Navn i nyhetene

Utvist fra Vest-Sahara

Nestlederen i AUF og over 60 andre norske aktivister ble utvist og sendt tilbake til Marokko.

Emilie Bersaas (23)

Nestleder i AUF, og har akkurat blitt utvist fra Vest-Sahara, sammen med over 60 andre norske aktivister.

Vest-Sahara kalles ofte «Afrikas siste koloni», og er underlagt marokkansk styre.

Aller først: Hva skjedde?

– Jeg er i Marokko nå fordi vi i AUF har, sammen med flere andre av ungdomspartier og mange andre organisasjoner, planlagt å sammen reise inn i Vest-Sahara, for å møte aktivister og menneskerettighetsforkjempere der. Der skulle vi lage en aksjon for å støtte deres krav om en folkeavstemning, som avgjør om de skal bli selvstendige eller en del av Marokko.

Men det gikk ikke slik dere hadde planlagt?

– Nei. Jeg og fem andre AUFere hadde sittet på bussen hele natta, og passert flere marokkanske politi-checkpoints. På et av dem kom politiet inn i bussen og krevde passene våre, og etter førti minutter fikk vi beskjed om å gå av bussen og ta med alle tingene våre. Utenfor hadde det nå kommet mange biler, og vi fikk beskjed om at de var til oss, og at de skulle kjøre oss tilbake til Marokko. Vi fikk egentlig ikke noe godt svar på hvorfor vi ikke fikk reise videre, men etterhvert ble politimennene sintere og sintere, og til slutt fikk vi beskjed om at det var Gud som hadde bestemt det.

Hva er det med Vest-Sahara som engasjerer deg?

– Vest-Sahara har blitt en slags hjertesak for meg. Jeg har vært i flyktningleirene i Algerie to ganger tidligere, hvor det har bodd flyktninger fra Vest-Sahara i over førti år. Det var en veldig spesiell opplevelse, og jeg føler meg heldig som har fått lov til å være der, og bli kjent med de menneskene som bor der. Det er noe spesielt med et sted som skal være midlertidig, men som har blitt permanent. Det som også gjør at denne saken skiller seg ut, er at det er så bred politisk enighet om at det foregår brudd på folkeretten, problemet er at situasjonen er så fastlåst.

Hva bør Norge gjøre?

– Her er problemet at noen holder igjen bremsen, helt oppe i FNs sikkerhetsråd. Norge er veldig flinke på å følge FN, og i de aller fleste situasjoner skal man gjøre det, men her kan man godt legger mer press på FN til å få på plass en folkeavstemning, slik de lovet allerede i 1991. I tillegg har Norge vært flinke til å stille etiske krav til næringslivet, men også her kan man stille enda flere krav.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det må bli Pippi Langstrømpe.

Hva gjør deg lykkelig?

– God vin, med gode mennesker, i et hyggelig land som jeg liker.

Hvem var din barndomshelt?

– Nelson Mandela. Han var den første som jeg virkelig fikk lære historien til, og ble et symbol på kampen for rettferdighet.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da kjøper jeg meg en dyr veske, dyre sko eller tar en manikyr. Dyre sko er nok det det blir oftest.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det viktigste jeg går i demonstrasjonstog for er likestilling.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Hvis jeg får lov til å svare noen som ikke finnes enda, svarer jeg den første kvinnelige generalsekretæren i FN, som jeg håper kommer på plass snart.

Mer fra Dagsavisen