Tror fallet fortsetter

– Vi er ikke ute etter å redde bransjen, men å berge den viktige journalistikken, sier Knut Olav Åmås.

 

Hvem: Knut Olav Åmås

Hva: Ledet Mediemangfoldsutvalget som har sett på hvordan statens mediepolitikk kan bidra til kvalitetsjournalistikk og fortsatt mediemangfold i Norge.

Forrige uke leverte du som leder av Mediemangfoldsutvalget anbefalinger for å berge mediebransjen fra fallende lesertall og annonseinntekter. Hvordan synes du anbefalingene har blitt mottatt?

– Vi er ikke ute etter å redde bransjen, men å berge den viktige journalistikken. Den NOU-en er ikke næringspolitikk, men demokratipolitikk. Mottakelsen er intens og allerede pågår det mange diskusjoner, og jeg håper de vil pågå lenge. Det har kommet både positive og avvisende reaksjoner til det meste. Jeg synes kritikerne bør se på helheten i forslagene. Det er en del kritikere som overdriver de negative effektene, for eksempel av å gjøre endringer i pressestøtten.

Hva går disse overdrivelsene ut på?

– For eksempel at det vil gi dramatiske konsekvenser for de meningsbærende avisene. Det vil det ikke med våre forslag. Både Klassekampen og Dagsavisen vil for eksempel komme svært godt ut.

Dere anbefaler en ganske kraftig økning i statlige subsidier til norsk presse ...

– Dette er viktig å korrigere. Det dreier seg ikke om subsidier til norsk presse, men støtte til samfunnsviktig norsk journalistikk i en spesielt kritisk tid. Vi er midt inne i historisk svære kostnadskutt og nedbemanninger. Vi er da bekymret for at viktig og krevende journalistikk skal forsvinne før de bærekraftige forretningsmodellene er på plass. Det er derfor statlig støtte er så viktig.

Har det blitt mindre av den krevende journalistikken i Norge de siste årene?

– Ja, det ser ut som det er i ferd med å oppstå en del blindsoner når det gjelder enkelte temaer. Jeg hører politikere som sier de slipper lettere unna enn før når det gjelder kritiske spørsmål. Den journalistikken som krever mange kilder og arbeid over tid er mye vanskeligere å prioritere. Det gjelder ikke bare gravejournalistikk, men ressurskrevende journalistikk generelt. Den som retter seg mot næringslivet, forvaltningen og det politiske systemet.

Når spår du at bunnen er nådd når det gjelder inntektsfall og nedbemanning i mediene?

– Jeg tror svekkelsen vil fortsette i flere år framover. Det er bra at den digitale brukerbetalingen øker, men det monner ikke i forhold til det kraftige fallet i annonseomsetning, både på papir og digitalt.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Kan jeg bare nevne én bok? Virginia Woolfs «Orlando» er en magisk, fabelaktig bok fra 1920-tallet om en person som lever i 300–400 år og som skifter både kjønn, identitet og livet underveis. Det er en utrolig bok, som også ble til en like magisk film for 25 år siden.

Hvem var din barndomshelt?

– Der vil jeg nevne min mor, som var lokalpolitiker i Hardanger og brukte mye av fritiden sin for Arbeiderpartiet i kommunestyret, og samtidig var sjef på samvirkelaget og oppi alt dette holdt familien sammen, og som gjennom sin snillhet sørget for en god oppvekst.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Disse spørsmålene er stadig vanskeligere ... Jeg tar det trygge fremfor en eller annen politisk eller historisk helt og sier min kjæreste Knut. Knut kan jeg aldri bruke nok tid sammen med.