– Uakseptabelt om jeg holdt kjeft

Hvem: Hanne Edøy Heszlein-Lossius

Hva: Kommunelege i Berlevåg

Hvorfor: Skrev innlegg om ambulanseflysaken og Ousland-ekspedisjonen

Hei! Så bra du hadde tid ...

– Ja, jeg er på vakt, så vi får se om vi blir avbrutt.

Vi får prøve! «Kom dere til Finnmark og dekk det ekte livet», skrev du i et innlegg på Nordnorskdebatt.no, om dekningen av Børge Ouslands ekspedisjon og mangelen på dekning av ambulanseflykrisa i Finnmark. Hva var utslagsgivende for at du skrev dette?

– Jeg hadde, som mange andre, fulgt Ouslands ekspedisjon med medfølelse. Jeg syntes det så farlig ut. Et lite øyeblikk ... Vent litt, bare ...

*Heszlein-Lossius blir borte i et minutt*

– Sånn. Beklager det der, altså.

Ingenting å beklage. Du har det sikkert hektisk. Du snakket om Ousland-ekspedisjonen og at du fulgte med på den.

– Ja. Men så oppdaget jeg at de hadde en stående invitasjon om evakuering. Det syntes jeg var helt vanvittig å bruke ressurser på. Det var ikke en kamp på liv og død, som jeg hadde trodd. Og da ville jeg si ifra om at mediene kanskje heller burde sett på det som foregår på Finnmarkskysten.

Hva er årsaken til at Ousland-ekspedisjonen er blitt så mye dekket, og ikke situasjonen du har beskrevet med flyambulansetjenesten?

– Jeg er usikker på årsaken. Jeg opplever jo at det er tidvis god mediedekning, men så sovner det av og situasjonen får lov til å fortsette.

Tror du dette ville skjedd om krisen var et annet sted enn i Nord-Norge?

– Jeg har vansker med å se hvordan dette kunne blitt så underdekket dersom det skjedde innafor ring 3 i Oslo.

Hvordan er det for deg som lege å stå midt i en krise og oppleve at det ikke blir dekket?

– Jeg klarer meg alltid. Men jeg opplever at det er enormt urettferdig. Det er en uverdig behandling av folk i nord. Og for meg som lege ligger lojaliteten hos pasientene. Og da er det uakseptabelt om jeg hadde holdt kjeft. Vi er vitne til at våre skattepenger går til noen som ikke leverer de tjenestene de skal. Vi er langt forbi det som kan kalles oppstartsproblemer nå. Vi burde forvente mye mer.

Hva forventer du at kommer ut av oppmerksomheten som har kommet nå?

– Vi ser i hvert fall at opposisjonen presser kraftig på Bent Høie. Han har jo sagt at det var enkeltpersoner som har reagert. Det er en grov forenkling av situasjonen, og jeg kan forsikre om at det er bred faglig enighet her hvor jeg er. Nå er dette satt på dagsorden, og dekninga de siste dagene har vært helt fantastisk. Det er en alvorlig situasjon, og det er kjempebra at vi endelig er ute av det vakuumet som har vært. Men med en gang mediene slipper denne problemstillinga så mister vi vaktbikkja.

Sist jeg var i kontakt med deg, hadde du skrevet om tilstandene i flyktningleiren Moria i Lesvos. Du omgir deg med krisesituasjoner?

– Ja, det kan du si. Jeg har vel alltid følt at jeg må bruke yrket mitt til noe fornuftig. Det er få steder det er mer meningsfylt å arbeide som lege.

Ja, det er nok umulig å være uenig i. Vi må nesten over til de faste spørsmålene nå, selv om det kanskje føles ekstra merkelig i dette intervjuet. Men hvilken bok har betydd mest for deg?

– Å, såpass, ja. Hm. Det må vel være «Hundre års ensomhet» (Gabriel García Márquez, journ.anm.).

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg går veldig ofte i demonstrasjonstog.

Så det blir mange ting?

– Ja. Det er litt sånn som ungene mine sier: Først skal vi i demonstrasjonstog og så blir det lørdagsgodt.

Er det noe du angrer på?

– Nei.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg er virkelig ikke glad i heis. Så egentlig er det vel likegyldig hvem jeg står fast med, siden det sikkert hadde blitt full panikk. Men i dag er det kanskje Erna Solberg.