Uten fysisk oppmøte er synligheten viktig

Vanligvis ville det vært rundt 450.000 til stede på Prideparade og festival i Oslo. I år må vi nøye oss med samholdet i mindre grupper, foran skjermen.

Hvem: Nils-Erik Aasen Flatø (33) 

Hva: Leder av Foreningen for kjønns og seksualitetsmangfold (FRI) i Oslo og Viken.

Hvorfor: Oslo Pride 2020 markeres fra 19. til 28. juni.

 

Hallo! Er feiringen i gang for fullt for deg nå? 

– Nå er det pride! Det kan man se i bybildet, med regnbuebenker og flagg over alt. Til og med hopptårnet på Holmenkollen er blitt et stort regnbueflagg.

Ja, hva syns du om kulturministeren Abid Rajas zip-line-stunt i Holmenkollen?

– Jeg syns han var tøff som turte å gjennomføre det og det var stas at han valgte å komme. Men jeg syns appellen han holdt var mye viktigere enn stuntet. Talen om at ledere over hele verden bør støtte skeives rettigheter og at han ville gå i dialog med andre ledere som likestillingsminister, det syns jeg var veldig stort. 

Les også: Slik blir digitale Oslo Pride: Fire timers paradeshow

Hva gleder du deg mest til i årets feiring?

– Det politiske programmet er viktig for meg. Jeg gleder meg også veldig til paradesendingen på lørdag. Det er et digitalt program alle dager med Pridetalks, og et eget talkshow nå på torsdag som alle bør få med seg.

Hva er det viktigste å fokusere på i årets Pride?

– Synlighet. Vi kan ikke ha noen parade i år, så hvordan kan vi da være synlige? Vi må vise alle at vi er her, at fellesskapet og kampen fortsetter. Da er det fint at hele byen er med på det. Skeives rettigheter er også under press rundt om i verden. Hvis det hadde vært parade hadde det vært hovedbudskapet i år. Derfor er det viktigere enn noensinne at vi holder oss synlige. 

Nei, for det blir ingen fysisk parade i år, men hvordan blir den digitale paraden?

– Vi samler vanligvis rundt 450.000 til parade og festival, det er jo ganske langt unna smittevernsrådene. Men jeg oppfordrer alle til å samles i mindre gjenger og se den digitale paradesendingen sammen på lørdag. Vi må forsatt ta vare på fellesskapsfølelsen under Pride.

Det har vært mye aktivisme i det siste. Hvordan kommer black lives matter-debatten inn i Pride?

– Denne debatten er kjempe viktig. Den skeive bevegelsen må være en antirasistisk bevegelse. Rasmisme er et alvorlig problem som vi alle må ta tak i, og bli aktive antirasister. Vi i FRI må bare innrømme at vi har trådt feil vi også. Vi må bli bedre, vi skal ta del i debatten og være med på bevegelsen.

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja markerte åpningen av Oslo pride 2020 med å kjøre zipline ned Holmenkollbakken med et regnbueflagg på ryggen.
Foto: Tore Meek / NTB scanpix Kultur- og likestillingsminister Abid Raja markerte åpningen av Oslo pride 2020 med å kjøre zipline ned Holmenkollbakken med et regnbueflagg på ryggen. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Les også: Det har vært forferdelig slitsom, og veldig godt

Også over til de gode, gamle og faste. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Dette er kleint! «Eat pray love». Ikke fordi den er så supergod, men fordi den var med meg på en selvoppdagelsesferd til USA. Jeg måtte komme meg ut av trange Oslo, hvor den var med. Boken handler om selvoppdagelse, jeg tror kanskje ikke det var boken som førte til min oppdagelse, men den var med på en reise til selvtillit. Jeg fant meg selv, men boka ble igjen i USA. 

Hva gjør deg lykkelig?

– Akkurat nå er det å klare å finne et par timer som jeg kan sette av til kjæresten. Det er så travle dager så det å kunne gå en tur, se film eller lage middag sammen gjør meg mest lykkelig. 

Hvem var din barndomshelt?

– Tina Turner og Kristin Halvorsen. Tina var så flott og jeg lærte tidlig at hun hadde en sterk historie. Hun var så selvsikker og vakker. Kristin var så varm og god. Jeg følte at hun snakket direkte til meg da jeg var sju år, og så henne på TV. Hun gjorde meg til en liten sosialist, så da jeg var 13 år meldte jeg meg inn i Sosialistisk ungdom.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det er veldig mye. Jeg har brukt veldig mange år på å like meg selv. Det har vært en lang reise, med noe som fortsatt henger igjen. Jeg liker meg selv godt nå, men jeg skulle ønske jeg kunne riste av meg de siste negative tankene. 

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg tar med venner på familiegården ved Randsfjorden. Der blir det stor fest med god mat og drikke. Og nattbad, selvfølgelig. Også er vi veldig slitne i bilen på vei hjem.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Oi! Det er mange ting. Sexisme, rasisme, angrep på skeives rettigheter for å nevne noe. Jeg går i 1. mai tog for arbeidernes rettigheter. Jeg vil kjempe for menneskerettigheter generelt. 

Er det noe du angrer på?

– Å gud! Hvis man ikke angrer på noe, har man ikke levd. Da jeg var yngre, hadde jeg ikke så mange venner. Jeg fant ut at jeg kunne få oppmerksomhet ved å spre rykter om andre. Fra min posisjon visste jeg ikke at jeg hadde makten til å såre mennesker, og det var en vond oppdagelse å skjønne at det var feil. Jeg har lært en god lekse av det og angrer veldig på hvordan jeg oppførte meg. I dag hater jeg baksnakking og vil heller ta opp ting direkte med folk, hvis det er nødvendig. 

Se bildene fra Oslo Pride 2019: Feirer skeiv kjærlighet fra Grønland til Spikersuppa

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Dette har skjedd meg en gang før, men jeg kan ikke si med hvem. La oss bare si at de fikk et angstanfall, så det ble ikke den gode heissamtalen. Hvis jeg skulle velge en annen person nå, ville det blitt Gerd-Liv Valla. Jeg er superfan av henne. Hun var en helt fantastisk LO-leder og virker som en utrolig tøff dame. Jeg har lyst til å bli kjent med henne og kanskje lære hvordan å bli like tøff.