at politikerne må gjøre noen grep. Hvis ikke kan markedet være i fare.

Hva er de viktigste grepene som politikerne må ta nå?

– Jeg skal nøye meg med to grep. En: Tenk infrastrukturløsninger, tjenestetilbud og boligbygging regionalt ikke kommunalt, og lær av slik andre land gjør. Nå risikerer vi at boligutbygging stoppes fordi enkeltkommuner sier at de ikke vil være med på den veiutbyggingen eller tjenestetilbudet som trengs. Det motsatte eksempelet er Fornebu. Det er et kjempeområde som alle mente ville bli et perfekt boligområde, men her har man glemt å tenke på infrastruktur samtidig. Da vil man ikke bo der. To: Ikke bare bruke beskatning for å redusere boligprisene. Et typisk eksempel flere trekker fram er beskatning av sekundærbolig. Hva tror du effekten av det blir? Jo, hvis du leier ut sekundærbolig vil du selvfølgelig forsøke å få dekket inn denne økte skatten gjennom å øke leien. Det kan få uheldige konsekvenser og gjøre at det blir vanskelig å spare penger for dem som ønsker å komme seg inn i eiendomsmarkedet. Hadde politikerne klart å ikke bare tenkt innskjerping av skatt og tenkt regionalt/nasjonalt hadde jeg jublet.

Hvorfor har vi havnet i denne situasjonen?

– Vi har sovet i timen. En økt urbaniseringen kombinert med en økt arbeidsinnvandring har blitt ignorert, og det har ikke blitt tatt grep for å få opp boligutbygging og infrastruktur i samme takt.

Hvordan vil boligmarkedet bli i framtida. Hva etterspør folk?

– Hvis vi skal se litt til utlandet, så vil urbaniseringen fortsette, men det er begrenset hvor mange som kan bo i sentrum i storbyene. Det kommer derfor til å bli mer press på randsonene rundt byene. Vi har mer enn nok tomter her i Norge, det vi mangler er boliger. Vi har for eksempel Nesoddlandet som burde kobles bedre opp mot Oslo, da kunne vi få til en virkelig fjordby. Så har vi riksvei 4 nordover, samt Østfold og Vestfold som burde knyttes mer sammen til beste for befolkningen der og utviklingen av Oslo-regionen. Det finnes utallige eksempler på hva vi kan gjøre. Men det må legges bedre til rette for det. Hvis man slipper å stå i kø flere timer på vei til og fra arbeidet tror jeg mange er villige til å bo utenfor sentrumsområdene.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leste boken «En mann ved navn Ove» for et år siden. Den tenker jeg på en del enda. For jeg kan være litt for rask til å dømme andre mennesker, og denne boka er om en sær, eldre mann som alle dømmer til å være nettopp en sær eldre mann. Men når man leser historien så forstår man hvorfor han virker sær, men egentlig er han ikke det. Den har gitt meg en vekker på at jeg ikke skal dømme så raskt som jeg gjør. Det er litt skummelt å innrømme.

Hva gjør deg lykkelig?

– Familien selvsagt, men når det gjelder jobben så er det at mine kollegaer deler med hverandre for å gjøre hverandre gode. Da blir jeg varm om hjertet.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg begynner jo å bli godt kjent med mine svake sider. Jeg er litt for rask som jo skaper en god framdrift, men samtidig så hender det jo at jeg må si «unnskyld, jeg tok feil» og må rydde opp. Men jeg ser egentlig ikke på det som noen stor ulempe.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Skulle gjerne gått i demonstrasjonstog for å vekke politikerne: Kutt ut småkongedømme i kommunene! Legg utbyggingsplaner på regionalt og nasjonalt nivå!

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– For ti år siden ville jeg sagt Jack Nicholson, men han har blitt så gammel at det løpet er nok kjørt. Men gjerne minister Jan Tore Sanner. Da kunne gjerne den heisen stått fast lenge, for rammebetingelsene rundt eiendomsmarkedet fortjener en dyp diskusjon.