– Trump er en katastrofe. Stakkars USA. Stakkars oss

Hvem: Andrew P. Kroglund (61)

Hva: Skribent, samfunnsdebattant og forfatter.

Hvorfor: Aktuell med boka «Termostat – hvordan klimaet former oss, forandrer samfunnet og forvandler fremtiden».

Du begynte arbeidet med denne boka tilbake i 2016. Hva var foranledningen til det?

­– Klimaendringer er en underliggende driver til politisk, sosial og biologisk forandring. Jeg har jobbet med utviklingspolitiske tema gjennom flere år, og har sett klimautfordringer på nært hold. Jeg ville forstå mer om klima, både historisk og inn i framtiden.

Les også: – Den vekstbaserte kapitalismen er blitt en tvangstrøye

Hvorfor ble tittelen «Termostat»?

– Fordi det sier noe om at klimasystemene er foranderlige, og at vi mennesker påvirker denne termostaten.

I boka ser du mer enn 50 millioner år tilbake, men samtidig også langt framover i tid. Hvorfor har du valgt å gjøre det på denne måten?

– Jeg har tidligere utgitt boka «Kniv, sjel og gaffel. På sporet av det sultne mennesket». Der analyserte jeg verden fra et matperspektiv. Nå ville jeg analysere tilværelsen fra et klimaperspektiv. Slik «deep history» fascinerer meg, inspirert som jeg er av globalfortellere som Yuval Harari og Jared Diamond.

Du henviser til mye forskning på temaet. Hva har overrasket deg mest med det du selv har lest og lært i arbeidet med boka?

– At vi kan formes av de fortellingene som til enhver dominerer samtiden. Om vi nå bruker klimaendringer til å skape oss en ny grønn fortelling, vil ikke den samfunnsendringen vi nå står foran nødvendigvis være så vanskelig.

Teksten din omhandler alt fra krig til kosthold. Hvordan har klimaendringene allerede formet oss og forandret samfunnet?

– Langsomt, men sikkert har vi begynt å legge om kostholdet vårt, byggeplassene våre, ferjene våre og bilene våre. Nå er det like før vi får et gjennombrudd i forståelsen av å ta vare på mer av naturen vår, som er den beste klimaforsikringen vi har.

Les også: Etterlyser grønnere byer

Hvordan ser du for deg at klimaendringene kommer til å forvandle Norge i årene framover?

– Oljeproduksjonen kommer til å fases ut raskere enn vi trodde. Norge blir en vinner ved at nordområdene vokser i strategisk betydning, både når det gjelder fisk og mineraler, men også fordi vi har store landarealer og god infrastruktur. Vi får et nytt industrieventyr basert på grønn infrastruktur, med havvind og batteriproduksjon, blant annet.

…Og verden?

– Deler av verden går en mer usikker framtid i møte. Noen vinner på klimaendringer, andre taper. Det store usikkerhetsmomentet er matproduksjonen – klarer vi å produsere nok mat i en varmere verden?

Koronapandemien snudde opp ned på det meste nærmest over natta, med fly som ble satt på bakken, stengte skoler, hjemmekontor og andre sterkt regulerende tiltak. Må politikere og myndigheter ta i bruk like sterk lut også med tanke på klimaendringene?

– Ja, koronapandemien har vist oss at godt lederskap gir legitimitet for vanskelige avgjørelser. Følelsen av å være i samme båt og delta i en dugnad er viktig. Derfor kan også tidligere upopulære politiske beslutninger lettere fremmes nå.

Hvilket tiltak bør bli iverksatt først?

– En karbonavgift til fordeling. Det vil si at vi får en avgift på all produksjon og import av fossile drivstoff. En slik karbonavgift fordeles deretter ut til alle borgerne. De med høy inntekt, høyt forbruk og dermed stort karbonfotavtrykk betaler mer enn de får tilbake. De med lavt forbruk og dermed et lite karbonfotavtykk, får mer tilbake enn de betaler inn.

Les også: Livet er en forbruksfest

Alt fra forbud mot engangsplast til vern av myrområder vil kunne bidra til lavere utslipp av klimagasser. Gir den omfattende innsatsen mot klimaendringene grunn til klimaoptimisme?

– Ja, det synes jeg. Det er all grunn til å hilse alle gode tiltak velkommen. De dytter oss i riktig retning.

Hvor viktig blir presidentvalget i USA med tanke på innsatsen mot klimaendringene? Donald Trump har jo vært en bremsekloss i så måte.

– Trump er en katastrofe. Stakkars USA. Stakkars oss. Biden og kompani har svært interessante forslag til nye klimatiltak post Trump. Men kapitalkreftene der borte er sterke, så her må norske USA-venner være kritiske motstemmer.

Trump har vært en katastrofe for klimaet, konstaterer Andrew P. Kroglund. Bildet fra et kullverk i Glenrock i USA. Foto: J. David Ake/NTB scanpix

Hva er hovedutfordringene i den videre klimakampen? Klimafornektende toppolitikere? Befolkningsvekst? Tap av natur? Insektdød? Permafrost som tiner?

– Alt det som her blir nevnt er utfordringer som er reelle. I tillegg kommer diktatorer, autoritære regimer, eliter som raner egen befolkning og skatteparadis.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Verden av i går» av Stefan Zweig.

Hva gjør deg lykkelig?

– Bøker, filmer, Tottenham, familie, venner, natur, hytta, trening og god vin.

Hvem var din barndomshelt?

– Martin Luther King.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg ikke er mer nevenyttig.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Lager god mat, drikker ekstra god og mye vin.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– De fleste gode saker som handler om rettferdighet.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke kunne mer om kjærlighet tidligere i livet.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Min sønn Jonas. Han studerer i København, så vi ses for sjelden.

Les også: Trump om hans advokats 15-årige datter: – Når ble hun så deilig?