Vårt nyliberale sinn

Linn Stalsberg har skrevet bok om om hvordan nyliberalismen ødelegger mennesker og natur.

Hvem: Linn Stalsberg (48)

Hva/hvorfor: Forfatter, skribent og journalist, som nå gir ut boka «Det er nok nå», om hvordan nyliberalismen ødelegger mennesker og natur.

Hei. Hva er nyliberalisme igjen?

– Oj, det er ikke akkurat et kjempeenkelt spørsmål å svare på.

Det er du som har skrivi bok!

– Det ble en bok, ikke en kronikk. Jeg har så mye å si.

Gjør ditt beste!

– Vel, ofte blir man møtt med at nyliberalisme er et begrep venstresida har funnet opp, om alt som er dumt og galt i verden. Men dette er helt konkret politikk, som er skapt av helt virkelige mennesker med et helt ekte politisk prosjekt.

De folka!

– De åpner for marked og næringsliv, på bekostning av det offentlige, på stadig flere av livets områder.

På hvilke da?

– I dag har vi åpna for marked på områder som selv ikke de mest ihuga skaperne av nyliberalismen kunne forestille seg. Barnevernet, for eksempel. Eller barnehager.

Det er privatisering som ideologi?

– Nyliberalismen er vår tids kapitalisme. Det er sånn kapitalismen har vært de siste førti åra.

Hvordan starta det?

– Det mest opplagte er valgene av Thatcher og Reagan. I Norge kom nyliberalismen ganske krypende. Fra høyresida, men også fra Arbeiderparti-styrte regjeringer. Du kan si vi ble snik-nyliberalisert.

Som mennesker?

– Ja, den har gjort noe med måten vi menneskene tenker på. Det kom en masse privatisering og innleie, hva har all konkurransen gjort med oss?

Det moderne menneskets følelse av stress, liksom? Er det nyliberalisme?

– Psykologene forteller at folk sliter med utfordringer i dag som de ikke gjorde for tjue år siden. Et produkt av evig konkurranse, både i det sosiale og på jobb. Signalet er at hvis du ikke klarer deg godt her i verden, så er det din egen skyld. Din suksess eller nederlag er ditt private ansvar.

Konkurranse mellom bedrifter blir overført til individer?

– Ja, vi bruker jo ord som arbeidsmarked, boligmarked, og til og med kjønnsmarked. Vi skal konkurrere, du skal presentere deg selv og vise deg fra din aller beste side.

Jay! Den beste sida!

– Vi er blinde for skyggesiden. Kapitalismen er så tiltrekkende, det er fine brune mennesker på yacht. Vi ser ikke utslitte kropper i India, eller sju bygningsarbeidere i en liten leilighet. Men de har og kapitalismens kropper.

Kapitalismen har vel levert slitne kropper, også før nyliberalismen?

– Ja, men før var vi klar over at kapitalismen er en ideologi, med verdier, idealer og målsettinger. Bestemoren min visste at det fantes andre ideologiske systemer også. Vi har tatt fra oss motet til å drømme.

 

Kan man være både klimaforkjemper og nyliberalist?

– Jeg svarer et helt klart nei på det. For jeg tror klimaendringenes løsning ligger i økonomisk endring. Jeg håper så mye at jeg tar feil. Men så lenge nyliberalismen handler om evig vekst, hvordan skal det harmonere med jordas helt fysiske begrensninger? Det er litt beyond me.

 

Jeg hører det nok: Du er revolusjonær!

– Nei, jeg er ikke fan av å bruke sånne ord. Men det som veldig lenge har vært fornuftig politikk har vært stø kurs. Per i dag ... stø kurs, det er jo stø kurs mot vår egen undergang. Hvem er det som vil ha mer plast i havet eller enda dårligere luft i verdens byer? Det er jo ikke så mange. Det må et større skifte til, men det betyr ikke at vi skal leve på jordgulv.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når alle rundt meg har det bra og jeg kan senke skuldra. Og når jeg er på hytta på fjellet.

Da kan du leve ut ditt nyliberale jeg?

– Nei, motsatt. Jeg skal ikke prestere noe, har ikke noens blikk på meg.

Du poster ikke på Insta og teller likes?

– Noen ganger gjør jeg jo det. Man er et menneske i verden og avhengig av andres respons. Sosiale medier har tatt mye av de nyliberale greiene i tiende potens, men det skjer mye fint på sosiale medier som vi ikke skal kimse av. Det er fint å holde kontakt med folk man er glad i, helt på ekte.

Hva misliker du mest ved deg selv? Oj, det var nyliberalt spørsmål, kjente jeg.

– Ja. Og svaret er veldig nyliberalt også: Jeg blir altfor lett stressa. Det er ikke et karaktertrekk jeg er glad i.