Tenåringsbabyene

Psykolog og forfatter Line Marie Warholm vil at tenåringsforeldre skal lære seg å slippe taket. Også fordi hun sliter med det selv.

Hvem: Line Marie Warholm (39)

Hva: Psykologspesialist og forfatter av boka «Kule kids og foreldre som strever med å slippe taket».

Hvorfor: Skrev i en kronikk i Aftenposten at mange foreldre forholder seg til tenåringene sine som de var babyer.

Noen behandler tenåringene sine som babyer. Det må du utdype.

– Foreldre i dag er veldig tett på tenåringene sine. Det skal man jo helt i starten, når de er små, men noen foreldre slutter liksom ikke helt med det, selv når barna har blitt til ungdommer.

Har du et eksempel på det?

– De som er med på alle fritidsaktiviteter. De stiller ikke bare opp på fotballkampene, de ser også på alle treningene.

Les også: Tenåringer trenger ikke «kule» foreldre. De trenger noen som tør å være litt kjipe og autoritære

Hva gjør det med ungdommen, tror du?

– Det er veldig slitsomt bli sett på hele tida. Dagens ungdom føler på et sterkt press på hvem de skal være og bli, og det tror jeg henger sammen med at de blir sentrum i foreldrenes liv.

Åh, det kjenner jeg meg igjen i. Jeg ble fortalt at jeg var så unik og kunne få til hva jeg ville.

– Nettopp! Og hvordan var det?

Vel, jeg ble fort skuffa over meg selv.

Ikke sant. Så mange foreldre sier til barna at de kan bli best i det de liker å gjøre. Men det går jo ikke. Halvparten av befolkningen må jo befinne seg et sted under snittet.

Å være for snill går vel utover foreldrene også?

– Jeg ser jo i privatpraksisen min at mange kommer og er utbrente. Det er ikke arbeidslivet som sliter dem ut, men familielivet. Å dra på jobb er litt som å ha fri. Ofte kommer det av en perfeksjonskultur som nesten ingen klarer å leve opp til. Jeg kaller dem for «foreldremafiaen», de som har barna sine som hobby.

Hvorfor har det blitt sånn, da?

– Vi kan så mye. Om barn og barneoppdragelse, hvordan gjøre ting på den rette måten. Så vi gjør for mye av det som er bra. Vi har blitt for flinke, for vi har så høye ønsker for barna våre.

Så foreldre burde gjøre flere feil?

– Ja, på en måte. Mange foreldre har svært høye forventninger til seg selv. Særlig vanskelig er det å være utålmodig og bli sint. En pasient av meg fortalte at hun følte seg så grusom for at hun ble sint på datteren sin. Jeg spurte hva som hadde skjedd, og hun fortalte at datteren stjal den nye og dyre blusen hennes og ødela den på fest. Da svarte jeg bare: Men – da skjønner jeg jo godt at du ble sint! Det er viktig at barna våre møter foreldre som er genuine i kontakten og viser ekte følelser. Hva lærer vi dem hvis vi ikke viser dem hva vi føler når de tråkker over grensene våre?

Les også: «De fikk valget mellom å være lojal mot byråkratiet eller finne seg en ny jobb»

Mange har sikkert tenåringer som skal flytte hjemmefra til høsten. Hva er viktig å tenke på da?

– Man må la barna få lov å gå på trynet og gjøre sine egne feil. Hvis man gir penger eller hjelper til altfor mye etter de flytter hjemmefra, da må man spørre seg selv når man gjør unge voksne en bjørnetjeneste.

Jeg kjenner folk i tjue-åra som får husleia si spandert av foreldrene..

– Ja, mange opplever at unge voksne har høye forventninger til hva foreldrene skal hjelpe dem med, og mange strever med å sette grenser. Mange sier at de ikke flytter hjemmefra fordi de ikke kommer inn på boligmarkedet, men hva skjedde med å bo i kollektiv? Er vi virkelig der at man ikke kan flytte før man har råd til egen bolig?

Du skriver om å slippe taket som forelder. Hvordan gjør man det?

– Det handler både om det følelsesmessige og det praktiske. La ungdommen prøve selv, ikke hjelp til så mye, la dem stå i ting. Det er ubehagelig for oss å se at barna har det ubehagelig, men vi må holde ut det ubehaget, sånn blir barna mer robuste.

Shit, mamma burde lese dette intervjuet! Men – har du tenåringer?

– Jeg har en på fem, en på fjorten og er bonusmamma til en på seksten og atten.

Oi, det er en gjeng ja! Lever du etter egne regler?

– Jeg synes det er vanskelig å sette grenser og å se at barna mine opplever skuffelse. Så jeg jobber kontinuerlig med det.

Les også: Overlege urolig for smitte under fadderuken

Over til noen faste spørmål, Line. Hvem var din barndomshelt?

A-ha! Jeg var barn på 80-tallet.

Hva misliker du mest ved deg selv?

At jeg er en forelder som strever med å slippe taket!

Hva gjør du når du skeier ut?

Bestiller sushi i stedet for å lage middag.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

Statsministeren. Da hadde jeg hatt god tid til å forklare hvorfor det er så viktig at Staten gir tilstrekkelig økonomisk støtte til de omfattende videreutdanningene innen psykoanalyse og psykodynamisk terapi. For at behandlingen pasientene får i psykisk helsevern skal være god nok, må en stor nok gruppe fagfolk få mulighet til å fordype seg og drive det teoretiske grunnlaget for forskningen videre.