Toten på alvor

Benedikte Narum (35)

Artist

Spiller på John Dee i morgen med søskentrioen Narum, aktuelle med sitt tredje album.

«Sol og regn og ælt», det tredje albumet til Narum, kom ut sist uke til gode kritikker. Hvordan føles det?

- Jeg blir veldig glad når andre liker det vi driver med. Det er ikke noe en kan ta for gitt.

Med Narum har dere fått
 honnør for å ta tilbake Toten-dialekten?

- Det er hyggelig, jeg har ikke sett sånn på det selv. Sangene våre har ofte melankolske og alvorlige tekster. Totningen blir gjerne framstilt som en naiv bonde som kommer til byen. Da tenker jeg det er fint at det går an å bruke Toten-dialekten til noe alvorlig også.

Dere er blitt beskrevet som «The Band møter Prøysen». Er det mulig for en artist som synger på Toten-dialekt å slippe unna Prøysens skygge?

- Kommer du fra Mjøsområdet, bærer du Prøysen med deg hele livet. For meg har det vært en del av barndommen å synge Prøysen. Og det er helt fint. Det er ikke noe jeg vil slippe unna. Jeg har sunget mye Prøysen, men ikke på plate ennå.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Vera Henriksens Sigrid-trilogi, om det oppdiktede barnebarnet til Egil Skallagrimsson. Hun får historien til å bli levende, uten at det blir for mye fantasi. De tre bøkene har jeg lest mange ganger. («Sølvhammaren» 1961, «Jærtegn» 1962, «Helgekongen» 1963). Jeg er veldig interessert i historie og historiske romaner. Jeg så nettopp den nye filmen om Christian VII («En kongelig affære»), da måtte jeg gå rett tilbake til bokhylla og lese Per Olov Enquists bok om Christian VII om igjen.

Hva gjør deg lykkelig?

- Det varierer: Ha god tid med familien min. Oppleve naturen. Gå på sopptur er jeg veldig glad i. Jeg har vært ute og sett, men det virker som det var mer sopp i fjor.

Ja, jeg var ute og så etter kantarell i helgen, men jeg fant nesten ingenting! Kanskje det er bare i Oslo.

- Der blir det vel fort plukket tomt. Det gjelder å finne seg sitt eget kantarellsted.

«Je veit et stelle/med masse kantarelle‘»! Hvem var din barndomshelt?

- Jeg drev mye med hest som barn, da så jeg opp til de som var større enn meg og flinkere til å ri. Jeg pleier se opp til de som er gode til noe, og prøve å bli som dem.

Du så ikke opp til storebrødrene dine, altså? (Narum består av søsknene Benedikte, Lars Christian og Jon Anders Narum)

- Tja, de var vel ikke helter, akkurat!

Hva misliker du mest med deg selv?

- Jeg har for mye på gang. Jeg har så mange baller i lufta at jeg får problemer med konsentrasjonen. Det er så jeg nesten ikke klarer å fullføre setninger.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- Jeg er ikke en veldig politisk person, men jeg kunne gått i tog mot rasisme.

Er det noe du angrer på?

- Nei. Det er ingen vits i å angre. Det er bare å tenke framover.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Musikkprofessor Jon Roar Bjørkvold. Jeg har vært på et par foredrag med ham, han er karismatisk og sier mye morsomt og interessant. Han ville det vært ålreit å stå fast i heisen med, tror jeg.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no